Tema: Langust

Langust er et fargerikt krepsdyr, som kan minne litt om en hummer uten klør. Den lever i relativt grunt vann, ned til noen titalls meter, i varme og tempererte hav. Den finnes naturlig langs sør- og vestkysten av de britiske øyer, samt sør til Azorene, det vestlige Middelhavet, Adriaterhavet og Egeerhavet. 

Langustens biologi

I stedet for «klypeklørne», har langusten kraftige og godt utviklede bein. Den bruker de lange, piggete antennene sine til forsvar.

Langusten er et nattaktivt rovdyr. Den spiser hovedsakelig små virvelløse dyr som bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. Om dagen gjemmer den seg i steinete sprekker. 

I motsetning til europeisk hummer, som lagrer spermpakker i ett år eller mer før gyting, skjer både gyting og befruktning av eggene innen en uke etter paring for langustene.

Langust i Middelhavet kan ha mellom 23 000 til rundt 200 000 egg, avhengig av kroppsstørrelsen. I Atlanterhavet varer inkubasjonen vanligvis i opptil ni måneder, og klekking skjer tidlig på sommeren i varmt overflatevann.  

Larvene kan drive med strømmen i opptil seks måneder som små gjennomsiktige flak som ser ut som tynne løvblad. Hos europeisk langust holder larvene seg ofte i regionen hvor de ble født. Dette er fordi den europeiske langusten gyter i områder der det er bakevjer – naturlige strømmer som bøyer tilbake. Da havner de unge langustene ofte tilbake i kjerneområdet sine og slår seg ned der. 

Larvene kan likevel rekke langt om de kommer inn i havstrømmene. 

1/3

Langusten i Norge

Langusten er en sjelden gjest langs norskekysten, men har lenge vært kjent for å dukke opp sporadisk mellom Jæren og Romsdal. 

Den nordligste langusten som noensinne er registrert, er fra Hitra i 2023. For å komme til Norge, haiker larvene med strømmene. 

Selv om langusten skulle bli mer vanlig, er det likevel tvilsomt om det kan bli selvrekrutterende bestander i Norge. Skulle en hunn pare seg, og larvene klekkes, vil de utvikle seg sakte på grunn av lavere sjøtemperatur enn det de vanligvis lever i. Strømmen vil frakte larvene langt mot nord i de opp til seks måneder lange larvestadiet. De kan ende helt oppe i Barentshavet, der de selv under forhold som hetebølgen i overflatevannet i 2024, neppe vil klare å gjennomføre metamorfosen og overleve som bunnslått yngel. 

Men lenger sør i Norge, vil en allerede voksen langust fint overleve under de klimatiske forholdene der. Særlig om det er plasser å overvintre fra 30 meter og dypere de kaldeste månedene i året. 

Vil se flere individer i Norge

Det kan ikke forventes levedyktige bestander i Norge med det første, men det vil nok være flere individer rundt kysten vår i årene som kommer. 

Det kan skyldes en kombinasjon av havoppvarming og at bestandene i Storbritannia har vokst de siste ti årene.

Langusten ble hardt fisket i Europa på 1960-tallet og forsvant fra mange områder, blant annet fra vestkysten av Skottland og nedover i Irskesjøen. Først etter lang tids fredning, i 2014, kom de første tegnene på bedring, med flere nyetablerte lokale bestander i Irskesjøen. Da hadde de vært borte i over 40 år. 

Med hetebølger i nærliggende hav, særlig i øvre lag, vil larvene også i større grad kunne overleve driften rundt Nordsjøen og med Atlanterhavsvann direkte inn mot norskekysten.