Anbefalt kvote = avtalt kvote når det gjelder makrellstørje.
Publisert: 22.12.2022
Avtalt kvote 2023: Det ble enighet i den Internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT) i november 2022, om en ny forvaltningsstrategi (MS) for både østlig og vestlig makrellstørje.
I henhold til denne nye forvaltningsstrategien er totalkvoten for makrellstørje i det østlige Atlanterhavet og Middelhavet satt til 40 570 tonn for hvert av de tre neste årene (2023–2025).
Totalkvoten for makrellstørje i det vestlige Atlanterhavet er satt til 2 726 tonn for årene 2023–2025.
Den norske kvoten for østlig makrellstørje vil totalt utgjøre 383 tonn i 2023.
Den nye avtalte forvaltningsstrategien (MS) for østlig og vestlig makrellstørje er resultatet av et årelangt samarbeid mellom forskere i vitenskapskomiteen (SCRS) og forvaltere fra en rekke nasjoner i ICCAT.
Fiskedødeligheten (F) for bestanden har vært lav for både ung og voksen makrellstørje de siste 10–15 årene.
Fiskedødeligheten for aldersgruppene 2–5 år og 10+ år har økt siden 1970-tallet, men viste en klar nedgang siden det kom i stand en gjenoppbyggingsplan for østlig makrellstørje i ICCAT i 2006.
Nylig har fiskedødeligheten økt litt i takt med økende kvoter. Gjennomsnittet av tre modeller som blir brukt i bestandsberegningen, viser at fiskedødeligheten fremdeles er lavere enn det som er målet (F0.1 ≤1) for østlig makrellstørje.
Teknisk forklaring: Den nåværende fiskedødeligheten er lavere enn 1 for F0.1, Fnå/F0.1 = 0,81 (0,48–1,62), hvor 0,81 = gjennomsnittsverdi og (0,48–1,62) = 95 % konfidensintervall basert på integrering av usikkerhet på tvers av hver modell. F0.1 er en proxy for FMSY anvendt for østlig makrellstørje. Dette har sammenheng med at det fremdeles er betydelig usikkerhet knyttet til det absolutte nivået av gytebestanden for østlig makrellstørje og sammenhengen mellom gytebestand og rekruttering over tid, og da spesielt for de siste årene.
Gytebestandsstørrelsen har hatt en betydelig økning de siste 15 årene. De tre ulike bestandsberegningsmodellene for østlig makrellstørje viste en tilsvarende utvikling og trend i gytebestand (SSB), med en progressiv nedgang i SSB fra 1970-tallet og helt fram til gjenoppbyggingsplanen i kom 2006.
Siden slutten av 2000-tallet har det vært en betydelig økning i gytebestanden, selv om styrken og raten i økningen er noe ulik mellom de tre modellene.
Bakgrunn |
Fangst 2023 (tonn) |
Grunnlag |
Fnå/F0,1 |
Bestandsstatus |
% forandring i relativ SSB* |
% forandring i fangst** |
% forandring i kvoteråd*** |
MSE-tilnærming |
40 570 |
Fnå/F0,1 |
0.81 |
Ikke overfisket |
>10 % |
14 % |
13 % |
* Relativ forandring i SSB i 2023 sammenlignet med 2022.
** Anbefalt TAC i 2023 sammenlignet med TAC i 2022.
*** Kvoteråd for 2023 basert på ny treårig forvaltningsstrategi (MS) sammenlignet med kvoteråd for 2022 som var basert på ordinær VPA tilnærming for bestandsberegning og kvoteråd.
Vitenskapskomiteen vurderer at de tre plattformene for bestandsberegning (VPA, SS og ASAP) har høyst usikre estimater for nylig rekruttering og absolutt bestandsstørrelse.
Dette gjør at fangstrådgivningen på kort sikt basert på F0.1 ikke er robust i forhold til konsekvenser ved å sette en totalkvote (TAC) eller nøyaktigheten i det absolutte F0.1-estimatet.
De ulike modellene viser et relativt bredt spekter av bestandsestimater relativt til F0.1 referansenivå, fra overfiske til ikke overfiske (Fnå/F0.1): VPA = 1.16; SS = 0.72 og ASAP = 0.54.
For å kunne informere om bestandsstatus, anbefalte vitenskapskomiteen at resultatene fra de tre modellene skulle vurderes likt. Det resulterende punktestimatet for FCUR er under F0.1 (Fnå/F0.1 = 0.81; 95 % CI 0.48–1.62), som indikerer at bestanden ikke er overfisket. Videre er fiskedødelighetsratene mye lavere enn i perioden 1998–2007.
Vitenskapskomiteen anbefalte høsten 2022 at kommisjonen skulle innføre den testede forvaltningsprosedyren, og at totalkvoten blir satt basert på denne (Management Procedure, MP) for 2023 og videre.
Evaluering av nylige endringer i indikatorer for bestandsstørrelse i 2022 indikerte positive signaler fra de fleste av bestandsindeksene. Det er både fiskeriavhengige og fiskeriuavhengige indekser.
Selv om det har vært nedgang i noen av disse indeksene de siste årene (fransk flytellingstokt i Middelhavet og japansk line-indeks i Nordøst-Atlanteren), så er verdiene fremdeles høye sammenlignet med historiske nivåer.
Kombinasjonen av økt minstemål og reduksjon i totalfangst over flere år har klart bidratt til den hurtige økningen i bestandsstørrelse for makrellstørje i det østlige Atlanterhavet og Middelhavet.
Vitenskapskomiteen noterte at de rapporterte fangstene er på linje med de siste års kvoteråd (TAC), men komiteen kjenner til ulovlige fangster som ikke lar seg måle.
Forvaltningsmålene for atlantisk makrellstørje basert på ny forvaltningsstrategi er:
(a) Bestandsstatus
Både østlig og vestlig bestand skal ha en 60 prosent sannsynlighet for å befinne seg i den grønne kvadranten av Kobe-grafen (intet overfiske pågår og bestanden er ikke overfisket) anvendt i ICCAT
(b) Sikkerhet
Det skal være en 15 prosent eller lavere risiko for østlig og vestlig bestand å falle nedenfor BLIM1
(c) Utbytte
Maksimere overordnede fangstnivåer for både den østlige og vestlige bestanden
(d) Stabilitet
Enhver forandring i totalkvote mellom tilhørende forvaltningsperioder i både de østlige og vestlige forvaltningsområdene skal ikke medføre større enn 20 prosent økning og 35 prosent nedgang.
1) 40 prosent av dynamisk gytebestand som gir maksimalt langtidsutbytte