Kompassmanet
På latin er kompassmaneten Chrysaora hysoscella kalt opp etter Chrysaor, sønnen til havguden Poseidon og Medusa fra gresk mytologi.
Fotograf: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet
Klokkekanten er brun og delt inn i 32 randlapper. De lange tentaklene er fordelt i 8 grupper med tre tentakler i hver.
Fotograf: Erling Svensen / HavforskningsinstituttetFøde
Kompassmaneten er et rovdyr, og føden består av dyreplankton som for eksempel hoppekreps, fiskelarver og reker. Byttedyrene lammes og fanges ved hjelp av nesleceller som inneholder neslegift. Kompassmanet har en relativt sterk gift som svir kraftig ved kontakt. Les mer om neslecellene her: Hvorfor brenner manetene.
Livssyklus
Kompassmanet er tvekjønnet (hermafroditt), men kan ikke selvbefruktes. Små, unge individer er hanner som produserer hanngameter, mellomstore individer produserer både hann- og hunngameter, mens de største og eldste individene kun er hunner. Som hos andre maneter veksler kompassmanet mellom et frittsvømmende meduse-stadium gjennom sommeren (det vi ser som maneter), og et bunnlevende polypp-stadium gjennom vinteren. Les mer om manetenes livssyklus her: Manetenes hemmelige liv.
Publisert: 07.10.2024 Oppdatert: 14.10.2024
Sidepanel
Kontakt