Lungemanet

Lungemanet transporteres inn mot norskekysten med havstrømmer, og regnes ikke som etablert i norske havområder. Hos oss er Rhizostoma octopus sannsynligvis den vanligste arten av lungemaneter, den forekommer langs de sørlige og vestlige kystene av De britiske øyer og i den sørlige Nordsjøen. Artsforholdet innenfor denne slekten er imidlertid usikker, og R. octopus kan forveksles med den nært beslektede R. pulmo. Sistnevnte er mer vanlig i Middelhavet.

Livssyklus 

Lungemanet veksler mellom et frittsvømmende meduse-stadium gjennom sommeren (det vi ser som maneter), og et bunnlevende polypp-stadium gjennom vinteren. Man vet ikke hvor lungemanetens polypper befinner seg. Forskere har søkt, men det har ikke lyktes å finne polypper fra lungemanet ute i havet. 

Føde 

Lungemanet har et variert kosthold, der både planteplankton (alger) og dyreplankton (krepsdyr og fiskeegg) står på menyen. Til forskjell fra brennmanet har ikke lungemanet brenntråder (tentakler). I stedet sitter det tett i tett med vorteaktige nesleceller på klokkens overflate. Neslegiften hos lungemanet er relativt svak, og maneten er ikke farlig for mennesker. Lungemanet mangler en sentral munnåpning, men har i stedet mange små åpninger som leder til et system med fine sugekanaler i de sammenvokste munnarmene under klokken. Hver liten åpning inneholder nesleceller som lammer byttedyrene. Føden føres inn gjennom åpningene og inn i kroppshulen ved hjelp av flimmerhår.

Annet 

Lungemanet er ettertraktet på grunn av sitt høye innhold av collagen, som benyttes både innenfor medisin og kosmetikk. Siden 2014 foregår et kommersielt fiskeri på lungemanet i havområdet utenfor Wales, der manetene går til produksjon av collagen. Dette fiskeriet er ikke kvoteregulert. Samtidig er lungemanet viktig føde for havlærskilpadde (Dermochelys coriacea) som foretar vandringer til kysten av De britiske øyer for å beite på lungemanet.