Gå til hovedinnhold

Agurkmanet / agurkkammanet

Agurkkamaneten finnes langs hele norskekysten. Den ligner en rosa, gjennomsiktig «pose». Den er oval, har en munnåpning i ene enden og åtte langsgående rader med flimmerhår (kamrekker).

Agurkkammanet (Beroe cucumis) er den vanligste av Beroe-artene i norske farvann. Arten kan lett forveksles med den nære slektningen dvergagurkkammanet (B. gracilis), men denne har en mer sydlig utbredelse og forekommer mer sjeldent, hovedsakelig langs kysten av Sør-Norge. 

Føde

Agurkkammanet lever utelukkende av å spise andre kammaneter (lobekammanet, amerikansk lobemanet, kulekammanet ). Agurkkammaneten er en aktiv jeger som svømmer og leter etter bytte, som den oppdager ved hjelp av kjemiske stoffer i vannet («lukt»). Når maneten oppdager et byttedyr, åpnes munnåpningen og byttet slukes helt. Hvis byttedyret er for stort, kan den bite av små biter ved hjelp av kraftige hår (makrosilier) som sitter langs kanten av munnåpningen og som fungerer som en slags «tenner». Av og til ser man agurkkammaneter med hele byttedyr inne i kroppshulen, godt synlig gjennom den transparente kroppsveggen.

Livssyklus 

Kammaneter lever fritt i vannmassene gjennom hele livssyklusen, og de befruktede eggene utvikler seg direkte til nye maneter. Kammaneter er tvekjønnede (hermafroditter), men har ikke evne til selvbefruktning.

Agurkkammanet forekommer ofte i sammenheng med oppblomstringer av andre kammaneter, for eksempel lobekammanet, og det kan da føre til at populasjonen hos andre kammaneter kollapser. På den måten har agurkkammanet en viktig økologisk rolle ved å kontrollere og redusere masseforekomster av andre kammaneter.