Pigghåtokt - Toktrapport nr. 19 - 2021

Sammendrag

Pigghå er en datafattig og rødlistet art som historisk har gitt grunnlag for et stort fiskeri med årlige landinger på mer enn 40 000 tonn i mer enn 40 år. Etter langvarig overfiske og etterfølgende bestandssammenbrudd har det nå i en del år vært tegn til vekst i bestanden. Måløy videregående skole ogh Havforsninginstituttet har fra 2021 et femårig samarbeid om ressurstokt på pigghå der skolen stiller med båt og mannskap, mens Havforskningsinstituttet står for det vitenskapelige opplegget. Etter denne tiden vil videre samarbeids vurderes på nytt. 

Litt om foreløbige resultater: Det ble totalt tatt 287 stasjoner under toktet, hvorav 280 var vellykkede. Den mest tallrike arten som gikk på lina var pigghå (954 individer), etterfulgt av hågjel (604 individer), brosme (182 individer) og svarthå (177 individer). Totalt fikk vi 21 ulike arter om bord, hvorav halvparten forekom svært sjelden (< 6 individer av arten registrert på hele toktet) (se tabell 2).  Totalt fikk vi pigghå på 96 av 280 vellykkede stasjoner, som tilsvarer 34 % av stasjonene (Figur 4). Forekomsten var imidlertid høyere sør for Måløy (43 %) sammenlignet med nord for Måløy (20 %), og så mye som 88 % av pigghåene ble tatt på den sørlige delen (Figur 2 og 5). Den aller største enkeltfangsten var på 74 individer, og ble tatt på 48 meters dyp utenfor Værlandet (61°19.8 N, 4°35.1 Ø). Da satt det pigghå på nær halvparten av alle egnede krok.

På lang sikt er formålet med toktserien å etablere en bestandsindeks for pigghå basert på fangstrater i standardiserte årlige survey. Toktet samler også inn informasjon om sammensetning av bestanden for å ytterligere underbygge bestandsanalysen.