Publisert: 28.03.2019 Oppdatert: 14.01.2021
Amerikansk hummer er en marin tifotkreps som naturlig forekommer langs den amerikanske og canadiske østkysten fra North Carolina i sør til New Foundland i nord.
Hos den amerikanske hummeren er det første beinparet omdannet til to kraftige klør. Den har leddet bakkropp og kraftig halevifte. Fargen varierer fra grønnlig til brun-oransje. Amerikansk hummer har ofte en pigg eller flere på undersiden av pannehornet (rostrum), og den kan forveksles med europeisk hummer som avviker fra sitt typiske utseende. I slike tilfeller er DNA-identifisering den eneste sikre metoden til å skille artene.
Selv om europeisk hummer i Norge ofte er svart eller blå, finnes mange fargevarianter, og en rekke av disse kan forveksles med amerikansk hummer. Av innleverte individer med ”mistenkelig” eller avvikende karakterer, har ca. ¾ likevel vist seg å være europeiske hummer. Eneste sikre identifiseringsmetode i dag er DNA-analyse.
Hummeren finnes på en rekke habitater fra mudderbunn, sand og ålegressenger, til grus-, stein- og hardbunn. Ulikt europeisk hummer, som helst finnes på grunnere vann, finnes amerikansk hummer på både grunt og dypt vann.
Parring skjer i forbindelse med skallskifte hos hunnen, og hun mottar da ”spermpakker” fra hannen. Spermpakken oppbevares hos hunnen mens hun utvikler innrogn. Eggene befruktes ved gyting årene etter parring. Introduserte amerikanske hummer kan dermed ankomme ”ferdig befruktet”. De befruktede eggene klebes fast mellom føttene på bakkroppen. Hunnen kan gå med ”utrogn” i 9–16 måneder, avhengig av temperatur. Hunnens fekunditet er avhengig av størrelsen, og en hunn av amerikansk hummer kan produsere fra noen få tusen til opp mot hundre tusen egg. Larvestadiene varer fra to til fire uker. En regner derfor ikke med at denne fasen bidrar til spredning mellom kontinentene.
Amerikansk hummer er altetende og spiser en rekke forskjellige byttedyr som skjell og muslinger, børstemark, kråkeboller og åtsler, blant annet av fisk.
Den kan være smittebærer av bakteriesykdommen “Gaffkemi”, som ved smitte til europeisk hummer gir 100 prosent dødelighet. Norske hummerbestander er på et historisk lavmål, og vil trolig være ekstra sårbare i konkurranse med en introdusert art som dette. Det er uklart om de to artene vil kunne krysse seg under naturlige miljøbetingelser og få fertilt avkom. Hummerbestandene i deler av det amerikanske utbredelsesområdet er også rammet av en skallsykdom som har gjort skade siden 1995. Det er ikke kjent om denne ”skallsyken” også smitter til europeisk hummer.
Fra 1999 til 2006 ble det levert inn 66 hummere med ”avvikende utseende”. Av disse ble 16 fastslått å være Homarus americanus etter DNA-analyse. Det ble ikke påvist hybrider mellom amerikansk og europeisk hummer i dette materialet. Samtlige identifiserte individer var voksne, og en del av dem hadde strikk eller merker etter strikk rundt klørne. De fleste funnene ble gjort rundt byer/befolkningskonsentrasjoner.
En vet ikke hvor effektivt hummerfisket avdekker forekomst av amerikansk hummer, men det er foreløpig lite som tyder på at det finnes et stort antall amerikanske hummer i Norge. Funnene har så langt vært sporadiske. Det første funnet i 1999 var to hunner inne i Oslofjorden som bar på noen egg. Nye funn av to eggbærende hunner ble gjort i Bergensområdet i 2005. Omfattende fiske i nærområdene førte ikke til ytterligere fangster.