Publisert: 18.12.2018 Oppdatert: 22.08.2024
Det latinske navnet på brugde er Cetorhinus maximus. Navnet sier både noe om karakteristisk fasong (rhinos=nese) og størrelse (maximus=størst). Ceto (Keto) var en tidlig gudinne i gresk mytologi, og er også en betegnelse på sjømonster.
Selv om brugden er i slekt med haier, skater og andre bruskfisk, har den ikke den fryktinngytende tanngarden som mange andre haier har. Den lever av plankton som den filtrerer fra vannet. Siden brugden ofte opptrer i flokk og nær overflaten, kan kanskje snuter, ryggfinner og haler fra en flokk som bryter overflaten ha gitt opphav til forestillinger om sjøormen. Det er også mye som tyder på at brugde har vært modell for noen av de ”sjømonstrene” som ofte fantes på tidlige sjøkart.
Brugden blir forholdsvis seint kjønnsmoden og har lav formeringsevne. Eggene ”ruges” ut inne i hunnen, og den føder opptil 6 unger som da har en stor plommesekk. Gjellebuene er svært lange, og strekker seg nesten rundt hele hodet. Gjellene fungerer både til å skaffe oksygen og mat, de danner fine spalter/gitter som siler de små byttedyrene fra vannet. Når brugden er på næringssøk, svømmer den med den store munnen vidåpen. Brugdens lever kan utgjøre opptil 25 % av kroppsvekten, og både olje fra leveren og senere haifinnene har vært verdifulle. Siden den vanligvis svømmer svært langsomt (3–4 km/t), har den tidlig vært utnyttet som ressurs. Siden den er lett fangbar og har lav formeringsevne, har den blitt overbeskattet gjentatte ganger i historien.
Vi har skriftlige kilder som forteller om brugdefiske i Hordaland fra 1770-tallet, og på 1960–1970-tallet var det et brugdefiske i Oslofjorden og på Sørlandet. I dette fiskeriet ble arten sterkt nedfisket. I dag er brugden regnet som sterkt truet og det drives ikke kommersielt fiske etter den. Selv om den er en hai og kan bli svært stor, er den fullstendig harmløs for mennesker. Om en er så heldig å komme i nærheten av en brugde er det bare å nyte synet av denne kjempens langsomme eleganse.
Andre haiarter i norske farvann er pigghå, svarthå, håkjerring og håbrann.