Oslofjorden: Denne fisken var det 2227 tonn av

Toktet gikk i desember 2024 med forskningsfartøyet "Prinsesse Ingrid Alexandra" – fra bryggekanten på selveste Aker brygge, ut Oslofjorden og helt inn igjen i Bunnefjorden eller "Oslofjordens blindtarm".

De fant det de lette etter. Nemlig brisling i "høye tettheter" fra kaffe latte-drikkingens episenter og helt ut til Hvaler. (Se de tekniske resultatene i toktrapporten.)

Står bra til med "høytsvømmende" fisker

– Oslofjorden har et dårlig rykte, som trolig er berettiget når det kommer til bunnfisk. Men for de pelagiske fiskeartene som beiter i frie vannmasser, er situasjonen god, sier havforsker Florian Berg.

Han ledet toktet, som er en oppfølging av tilsvarende tokt i 2018 og 2022.

På bakgrunn av funnene fra ekkolodd og trål, har forskerne beregnet at det var rundt 2227 tonn brisling i Oslofjorden i desember.

Ikke et problematisk uttak

Til sammenligning ble det fisket 663 tonn i 2024, og 917 tonn i 2023.

– Brislingen er en kortlevd art som blir fort kjønnsmoden. I seg selv er ikke et slikt uttak problematisk i forhold til den beregnede totalmengden, sier Florian Berg.

Fangstene kan sammenlignes med de fra Sognefjorden de siste årene, og forskerne anser dem for å være bærekraftige.

Både Oslo-brisling og havbrisling

Men forskerne tok også DNA-prøver av fisken på ulike steder i fjorden. I tillegg har de tidligere analysert prøver fra fiskeriet. Prøvene viser at brislingen tilhører to ulike genetiske bestander.

– Innenfor Drøbaksundet var all brislingen kystbrisling. Utenfor, der fiskeriet foregår, finner vi både kystbrisling og havbrisling om hverandre, sier Berg.

Det betyr at også den stedegne brislingen blir fanget, selv om kvoten har som utgangspunkt at brislingen i fangstene fra Oslofjorden tilhører havbrislingbestanden.

– Det er nok ikke et stort problem, siden det ikke foregår fiske i indre del av fjorden. Det er likevel viktig å være klar over at fiskeriet skjer på to bestander og følge med på utviklingen, sier forskeren.

Brislingens sørlige slektning har også slått seg ned

Forskerne har også funnet et mer eller mindre fast innslag av brislingens fetter fra Syden – ansjosen. (Til forveksling med hermetisert brisling i lake – ofte markedsført som "ansjos".)

De anslår at det er ca. 129 tonn ansjos i Oslofjorden.

– Det ser ut til å bli mer og mer ansjos, både i Oslofjorden og i Nordsjøen. Dette kan henge sammen med varmere sjøtemperatur, sier forskeren.

De fant dem bare i grunne, trafikkerte områder i indre deler av fjorden. Der er det vanskelig å tråle.

– Derfor har vi ikke nok biologiske prøver som forteller oss mer om ansjosen, slik som alderssammensetning. Men vi håper å lære mer om den på fremtidige tokt, sier han.

Bunnefjorden huser en spesiell sild

I tillegg var det en sildestamme inne i Bunnefjorden, med sild i flere aldersgrupper – helt opptil 12 år.

– Genetisk tilhører de en populasjon som vi antar finnes langs Skagerrakkysten. Men fysisk var de langt tynnere enn annen slik sild. Derfor er det nærliggende å tro at de for det meste holder seg for seg selv der inne, sier Florian Berg.

Forskerne anslår at det er rundt 1000 tonn sild i Oslofjorden.

Vil komme tilbake med hjelpefartøy

Etter planen gjør forskerne retur til Oslofjorden kommende vinter, for å kjøre samme undersøkelse.

Da vil de ha med seg en av HIs fjernstyrte farkoster. Disse er utstyrt med like gode vitenskapelig ekkolodd som forskningsskipene. De kan komme til i trangere og grunnere områder, og skremmer fisken i mindre grad.

– Tanken er at "Frigg" eller "Frida" som de heter, skal gjøre ekkolodd-jobben, slik at forskningsfartøyet "Prinsesse Ingrid Alexandra" kan fokusere på tråling og prøvetaking, sier Florian Berg.

(Les også: Brislingferden i Hardanger ble fjernstyrt fra Bergen)

– Med det som eneste oppgave, kan det være vi får sikret flere prøver fra indre deler av fjorden, avslutter han.

Les den vitenskapelige toktrapporten under:

Referanse

Florian Berg og Cecilie Kvamme, Brislingtokt Oslofjorden 2024 med FF Prinsesse Ingrid Alexandra, Toktrapport 2025-5