Klamremanet

Klamremanet lever på grunt vann og «klamrer seg» til ålegress og tang på dagtid ved hjelp av spesialiserte «klebeplater» på tentaklene. Om natten svømmer maneten opp til overflaten for å fange dyreplankton. Arten regnes som «semiplanktonisk», ved at den fester seg til bunnvegetasjon. Dette gjør at den unngår å drive med strømmen, og holder seg i samme område over lengre tid. 

Klamremanet er en fremmed art for Norge, og er vurdert i Fremmedartslista til å ha høy økologisk risiko. Arten ble observert for første gang i 1921 ved Drøbak i Oslofjorden og er sannsynligvis transportert fra Stillehavet til Europa med ballastvann og med import av østers fra Japan og USA. Frem til 2018 ble arten observert sporadisk langs Agder og Rogaland. Etter 2018 har antall observasjoner av klamremanet økt. Økningen de siste årene kan tyde på at nye populasjoner av arten er introdusert til norske havområder. Les mer om klamremanet i Fremmedartslista 2023.

Føde

Klamremanet har en sterk neslegift og spiser både små krepsdyr og fisk, som for eksempel yngel av kantnål. Maneten fanger byttedyr ved å aktivt svømme mot vannoverflaten, hvorpå den stopper brått, snur hele klokken og synker sakte til bunns med klokken nedover og tentaklene strukket ut til sidene. Byttedyr som kommer i kontakt med tentaklene blir fanget, lammet og ført til munnen. 

Den lille maneten er ikke lett å få øye på, og oppdages vanligvis først etter at man blir brent. Klamremanetens kraftige neslegift kan forårsake alvorlige symptomer hos mennesker som sterk smerte, muskelkramper, pustevansker og hevelser. Dersom man blir brent, anbefales rådene på Helsenorge.

Livssyklus

Som de fleste andre småmaneter (hydrozoer) veksler klamremanet mellom et frittsvømmende meduse-stadium gjennom sommeren (det vi ser som maneter), og et bunnlevende polypp-stadium gjennom vinteren. Les mer om manetenes livssyklus her: Manetenes hemmelige liv. 

Det er ikke rapportert om funn av polyppstadier av arten i Norge, men det er høyst sannsynlig at arten formerer seg i norske kystområder.