Gå til hovedinnhold

Blekksprut-detektiver: Dette ser de etter


Havforsker løfter blekksprutens armer med en pinsett. Det står et mikroskop ved siden av.

Caroline Aas Tranang løfter blekksprutens armer og studerer dem nøye. 

Fotograf: Vibeke Lund Opdal / Havforskningsinstituttet

Liker du mysterier? Det gjør i alle fall disse havforskerne. Med lupe, pinsett og en god dose konsentrasjon skal de lære å skille blekksprutene fra hverandre.

For blant havforskere er Blekkulf aldri bare Blekkulf. Det finnes minst 29 ulike blekkspruter i norske farvann, og vi må vite hvilken vi har fått i fangsten.

Bak et mikroskop står en liten gjeng i dyp konsentrasjon. En lys slimete sak ligger med ti spredte armer, som undersøkes nøye gjennom linsa.

– Nå teller vi hvor mange rader med sugekopper blekkspruten har på hver arm, forklarer marinbiolog Caroline Aas Tranang, mens ho nøye løfter den ene armen etter den andre, og den tredje, og den fjerde.

HI har jevnlig egne interne kurs for å sørge for at kompetansen vår er oppdatert når vi legger ut på tokt. Tranang har mange tokttimer på samvittigheten, og der er en av oppgavene hennes å identifisere de ulike artene som dukker opp i trålen.

Øynene er festet på blekkspruten foran henne.

– Kappen ligger bak blekksprutens hode. Nå skal jeg løfte denne og undersøker hva blekkspruten har inni kappehulen.

Les mer: Ny blekksprut i Barentshavet

Ruperts nøkkelknippe

Å artsidentifisere fangsten på tokt korrekt er en viktig del av arbeidet som gjøres om bord. Det danner ikke bare datagrunnlaget for analyser av artsmangfold, artens utbredelse og bestandsstørrelse, men også for bestandsutvikling over tid og dermed eventuelt nødvendige forvaltningstiltak.

Rupert Wienerroither er en av HIs absolutte racere på artsidentifisering. Han deler sin kunnskap gjennom å kombinere teoretisk innsikt med sin erfaring. Han har utviklet flere såkalte «nøkler», som brukes for å identifisere ulike arter - blant annet blekksprut.

Havforsker Rupert Wienerroither
Havforsker Rupert Wienerroither er ansvarlig for kurset. Han gir gjerne elevene noen gode råd på veien for å komme frem til riktig blekksprut. 

– Nøklene går ut på å finne ut om blekkspruten har - eller ikke har - visse kjennetegn, som for eksempel antall armer og formen på kappen. Da vet du om det er en åttearmet blekksprut, en kalmar, en akkar eller en stuttblekksprut, sier han og fortsetter:

– Det tar deg videre til neste steg som antall rader sugekopper på armene eller om den har lysorganer i kappehulen. Som igjen tar deg videre til neste steg. Når en nøkkelegenskap er fastslått, går man videre til neste, og så neste, til man kommer til riktig art. Forhåpentligvis da, sier Wienerroither med et smil.

Les mer: Blekksprutarter får norske navn

Under «skjørtet»

Kjennetegnene blir etter hvert vanskeligere og vanskeligere å få øye på. Da må både mikroskop og pinsett tas i bruk.

– Når man skal begynne å se etter bitte små kjennetegn, som er under og inne i kappehulen til blekkspruten og ikke så lette å kjenne igjen, blir det litt verre. Men vi kommer til bunns i det, forteller Trygve Strømsnes, som deltar på kurset.

Til vanlig jobber Strømsnes med mikrobiologi og studerer bakterier, altså ganske mye mindre organismer enn blekksprut.

– Det er første gang jeg går i dybden på større arter, så det har vært veldig lærerikt. Det gjør meg jo til en sterkere ressurs for HI, slik at jeg kan brukes til flere oppgaver, for eksempel på tokt, sier han.

Han og kollegaen studerer blekkspruten nøye, før de konkluderer med at dette er en Bathypolypus arcticus, en åttearmet blekksprut med to rader sugekopper langs armene og en eggformet kappe.


Les mer: Slik får du akkar på stang

Også Caroline Aas Tranangs lag løste sitt blekksprut-mysterium.

– Vi konkluderte med at dette var en krokarmakkar, faktisk fordi den hadde kroker på både armene og tentaklene. Det avslørte den. Hadde den ikke hatt kroker på armene, hadde det vært en krokakkar, forklarer marinbiologen.