Beregning av smittepress

Lakseluslarvene klekkes direkte i vannmassene og utvikler seg gjennom flere stadier før de blir smittsomme og kan feste seg på en laksefisk. I denne perioden kan de bevege seg vertikalt i vannet, men ellers driver de fritt med vannstrømmene. Utgangspunktet for mengden smittsomme lakselus er mengden voksne hunnlus i oppdrettsanleggene og de aktuelle strømforholdene. Disse opplysningene mates inn i en spredningsmodell som beregner lakselusa sin posisjon.  

Kunnskap om hvor mange lakselus som klekkes fra lakselus på oppdrettsfisk er avgjørende for at modellen skal gi et godt resultat. I dag rapporterer oppdretterne hvor mye lakselus de har på oppdrettsfisken og vanntemperatur hver uke. I tillegg leverer de månedlige rapporter på antall fisk. Disse opplysningene brukes til å estimere hvor mange luselarver som klekkes i timen på hvert anlegg i hele landet. Siden smittepresset som vises på ”Lakseluskart”  beregnes i sanntid vil antall fisk i anlegget være unøyaktig i tilfeller der det slaktes fisk, men enda ikke er registrert i databasen. Beregningene blir derfor gjort på nytt, når mer nøyaktige tall foreligger, før tallene om lusenivået benyttes innen rådgivning.

Avledede produkt

Smittepresskartene kan kalibreres mot observasjoner av lus på fisk som har stått ute i små vaktbur, og mot lus på utvandrende smolt som har blitt fanget med trål. Resultatet er at vi kan finne ut når og hvor lakseluslarvene har vært mange nok til å utgjøre en fare for de ville laksefiskene – også i områder der vi ikke har observasjoner.

Hvordan brukes resultatene?

Resultatene fra modellkjøringene funger som en statusrapport om lusenivået i fjordene og langs kysten vår. Disse modelldataene inngår også som en viktig del i 1) planlegging av feltaktivitet, 2) sluttrapport til Mattilsynet, 3) Havforskningsinstituttet sin risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og 4) grunnlagsdata for det nylig vedtatte trafikklyssystemet.