Tema: Maneter

Maneter lever som plankton og driver med havstrømmene. Derfor kan det bli store opphopninger av maneter inne i bukter eller på strender. Men selv om manetene ikke kan svømme mot strømmen, kan de bevege seg relativt raskt opp og ned i vannsøylen.

Til tross for den primitive kroppsbygningen, er manetene vellykkede rovdyr ved hjelp av et svært effektivt jaktvåpen: nesleceller.

De frittsvømmende manetene som vi ser gjennom sommeren er bare en liten bit av en komplisert livssyklus som omfatter en veksling mellom en kjønnet generasjon (frittsvømmende manet), og en ukjønnet, fastsittende generasjon (polypp). 

Lobekammanet er en stedegen art for Norge (ikke fremmed!), men den kan lett forveksles med den fremmede arten amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi). De to artene er ser like ut, men har forskjellig økologi, og opptrer vanligvis på ulike tider av året.

Kulekammanet finnes langs hele norskekysten, gjerne i store mengder om våren/forsommeren. Den er ellers utbredt i Atlanterhavet, Arktis og Middelhavet. Denne maneten har en glassklar kuleform, og kalles også sjøstikkelsbær.

Amerikansk lobemanet er en fremmedart i Norge. Den kan påtreffes fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden, men har sin naturlige forekomst langs østkysten av Nord- og Sør-Amerika. 

Agurkkamaneten finnes langs hele norskekysten. Den ligner en rosa, gjennomsiktig «pose». Den er oval, har en munnåpning i ene enden og åtte langsgående rader med flimmerhår (kamrekker).

Kolonimaneten danner lange kjeder som kan bli over 30 meter lange, men de deles ofte opp i mindre biter av bølger. Den finnes langs hele norskekysten, særlig senhøstes, og forekommer i hele vannsøylen fra overflaten og ned til 1000 meter.

Lungemaneten er en tilfeldig gjest langs kysten av Sør- og Vestlandet på sensommeren/høsten. Leveområdet er vanligvis langs sør- og vestkysten av De britiske øyer og sør i Nordsjøen. Den kjennetegnes ved en stor, gulhvit klokke med blåfiolett kant. I tillegg mangler den tentakler.

Kronemaneten er en dypvannsart som finnes i alle verdenshav, under 300 m dyp. Den kjennetegnes ved at den har en rødbrun, høy, konisk klokke og tolv tykke tentakler som kan bli over 50 cm lange.

Kompassmaneten er vanlig i Middelhavet, Atlanterhavet og langs vestkysten av Europa, men kan også ses langs kysten av Sør- og Vestlandet på sensommeren/høsten. Den har V-formede brune striper som danner en stjerneformet «kompassrose».

Klamremaneten er en fremmedart for Norge. Den hører naturlig hjemme i nordlige Stillehavet, men er nå observert langs kysten fra Oslofjorden til Vesterålen. 

Glassmaneten er vanlig langs hele norskekysten og kjennetegnes ved sin glassklare, flate klokke, ca. 25 cm i diameter. Den er «kosmopolitisk» og finnes over hele verden, fra tropiske til boreale områder. 

Brennmaneten er verdens største manet. Den kan bli opptil to meter i diameter og kan ha 30 meter lange tentakler. Den finnes langs hele norskekysten fra Oslofjorden til Finnmark. Brennmanet trives helst i kalde vannmasser og er vanlig i hele Nord-Atlanteren fra Biscayabukta til Arktis.

Arten forekommer fra Biscaya til Island, men er mest vanlig langs kysten av Sør-Norge og i sørlige Nordsjøen. De siste årene har blå brennmanet vist en mer nordlig utbredelse og er observert langs hele kysten av Norge, fra Oslofjorden til Finnmark og sør i Barentshavet.