Gå til hovedinnhold

Generell biologi


Voksen hunn og han lakselus liggende på et bord

Lakselus er en parasitt som kan infisere all laksefisk. Den lever naturlig i saltvann, men i områder med mye oppdrett har det de siste årene vært en økning i antall lakselus i vannet. Lusa spiser laksehud, og fisken kan dermed utvikle store sår som kan medføre redusert vekst og svekket helsetilstand. I verste fall dør fisken. Tiden det tar en lakselus å utvikle seg gjennom sine åtte livsstadier, er bl.a. avhengig av temperaturen i sjøen. Høy temperatur korter ned tiden fra lusen klekker og til den er kjønnsmoden.

Laksefisk er mest sårbar for lus når de er små og nylig tilvent livet i saltvann. For villaks er dette situasjonen noen uker om våren når smolten svømmer fra elvene, forbi oppdrettsanlegg i fjordene og langs kysten, og ut i havet på beitevandring. Kommer den seg ut i havet med ingen eller lite lus, er det større sannsynlighet for at den overlever og kommer tilbake til elva si for å gyte noen år senere.

For sjøørrett og også sjørøye i nordlige deler av landet, er situasjonen annerledes. De beiter i fjordene og langs kysten med oppdrettsanlegg hele sommerhalvåret og utover høsten, og er dermed utsatt for lakselus i en mye lengre periode.

Har flere livsstadium

livstadier lakselus
Fra lakselusen klekker fra et egg, har den åtte livsstadier. På de tre siste er det tydelige forskjeller på hunn ("female") og hann ("male").
Illustrasjon: ​​​​​Sea Lice Research Centre, 2020, "SLRC - Life cycle of the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis)", https://doi.org/10.18710/GQTYYL, DataverseNO, V1

Lakselus er et lite krepsdyr, og som andre krepsdyr har også den flere livsstadium. Utseendemessig gjennomgår den også store endringer fra den klekker og til den er voksen. De ulike stadiene er:

Stadium 1-3:
De første stadiene kalles nauplius (1 og 2) og copepoditt. Da er lusen frittlevende og svømmer i vannmassene. Det er copepoditten som infiserer laks. Lakselus spiser ikke før de eventuelt finner en vert, og de dør av sult dersom de ikke klarer å finne en. Levetiden til copepoditten varier fra en uke til en måned avhengig av vanntemperaturen. Hvis copepoditten finner en laksefisk hekter den seg fast i huden, gjerne på siden eller finnene. Copepoditten er liten (0,8 mm) og kan derfor være vanskelig å se på laksen. Når den har funnet et egnet sted å slå seg ned, begynner den å spise og skifter etter hvert skall og når stadiet Chalimus I. Under alle skallskiftene holder lusen seg fast med et frontalfilament.

Stadium 4-5:
På stadiene Chalimus 1 og 2 er lusen fastsittende, det vil si at den ikke flytter rundt på fisken. Chalimi er festet til laksefisken med et frontalfilament også mellom skallskiftene. Chalimusstadiene var tidligere delt i fire stadier, men nyere studier har vist at det bare er to.

Stadium 6-8:
Når lusen nærmer seg voksen kommer den i de mobile stadiene (preadulte 1 og 2 og adulte). Nå sitter den ikke lenger fast, men kan bevege seg rundt på huden til laksen. Fra det første preadulte stadiet er det enkelt å se forskjell på kjønnene basert på formen til kjønnssegmentet (se figur). Denne forskjellen blir mer uttalt hos preadult II og adulte lus. Bare voksne dyr kan reprodusere, men siden hanner utvikler seg fortere kan man ofte observere voksne hanner sittende på preadult 2 hunner hvor de passer på å være de første til å befukte hunnen så snart den er gått igjennom sitt siste skallskifte til adult. Først da kan hun pare seg. De voksne hunnene produserer par med eggsekker som inneholder 150-400 egg/sekk. Hunnen bærer eggene til de klekker og frigis til vannmassene som nauplier.