Tema: Pukkellaks

Pukkellaks ble satt ut flere steder på Kolahalvøya fra 1950-talet. Dette ga opphav til et begrenset, russisk fiskeri. Men arten hadde dårlig overlevelse og fikk ikke fotfeste. 

Russerne begynte å sette ut en mer nordlig og hardfør variant på 1980-talet. Det er denne som nå har bredd om seg også i norske farvann og elver.

Fisken lever i to år og deler seg derfor i to bestander: Én som gyter i partallsår, og én som gyter i oddetallsår.

Annethvert år er pukkellaksår

Oddetallsår-bestanden er langt større enn partalls-bestanden. Det kan være en genetisk mer robust fisk, og/eller den kan ha fått tilfeldig hjelp fra gunstige forhold i sjøen. Dette har ført til en eksplosiv økning de siste årene.

Oddetallsår har derfor vært «pukkellaksår», i alle fall siden 2015.

Fisken blir registrert i norske elver fra sør til nord. Men særlig mye i Troms og Finnmark.

Går opp i elva, får pukkel, gyter og dør

Pukkellaks er en god matfisk i sjøen. Når den går opp i elvene for å gyte, blir den raskt uegnet som mat.

Hannfisken får da en karakteristisk pukkel på ryggen. Prikkemønster på halen og svart tunge er andre kjennetegn som skiller pukkellaksen fra vår egen atlanterhavslaks.

Etter gyting dør all pukkellaksen i elva.

Yngelen klekker og vandrer direkte ut i havet. Der vokser de seg store i ett år før de går opp i elvene.

Størst problem i elva

Problemene med pukkellaksen er først og fremst at den kan fortrenge vår egen laks i kamp om gyteplass i elva. 

I tillegg tilfører den elvene store mengder næring (gjødsling) når den dør og råtner. Effektene av dette er ikke godt kjent. Mulig sykdom og smitte er et annet tema vi ikke vet nok om.

Ny kunnskap om vandring og diett i havet

Forskning fra HI viser at pukkellaksen bruker hele Norskehavet som beiteområde.

Primært kommer dataene fra trålfangst på HI sitt årlige maitokt i Norskehavet.

Analyserte mageprøver viser at pukkellaksen spiser mye det samme som atlanterhavslaks og makrell – to andre pelagiske arter som lever og jakter i de frie vannmassene. Pukkellaksene spiste amfipoder (tanglopper), småfisk og krill.

Forskerne er ikke bekymret for konkurranse om maten i havet, og heller ikke i elva (der slutter pukkellaksen å spise).

Mer lokale økosystemer i kyst- og fjordstrøk kan pukkellaksen tenkes å påvirke, for eksempel i konkurranse med sjøørret. I alle fall om veksten i bestanden fortsetter.

Større fisker i nord enn i sør

Fiskene som går opp i norske elver har vært større i nord enn i sør, trolig på grunn av bedre beiteforhold. 

For eksempel var fiskene i 2021 i snitt rundt 1 kilo på Sørlandet, med jevn økning i vekt til over 1,5 kilo i Nord-Norge.

Det er ikke funnet noen sammenheng mellom geografi og tidspunkt for oppvandring i elv. Beitesesongen er med andre ord ikke lengre i nord.

Fangst og bekjempelse

Pukkellaksen blir landet som bifangst i det begrensede sjølaksefisket med kilenot og krokgarn. Dette fisket er begrenset til enkeltperioder og regioner, med hovedtyngde i Troms og Finnmark.

Foreløpig har målrettet bekjempelse av pukkellaks foregått ved hjelp av feller, garn, harpun og stangfiske i hardt rammede elver.

Med målrettede uttak ble det fjernet nesten 250 000 pukkellakser i 2023. Flest kom fra Vesterelva i Finnmark (29 473), i all hovedsak fra flyteristfella som sperret vassdraget.

Se fullstendig statistikk over målrettet uttak hos Miljødirektoratet.

Til sammenligning består villaksbestanden av i underkant av en halv million fisker som kommer til norske elver for å gyte.

Miljødirektoratet har satt i stand en kompetansegruppe for bekjempelse av pukkellaks, hvor Havforskningsinstituttet er representert.