Gå til hovedinnhold

Marine bevaringsområder: Dette skal til for at de funker


tare og bølger

Forskerne gikk blant annet gjennom en rekke forskningsstudier fra Nord-Atlanteren og norske nærområder. I dette området er det stor variasjon i hvor strengt de er regulert og derfor også hvor godt de fungerer. 

Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Forskning fra hele verden viser at marine bevaringsområder fungerer, men bare når de er skikkelig beskyttet.

Havet kan reparere seg selv – hvis vi lar det.

Dette er konklusjonen til havforskerne ved Havforskningsinstituttet og SALT etter at de har undersøkt effektene av marine bevaringsområder globalt.

– Det blir gjennomgående flere og større fisk i bevaringsområder, samtidig som naturmangfoldet styrker seg, sier havforsker Alf Ring Kleiven.

Disse positive effektene er uavhengig av om det er i tropene eller i tempererte områder, så vel som nært eller fjernt fra der det bor mye mennesker.

Viktig å regulere fiske

Forskerne fant store forskjeller i effekter mellom fullt og delvis beskyttede bevaringsområder.

– Hvor godt bevaringsområdet er beskyttet mot fiske er avgjørende for hvor god effekt man får, sier Kleiven. 

I fullt beskyttede områder er det blant annet forbudt med fiske.

Delvis beskyttede områder er et vidt begrep som kan omfatte områder som både har strenge og liberale reguleringer på fiske. I bevaringsområder der fiske ikke er strengt regulert er det ifølge forskningen liten sjanse for å kunne spore positive effekter. 

Fiskerier kan ha nytte av marine bevaringsområder

Når områder blir stengt for fiske, så kan det være nærliggende å forvente at fiskeriene vil bli skadelidende.

– Det er betydelig mer dokumentasjon på at fiskeriene kan ha en fordel av marine bevaringsområder i et langtidsperspektiv. De er jo avhengige av at havet er produktivt, fortsetter Kleiven. 

Flere og større fisk kan smitte over til omkringliggende områder der det fiskes. Dette kan skje i form av utvandrende voksen fisk eller drift av egg og larver.

– Fiskere har en tendens til å fiske nærme grensen til marine bevaringsområder da fangstene ofte er større der, forteller Kleiven.  

bevaringsområder illustrasjon
Forskerne har gjennomgått kunnskapsstatus om effekter både innenfor bevaringsområder og i omkringliggende områder. (Illustrasjon: SALT).

Begrenset med forskning fra Norge

Forskerne gikk blant annet gjennom en rekke forskningsstudier fra Nord-Atlanteren og norske nærområder. I dette området er det stor variasjon i hvor strengt de er regulert og derfor også hvor godt de fungerer. 

– Vi fant ingen forskning som evaluerte effektene av marine verneområder i Norge. Men basert på internasjonal forskning er liten grunn til å forvente positive økosystemeffekter i de norske marine verneområdene, sier Kleiven og utdyper: 

– Da må det først bli innført betydelig strengere restriksjoner på fiske enn i dag. 
I litteraturstudien påpeker forskerne at norsk marin verneplan ikke er faglig oppdatert. 

De anbefaler at marin verneplan revideres hvis Norge skal oppnå effektive marine bevaringsområder. 
 

Referanse:

Alf Ring Kleiven, Helene Skjeie Thorstensen, Kjell Magnus Norderhaug, Gro van der Meeren, Katherine Mary Dunlop, Susanna Huneide Thorbjørnsen, Albert Fernández Chacón, Terje van der Meeren, Even Moland, Mette Skern-Mauritzen, Lis Lindal Jørgensen, Marthe Larsen Haarr (2024) Hvor godt fungerer marine bevaringsområder? En litteraturstudie. (SALT Rapport nr 1090 M-2888|2024) SALT. https://salt.nu/assets/projects/mpasyntese_review_10.12.2024_final2-1738059471.pdf