Gå til hovedinnhold

Lakseinnsiget i Etneelva 2024: Hunnfisken sviktet


foto av en fisk som holdes av tohender, oppi en duk

Slik ser en ung hannlaks ut. Denne gikk opp i Etneelva for å gyte i 2020, og avla vitale mål i feltstasjonen vår på veien.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen

Machofest i elva gir få lakseegg.

I fjor sommer ble mange norske elver stengt for laksefiske fordi laksen uteble. Det gjør også at den nasjonale fangststatistikken for i fjor ikke nødvendigvis forteller hele bildet av tilstanden.

I Etneelva registrerer Havforskningsinstituttet all oppvandrende fisk ved hjelp av en fiskefelle. Statistikken er upåvirket av fangstreguleringer og annen "støy".

Fjorårets resultater er nå oppsummert i en ny rapport.

Ble bedre enn fryktet. Men...

Også i Etne så forskerne tidlig tegn til krise. Men utover sesongen ble oppgangen bedre enn fryktet – i alle fall på overflaten.

– Totalt sett endte vi på omtrent 1500 lakser. Det er litt under middels for Etne i rent antall, sier Alison Harvey, prosjektleder for feltstasjonen i Etne.

– Problemet er bare at om lag 1000 av disse var énsjøvinterfisker, altså fisker som kom tilbake etter bare ett år i sjøen. Disse smålaksene er først og fremst unge hanner som ikke bidrar med lakseegg i elva, forklarer hun.

Det er hunnene som betyr noe

Hos laksen er det hunnene som er av størst betydning for å sikre kommende generasjoner. Hannene kan gå på omgang.

Når det gjelder den større laksen, ble faktisk 2024 ganske lik bunnåret 2014. Det vanlige er en overvekt av større laks. Se graf fra rapporten:

stolpediagram
Størrelsesfordeling av villaks fra 2013 til 2024. Smålaks < 3 kg, mellomlaks 3-7 kg og storlaks > 7 kg.

Forskningsteamet i Etne har derfor ikke troen på allverdens gytesuksess i 2024. Men det vil ta flere år før vi ser resultatene. Først når fisken blir klar til å svømme ut av elva som smolt.

Flere gode år kan gjøre opp for ett dårlig

– I mellomtiden kan vi håpe på noen gode år som kan viske ut effektene av ett dårlig år, sier forskningstekniker og driftsleder i Etne, Per Tommy Fjeldheim.

Han leser skjellprøvene fra fisken i Etne og kjenner laksebestanden som sin egen familie.

Siden det kom mange énsjøvinter hanner i 2024, skulle det teoretisk sett være en god dose hunner fra samme årgang igjen i sjøen.

foto av person som sitter i et rom
I sommerhalvåret er teamet som røkter fiskefella i Etne på standby. Per Tommy Fjeldheim følger med på live-overføringen fra fangstkammeret. (Arkivfoto: Erlend A. Lorentzen / HI)

Hunnene ble igjen i havet – et svært farlig sted

Vi kan derfor håpe disse kommer tallrike til elva som toåringer i år.

– Men vi har sett en tendens de siste årene på at noe skjer med fisken i havet mellom det første og det andre året. Havet er et farlig sted, og siden 2019 har det blitt enda farligere. Uvisst hvorfor, sier Fjeldheim.

Så langt har ikke forskerne klart å forklare "laksesvinnet" med mattilgang i havet eller andre faktorer vi har statistikk for.

De undersøker flere mulige forklaringer.

Sjøørreten i Etne har gjort det stadig bedre

Når det gjelder sjøørretbestanden i Etneelva, har den vært svakt stigende siden forskerne først begynte registreringene i 2013. 

Sjøørreten har vært fredet for fangst i elva siden 2017, med et begrenset fiske i 2024.

– Fredningen har trolig bidratt til at bestanden har økt, i tillegg til at to svært gode årsklasser i 2018 og 2019 løftet bestanden.

Bedre overlevelse i fjorden

– Siden 2018 har vi også sett svært mye bedre overlevelse hos sjøørreten i fjorden. Dette  et tema vi også kommer til å undersøke nærmere ved å sammenligne med variasjoner i mattilgang, sjøtemperatur og lakselus, sier Alison Harvey.

Mer tall og fakta i den vitenskapelige rapporten under.

Referanse

Alison Harvey, Kaja Christine Andersen, Per Tommy Fjeldheim, Kjell Rong Utne, Kevin Glover og Øystein Skaala. Årsrapport fra Fjord- og elvelaboratoriet i Etne 2024. Rapport fra havforskningen 2025-20