Kronemanet

Kronemanet forekommer vanligvis i lave tettheter, men kan opptre i særlig stort antall i norske terskelfjorder. I Lurefjorden (Vestland) har forekomstene økt helt siden 1970-tallet, og forekommer her i mengder på mer enn 20 000 tonn. Maneten har utkonkurrert andre rovdyr, og er toppredator i næringskjeden. De siste 40 årene er masseforekomster registrert i flere fjorder, og arten har beveget seg stadig lenger nordover: Halsafjorden (1984), Trondheimsfjorden (1999), Ursfjord (2000), Kjellafjord (2000), Vefsnfjord (2007), Alstenfjorden og Botnfjord (2008), Sjona og Ranafjord (2009) og Sørfolda (2012). De store forekomstene har forårsaket problemer for fiskeriene i disse områdene, da maneten tetter fiskeredskaper. Arten ser også ut til å øke sin utbredelse videre nordover til arktiske områder, og den er registrert i Barentshavet og kystområder ved Svalbard.

Kronemanet avgir biologisk lys (bioluminiscens) som dannes ved en kjemisk reaksjon inne i maneten. Maneten avgir lys for å skremme fiender og for å kommunisere med artsfrender. Magen hos kronemaneten har en dyprød farge som hjelper maneten med å skjule biologisk lys fra byttedyr som maneten har spist. I tillegg er den røde fargen en tilpasning for å leve på dypt vann. Den røde delen av sollyset når ikke ned i dypet, og derfor vil røde dyr bli usynlige og grå. Den røde fargen skyldes et rødt pigment, porfyrin, som produseres av kronemaneten selv. Dette pigmentet brytes ned av sollys, og eksponering for dagslys vil derfor være skadelig for arten. Dette er grunnen til at kronemaneten helst oppholder seg på dypt vann, og kun vandrer opp til overflaten om natten. Men dersom fjordvannet blir mørkere som følge av klimaendringer og eutrofiering, vil kronemaneten klare å overleve nærmere overflaten.

Livssyklus

Ulikt andre stormaneter har kronemanet ikke et fastsittende polyppstadium, men all utvikling foregår i de frie vannmassene. De befruktede eggene bruker 2–3 måneder på å utvikles til nye maneter. Arten er langlivet, og kan bli opp mot 30 år gammel.

Føde 

Kronemanet er en aktiv jeger som livnærer seg på små krepsdyr, fiskelarver og reker. Byttedyrene lammes og fanges ved hjelp av nesleceller som inneholder neslegift. Les mer om neslecellene her: Hvorfor brenner manetene