Glassmanet
Langs glassmanetens klokkekant sitter det korte tentakler tett i tett. Midt under klokka henger fire korte munnarmer.
Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
En dykker blant mange glassmaneter.
Fotograf: Erling Svensen / HavforskningsinstituttetGlassmanet tolererer store variasjoner i miljøforhold. Selv om arten trives best ved temperaturer over 17 oC og saltholdighet over 38 %, kan den overleve helt ned til 6 oC og 0,6 %. Dette gjør at glassmanet er særlig tilpasset kystnære områder med brakkvann. Glassmanet er en av de få manetene som forekommer i Østersjøen, helt nord til Bottenhavet.
Hvorfor er glassmaneter glassklare?
Glassmanet står på menyen hos sjøfugl, fisk og havskilpadder. I de åpne vannmassene finnes det ikke skjulesteder, og dyr som lever her har derfor utviklet ulike måter for å unngå å bli spist av rovdyr. Glassmanet har løst dette ved å gjøre seg usynlig. Den glassklare, transparente kroppen gjør maneten vanskelig å oppdage for rovdyr.
Glassmanet har åtte små sanseorgan (rhopalier) som sitter i åtte innbuktninger, jevnt fordelt langs kanten av skiven. Sanseorganene kan registrere retning, omtrent på samme måte som balanseorganene i ørene våre. I tillegg inneholder rhopaliene et pigment som registrerer lys. Dette hjelper maneten med å orientere seg i vannsøylen, og skille på opp og ned.
Det latinske navnet Aurelia kommer av ordet auris som betyr øre, som sikter til kjønnsorganene som kan minne om ører. På svensk heter maneten «öronmanet».
Publisert: 07.10.2024
Sidepanel
Kontakt