Rød brennmanet

Brennmaneter lever som plankton og driver med havstrømmene. Derfor kan det bli store opphopninger av maneter i «bakevjer» inne i bukter, eller de kan skylles opp på strender. Men selv om manetene ikke kan svømme mot strømmen, kan de bevege seg relativt raskt opp og ned i vannsøylen. Det er særlig temperatur og mattilgang som styrer hvilken dybde de oppholder seg. Dermed kan de veksle mellom ulike strømretninger på ulike dybder.

Brennmaneten trives ikke i temperaturer over 20 grader. Dersom overflaten varmes opp i løpet av sommeren, kan brennmaneten trekke nedover i dypet der temperaturene er lavere. Vi får da inntrykk av at manetene plutselig har forsvunnet. Men fralandsvind og oppstrømming av vann fra dypere vannlag, kan bringe manetene opp til overflaten igjen, og i løpet av noen timer vil badeplassen være «invadert» av brennmaneter.

Livssyklus

Brennmanet veksler mellom et frittsvømmende meduse-stadium gjennom sommeren (det vi ser som maneter), og et bunnlevende polypp-stadium gjennom vinteren. Polyppene sitter på havbunn og kloner seg til små maneter sen vinter–tidlig vår. Laboratorieforsøk har vist at polyppene hos brennmanet trenger en periode med lavere temperatur i løpet av vinteren, etterfulgt av en temperaturøkning, for å komme i gang med kloningen. Høye vintertemperaturer er derfor ugunstig for reproduksjon hos brennmanet.

Det er en uløst gåte hvor brennmanetens polypper befinner seg. Brennmanet i akvarier produserer bunnlevende polypper, men til tross for at forskere har søkt i mange år, har man fremdeles ikke funnet polypper fra brennmanet ute i havet. Les mer om manetenes livssyklus her: Manetenes hemmelige liv.
 

Føde

Brennmaneten er rovdyr og spiser små dyreplankton som for eksempel hoppekreps, men de største manetene kan fange både fiskelarver og reker. De kan også spise glassmaneter. Byttedyrene lammes og fanges ved hjelp av nesleceller som inneholder neslegift. Les mer om neslecellene her: Hvorfor brenner manetene.