Maneter innenfor dyregruppen «nesledyr» (Cnidaria) er særkjønnede, det vil si at det finnes hann- og hunnmaneter som formerer seg seksuelt gjennom sommeren. Da slipper hann-manetene ut spermier som svømmer inn i hunnmanetens munnåpning og befrukter eggene i magehulen. Her klekkes det små larver (planulalarver) som lever inne i hunnmaneten. Etter en stund legger larvene på svøm mot bunnen og forvandles til små polypper som fester seg på steiner eller under brygger. Utover høsten og vinteren dør de voksne manetene, men arten overlever i form av polyppene på bunnen. Disse polyppene ligner små sjøanemoner, med tentakler som fanger dyreplankton som driver forbi med strømmen. Polyppene er små, og vanskelige å artsbestemme. Derfor vet vi svært lite om forekomster av polypper, selv til de mest vanlige manetartene.
Man har for eksempel aldri klart å finne polyppene til brennmanet (Cyanea capillata), til tross for at forskere har gjort flere forsøk med å finne dem. Polyppene er flerårige, de kan dele seg og de kan danne hvilecyster som overlever mange år dersom forholdene er ugunstige. Når forholdene igjen er gode, kan hver polypp produsere hundrevis av nye maneter gjennom flere sesonger. Polyppene formerer seg tidlig vår ved kloning (ukjønnet formering), der polyppen deler seg opp i skiver og ligner en stabel med tallerkener. Hver «tallerken» er en manetlarve («ephyra») som snøres av fra toppen av polyppen og danner nye små maneter. Denne prosessen kalles «strobilasjon». De små manetlarvene må man bruke mikroskop for å se, men de vokser fort – og etter kort tid kan vi se de små manetene i store mengder – og livssyklusen er sluttet.
Sommerens populasjon av maneter bestemmes i stor grad av polyppenes produksjon av maneter. Det er altså forholdene på bunnen gjennom vinteren som kan være avgjørende for den kommende sommerens manetforekomster. Fødetilgang og temperaturforhold gjennom vinteren har særlig stor betydning. Noen arter foretrekker varme vintre, mens andre vil ha det kaldt. De bunnlevende polyppene må dessuten konkurrere om plassen med andre bunnlevende dyr og alger, og de blir også beitet på av nakensnegler. For å bedre forstå variasjoner i mengder og utbredelse av maneter, har vi altså behov for økt kunnskap om polyppenes hemmelige liv.
Enkelte grupper av maneter mangler polyppstadiet, og planulalarven utvikles direkte til en ny meduse (f.eks. Periphylla periphylla og Pelagia noctiluca). Andre igjen mangler medusestadiet, og består kun av polypper (hydroider).
Publisert: 09.10.2024