Lobemanet / lobekammanet

Lobekammanet trives best ved lave temperaturer og er vanlig langs kysten tidlig vår, mens amerikansk lobemanet er mer varmekjær og forekommer i store tettheter senere på sommeren når sjøtemperaturen er høyere.

Kammaneter beveger seg ved hjelp av flimmerplater (sammensmeltede flimmerhår) som sitter langs åtte langsgående ribber. Flimmerplatene beveger seg i en bølgende rytme langs ribbenes lengderetning. Sollyset reflekteres og brytes i flimmerplatene (som i et prisme), og maneten ser ut til å glitre i alle regnbuens farger.

I motsetning til nesledyr (f.eks. brennmanet og glassmanet) har kammaneter ikke nesleceller, men fanger byttedyrene sine ved hjelp av klebeceller. De brenner altså ikke ved berøring. 

Føde

Lobekammanet er utelukkende rovdyr som lever av dyreplankton. Den konkurrerer derfor med for eksempel fisk om den samme føden, og er også rovdyr på fiskelarver og -egg. Dyreplanktonet fanges med de to store lobene (munnlapper) i forenden av dyret. Byttedyrene er ofte godt synlige gjennom den transparente kroppsveggen lenge etter at de er spist av maneten. Arten har stort fødeinntak og fortsetter å spise selv etter at tarmen er full. Maneten kan også tåle lange perioder med matmangel, da de tærer på sin egen kropp og krymper i størrelse. 

Livssyklus

Kammaneter lever i de frie vannmassene gjennom hele livssyklusen, og de befruktede eggene utvikler seg direkte til nye maneter. Kammaneter er tvekjønnede (hermafroditter), men har ikke evne til selvbefruktning. Manetene formerer seg svært raskt og kan flerdoble populasjonen i løpet av noen få uker. De største tetthetene av lobekammanet er vanligvis i april–mai, etterfulgt av en rask nedgang. Denne plutselige populasjonskollapsen antas å være forårsaket av predasjon av en annen art: agurkkammanet (Beroe cucumis) som utelukkende lever av andre kammaneter.