I likhet med brennmanet (Cyanea capillata) og andre maneter som hører til nesledyrene, har blå brennmanet neslegift som svir kraftig. Neslegiften hos blå brennmanet er omtrent like kraftig som hos brennmanet (Cyanea capillata). Men siden arten har færre og kortere tentakler, er den totale mengden neslegift mindre. Den vil også brenne et mindre område av kroppen, dersom du er så uheldig å møte på denne.
De som badet langs sørlandskysten for 20–30 år siden, husker kanskje at de blå brennmanetene var sjeldne å se, og kun enkelte individer av de blå manetene dukket opp blant de mange røde. Blå brennmanet er mer varmekjær enn rød brennmanet, og har tidligere vært mer vanlig i sørlige Nordsjøen. Arten har imidlertid blitt vanligere å se lenger nord de siste årene. Blå brennmanet er nå observert langs hele kysten fra Oslofjorden til Finnmark. Den er mest tallrik langs kysten av Sør-Norge, der den i perioder av året har vært mer vanlig enn rød brennmanet.
Blå brennmanet en komplisert livssyklus som inkluderer både et frittsvømmende meduse-stadium (manetene vi ser om sommeren) og et bunnlevende polyppstadium gjennom vinteren. Polyppene sitter på havbunnen gjennom vinteren, og gir opphav til den nye generasjonen av maneter kommende sommer. Det er særlig temperaturen gjennom vinteren ved havbunn, som påvirker produksjonen av blå brennmanet påfølgende vår. Forsøk med polypper av blå brennmanet i laboratorier har vist at polyppene produserer flere maneter ved høye vintertemperaturer. Man antar derfor at stigende havtemperaturer, særlig vinterstid, som følge av klimaendringer, vil føre til at blå brennmanet kan etablere seg lenger nord og bli mer vanlig langs kysten.
Temperaturmålingene ved Flødevigen har vist at vintertemperaturene i Skagerrak har økt med nesten 2 grader siden 1980-tallet. Lignende temperaturøkning er observert over store deler av Nordsjøen de siste årene. Dette kan altså være én av forklaringene til at vi ser flere blå brennmaneter nå.
Les mer om
Publisert: 02.10.2024 Oppdatert: 14.10.2024