Sjøstikkelsbær / kulekammanet

For å fange byttedyr bruker kulekammaneten to lange tentakler. Disse har ikke nesleceller, så maneten brenner altså ikke. Tentaklene som har flere tråder med klebeceller, brukes som et fangstnett. Maneten ligger stille med tentaklene ustrakt, og byttedyr som driver forbi fester seg ved klebecellene. Når fangstnettet er «fullt», trekkes tentaklene inn, og maneten gjennomfører en rask rotasjon slik at tentaklene sveiper over munnåpningen. 

Føde

Kammaneter er utelukkende rovdyr som lever av dyreplankton, for eksempel små hoppekreps, og fiskelarver.

Kammaneter beveger seg ved hjelp av flimmerplater (sammensmeltede flimmerhår) som sitter langs 8 langsgående ribber. Flimmerplatene beveger seg i en bølgende rytme langs ribbenes lengderetning. Sollyset brytes og reflekteres i flimmerplatene (som i et prisme) og danner et vakkert fargespill i alle regnbuens farger.

Livssyklus

Kammaneter lever i de frie vannmassene gjennom hele livssyklusen, og de befruktede eggene utvikler seg direkte til nye maneter. Kammaneter er tvekjønnede (hermafroditter), men har ikke evne til selvbefruktning.