Tema: Knurr

Knurren har fått namnet sitt på grunn av sin unike evne til å produsere lyd. Ved hjelp av spesielle musklar rundt svømmeblæra, blir luft pressa ut, noko som resulterer i ein knurrande lyd. Denne evna hjelper truleg fisken med å oppretthalde kontakt med artsfrendar når dei opptrer i stimar.

Arten finst på djup frå 0 til 150 meter langs heile norskekysten, men er mest talrik på dei første 50 meterne. Knurren si utbreiing strekkjer seg vidare frå Madeira i sør, via Nordsjøen, Dei britiske øyar og til Island og Noreg i nord.

Knurren gyt i perioden frå april til august og trekkjer litt sørover i løpet av gyteperioden. Hoene legg inntil 300 000 egg, som blir klekka etter omtrent fem døgn som pelagiske og driftande. Yngelen fortset sitt pelagiske levevis fram til han når ei lengd på rundt tre centimeter, då søkjer han mot botnen. Begge kjønn blir kjønnsmodne etter tre–fire år, og arten sin levealder er sjeldan meir enn seks år.

Knurren har kvitt, fast og velsmakande kjøt og egner seg svært godt som pannesteikt filet. Til tross for den gode smaken, blir knurren sjeldan nytta som matfisk i norske farvatn. Lenger sør i Europa blir arten marknadsført i begrensa omfang.

Dette er ikkje ein art vi forskar på.