Gå til hovedinnhold

Glassmanet

Glassmaneten er vanlig langs hele norskekysten og kjennetegnes ved sin glassklare, flate klokke, ca. 25 cm i diameter. Den er «kosmopolitisk» og finnes over hele verden, fra tropiske til boreale områder. 

Glassmanet tolererer store variasjoner i miljøforhold. Selv om arten trives best ved temperaturer over 17 oC og saltholdighet over 38 %, kan den overleve helt ned til 6 oC og 0,6 %. Dette gjør at glassmanet er særlig tilpasset kystnære områder med brakkvann. Glassmanet er en av de få manetene som forekommer i Østersjøen, helt nord til Bottenhavet. 

Hvorfor er glassmaneter glassklare?

Glassmanet står på menyen hos sjøfugl, fisk og havskilpadder. I de åpne vannmassene finnes det ikke skjulesteder, og dyr som lever her har derfor utviklet ulike måter for å unngå å bli spist av rovdyr. Glassmanet har løst dette ved å gjøre seg usynlig. Den glassklare, transparente kroppen gjør maneten vanskelig å oppdage for rovdyr.

Glassmanet har åtte små sanseorgan (rhopalier) som sitter i åtte innbuktninger, jevnt fordelt langs kanten av skiven. Sanseorganene kan registrere retning, omtrent på samme måte som balanseorganene i ørene våre. I tillegg inneholder rhopaliene et pigment som registrerer lys. Dette hjelper maneten med å orientere seg i vannsøylen, og skille på opp og ned.

Det latinske navnet Aurelia kommer av ordet auris som betyr øre, som sikter til kjønnsorganene som kan minne om ører. På svensk heter maneten «öronmanet».