Tema: Blekksprut – Cephalopoda

Den vitenskapelige betegnelsen for blekksprut er «Cephalopoda». Det er gresk og betyr hodeføttinger som refererer til at føttene (dvs. armene) sitter direkte på hodet. Blekksprut er en ren marin dyregruppe med rundt 800 arter. De finnes i alle verdenshav, artsmangfoldet er høyest rundt ekvator og minker mot polene.

De fleste av dagens blekksprutarter har stort sett bare en bløt kropp uten ytre harde deler, men kan ha et indre skall som stiver av kroppen og regulerer oppdrift. Det skilles mellom åtte- og tiarmete blekksprut. Tiarmete blekksprut har i tillegg til åtte armer, to tentakler som ofte er lengre og tynnere enn armene. Tentaklene er modifiserte armer, kan strekkes betydelig og trekkes sammen, på spissene er det sugekopper og/eller kroker og de brukes til fangst av byttedyr.

I norske farvann finner vi minst 28 blekksprutarter, disse kan deles inn i seks hovedgrupper (artene i fet skrift er vanlige, mens de som er understreket er svært sjeldne):

• KALMARER (orden Myopsida): tiarmete blekksprut med torpedoformet kappe, lange finner ift. kappelengde, øyne dekket av hornhinne. 
  Tre arter i norske farvann: spisskalmar (Alloteuthis media), stripekalmar (Loligo forbesii) og sørkalmar (Loligo vulgaris). 

• AKKARER (orden Oegopsida): tiarmete blekksprut med torpedoformet kappe, korte finner ift. kappelengde, øyne uten hornhinne og dermed linse i åpen kontakt med sjøvann. 
  Sju arter i norske farvann: kjempeblekksprut (Architeuthis dux), kortakkar (Brachioteuthis riisei), krokarmakkar (Gonatus fabricii), stakkakkar (Histioteuthis reversa), kortfinneakkar (Illex coindetii), storakkar (Todarodes sagittatus) og småakkar (Todaropsis eblanae).

• STUTTBLEKKSPRUTER (familien Sepiolidae): tiarmete blekksprut med rund kappe og runde finner, småvokste arter. 
  Ti arter i norske farvann: Adinaefiola ligulata, Adinaefiola pfefferi, Rondeletiola minor, Sepietta neglecta, Sepietta oweniana, Sepiola atlantica, Sepiola tridens, Rossia macrosoma, Rossia moelleri og Rossia palpebrosa.

• SEPIABLEKKSPRUTER (familien Sepiidae): tiarmet blekkprut med oval kappe, lange, smale finner og forkalket indre skall. 
  Fager sepiablekksprut (Rhombosepion elegans) er den eneste arten som er påvist i norske farvann.

Sepiaskall (også kalt for hvalsprø) som ofte finnes skylt opp på land, stammer fra sepiablekksprut (Sepia officinalis), en art som ikke er påvist i norske farvann. Sepiablekksprut finnes lenger sør og vest i Nordsjøen og blir mye større (49 cm kappelengde) enn fager sepiablekksprut (9 cm kappelengde). Etter at dyrene dør, kan skallene drive langt og lenge med havstrømmen.

• ÅTTEARMETE BLEKKSPRUT (suborden Incirrata): uten finner på kappen. 
  Seks arter i norske farvann: dypblekkspruter Bathypolypus arcticus, Bathypolypus bairdii og Bathypolypus pugniger, eledoneblekksprut (Eledone cirrhosa), halifronblekksprut (Haliphron atlanticus) og Muusoctopus aegir, en blekkfri-sprutart som ble beskrevet i 2023.

• DUMBOBLEKKSPRUTER (suborden Cirrata): åttearmete blekksprut med finner på kappen. 
  Dette er dyphavsarter med bløt, manetlignende kropp. Dumboblekksprut (Cirroteuthis muelleri) er den eneste arten som er påvist i norske farvann.