Amerikansk lobemanet

Føde

Amerikansk lobemanet er utelukkende et rovdyr som lever av dyreplankton. Den konkurrerer derfor med f.eks. fisk om den samme føden, og er også rovdyr på fiskelarver og -egg. Byttedyrene fanges med de to store lobene (munnlapper) i forenden av dyret. Arten har stort fødeinntak og fortsetter å spise selv etter at tarmen er full. Maneten kan også tåle lange perioder med matmangel, da de tærer på sin egen kropp og krymper i størrelse. I motsetning til nesledyr (f.eks. brennmanet og glassmanet) har kammaneter ikke nesleceller, men fanger byttedyrene sine ved hjelp av klebeceller. De brenner altså ikke ved berøring. 

Livssyklus

Kammaneter lever i de frie vannmassene gjennom hele livssyklusen, og de befruktede eggene utvikler seg direkte til nye maneter. Kammaneter er tvekjønnede (hermafroditter), men har ikke evne til selvbefruktning. Amerikansk lobemanet formerer seg svært raskt og kan flerdoble populasjonen i løpet av noen få uker. Arten reproduserer i norske kystområder, men det er uklart om arten overlever de lave vintertemperaturene. Mye tyder på at forekomsten i norske havområder drives av såkalt «Source-sink-dynamikk». Det vil si at populasjonen opprettholdes ved årlig tilførsel av individer fra overvintringsområder sør i Nordsjøen.

Fremmed art

Amerikansk lobemanet er en fremmed art for Norge, og ble for første gang observert i norske farvann høsten 2005. Maneten ble transportert fra Amerika til Europa med ballastvann på 1980-tallet, og til Nordsjøen og Østersjøen etter 2000. Etter de første observasjonene i norske farvann, har den økt raskt langs norskekysten og danner årlig tette forekomster langs kysten i perioden august–desember.

Fremmedartslista har vurdert arten til svært høy økologisk risiko. Dette er fordi maneten raskt kan kolonisere nye områder og har et høyt fødeinntak. Maneten trives best ved høyere temperaturer (ca. 20 ^oC), men overlever ved temperaturer helt ned til 0 ^oC og tåler lav saltholdighet ned til 2 ‰. Tette oppblomstringer av amerikansk lobemanet konsumerer store mengder dyreplankton, som igjen kan påvirke flere ulike trofiske nivåer i næringskjeden (trofisk kaskade-effekt). Da denne arten ble introdusert til Svartehavet på 1980-tallet, førte dette til store økologiske endringer og bidro til kollaps i fiskeriene i dette havområdet.

Les mer om amerikansk lobemanet i Fremmedartslista 2023.