Samarbeider for å løse luseproblemene på Vestlandet

Det nye prosjektet har fått navnet “Fra rød til grønn kyst 2.0” og er en fortsettelse av “Fra rød til grønn kyst” som ble avsluttet i fjor.  

Målet med prosjektet er å bidra med mulige løsninger som kan redusere problemene med lakselus. Vestlandet er i dag farget rødt i myndighetene sitt Trafikklyssystem. Det innebærer at oppdretterne i området har blitt pålagt å redusere produksjonen av laks, og de kan få nye pålegg ved neste fargelegging i 2026 dersom forholdene ikke forbedres.

– Vi skal prøve å finne tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig næring. Vi ser etter løsninger som både kan gi mindre påvirkning på miljøet og bedre fiskehelse enn det som er situasjonen i dag, sier havforsker Anne D. Sandvik.

I tillegg til løsninger på de biologiske problemstillingene, må også regelverket tilpasses eventuelle nye produksjonsløsninger. Her vil den kommende Havbruksmeldingen fra Regjeringen bli viktig.

Løsningen på luseproblemet har forskerne tro på å finne, og når den er på plass sikter de enda høyere:

– Det endelige målet er å bidra i en prosess som fører til tiltak som får kysten fra rødt til grønt i Trafikklyssystemet, og ikke minst at løsningen skal bidra til bærekraftig oppdrett i fremtiden, sier hun.  

Dersom Vestlandet etter hvert havner i “grønt”, medfører det at oppdretterne får mulighet til å øke produksjonen.

– Ved økt produksjon øker imidlertid muligheten for negativ påvirkning. Derfor er det viktig å ta høyde for akkurat dette allerede nå, ellers kan det fort oppstå nye problemer, sier Sandvik.

Hva er en lakselus?

Lakselus er en liten parasitt som lever naturlig i havområdene våre.  

I starten av livet blir lusene fraktet rundt med vannstrømmen over store områder. Når den har vokst nok, fester den seg på laksefisk som laks og sjøørret, og lever av å spise på fiskehuden.

Etter at oppdrettsnæringen har vokst seg stor, og gitt lakselusen mange flere verter å feste seg på, skaper lakselus i dag problemer for både oppdrettslaks og villaks – men også for sjøørret og sjørøye.

– Dersom en fisk angripes av mange lus, kan den få store sår som i verste fall kan medføre at fisken dør, sier Sandvik.  

Oppdrettsfisk blir behandlet mot lakselus, og for deres del er det selve behandlingen som kan være problematisk.  

– Det kan være en tøff behandling for fisken og den risikerer å bli skadet. En del oppdrettsfisk dør som følge av disse skadene, sier Sandvik.

I tillegg er det problemstillinger rundt bruk av rensefisk i oppdrettsanlegg.

– Disse spiser lus av laksen, men de har svært høy dødelighet, sier hun.

Skal teste effekten av ulike lusereduserende tiltak

I “Fra rød til grønn kyst 2.0” skal Havforskningsinstituttet simulere spredning av lus mellom oppdrettslokaliteter og fra oppdrett til vill laksefisk.

Disse modellene brukes i dag i overvåkingen av lakselus på vill laksefisk, og viser hvor lusene driver etter at de kommer ut fra oppdrettsanleggene.

Simuleringene vil først bli gjort basert på historiske data om produksjon av laksefisk og mengde lakselus i anleggene.

Oppdrettsaktørene som er med i prosjektet skal bidra med data om planlagt produksjon, inklusive innfasing av lusereduserende tiltak som stor smolt, luseskjørt, dypdrift eller lukkede anlegg.  

Basert på disse planene skal forskerne gjennomføre testing av ulike scenario sammen med Veterinærinstituttet.  

– I disse testene skal vi se på hvor mye ulike tiltak betyr for lusedynamikken og smittepresset i området, og forhåpentligvis vil de gi oss gode løsninger, sier Sandvik.

Samtidig skal SINTEF se på valg av teknologi med tanke på at ulike lokaliteter trenger ulike løsninger, og Universitetet i Stavanger skal analysere lønnsomhet ved ulike drifts- og teknologivalg.

Til slutt vil alle resultatene fra prosjektet bli vurdert samlet av alle prosjektpartnerne.

– Det skal gjøres en samlet vurdering av om tiltakene vi ser på i prosjektet er tilstrekkelige med tanke på å redusere problemene med lus, sier Sandvik.  

Prosjektpartnerne kommer til å vurdere både smittespredning mellom anlegg og påvirkning på vill laksefisk, og eventuelt hvilke endringer som må til for å oppnå målet om «grønn kyst».   

Om prosjektet

I første prosjekt deltok Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Stavanger, på oppdrag fra Vestland Fylkeskommune. Også Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Region Nordhordland IKS, Vestland fylkeskommune og oppdrettere i regionen deltok. I det nye prosjektet fortsetter de samme aktørene, men nå er også SINTEF med.  

Prosjektet er finansiert med 2 millioner kroner fra Vestland Fylkeskommune, to millioner fra akvakulturnæringen og en halv million egeninnsats fra deltagende aktører.

Prosjektet skal sluttføres i år.