Tema: Sjøstjerner – Asteroidea

Ytre utseende

Sjøstjernene er selve ikonet på bunnlevende, marine dyr. Kroppsformen er radialsymmetrisk, der armene stråler ut fra midten. Femtall-symmetrien er unik for pigghudene, men det er unntak. Noen arter har et litt variabelt antall armer, for eksempel har Crossaster-artene gjerne 8–13 armer, mens Pteraster obscurus skiller seg ut fra de andre innen samme slekt med 6 armer. Noen ganger er det kluss med genetikken som gjør at den ellers så symmetrisk vakre Ceramaster granularis må nøye seg med bare 4 armer. Utformingen av armene er også ganske variabel. Noen arter, for eksempel Urasterias lincki, har lange og spisse armer, mens Ceramaster er mer som en flat, femkantet skive å regne. Slektene Pteraster og Hymenaster har også typisk pentagonalt utseende. Poraniomorpha hispida er et eksempel på en høy og oppsvulmet form, også denne er nokså femkantet med korte armer.

Crossaster – 8 til 13 armer

De fleste sjøstjerner er 5-armede, men Crossaster er en slekt sjøstjerner som ikke nøyer seg med det. Kanskje er det fordi den er et glupsk rovdyr som til og med spiser andre sjøstjerner, at den har mellom 8 og 13 armer? 

Vi har et par arter som likner på hverandre, og for å være sikker på at dette eksemplaret heter Crossaster papposus, må vi sjekke hvordan det indre skjelettet på ryggen er konstruert. Det er satt sammen av smale bjelker på kryss og tvers, med åpne felter imellom. I huden på disse finner vi en mengde små hudgjeller, de ser ut som sugeføtter, og skal sørge for respirasjonen. 

De store, spisse flekkene på hudgjellene er grupper av pigger. På siden av armene har arten en rekke av børster med kraftige pigger, noe som forsterker preget av et fryktet rovdyr!

Pontaster tenuispinus – med pigger og paxiller  

Dette er en vanlig sjøstjerne i prøvene fra Mareano-prosjektet. Den har lange og slanke armer, med lange pigger på siden og undersiden. På ryggsiden er det derimot bare veldig korte pigger ordnet i grupper, kalt paxiller, og i midten av disse er det gjerne én pigg som er litt lengre. Et greit kjennetegn å ta med seg. Armene er utstyrt med sugeføtter i to rekker, men det kan være vanskelig å telle, for det er så altfor mange pigger som dekker over sprekken der sugeføttene sitter. Mellom armene på undersiden er det et trekantet felt med litt kortere pigger. Med andre ord, det er pigger overalt, slik det skal være hos pigghudene.

Pteraster obscurus – en obskur art i en ellers merkelig sjøstjernegruppe 

For det første har denne arten seks armer, det er jo en grei måte å skille seg ut på. Men det er noe annet som kjennetegner slekten Pteraster, det er at alle piggene på hver av platene på undersiden er forbundet med en membran, det ser ut som hender med svømmehud mellom fingrene. På hver side av armene går det rekker av disse kammene helt inn til munnen. På ryggsiden finner vi ikke så mye, hvis vi ikke kommer under huden på disse merkelige dyrene. Huden her kalles en supradorsal-membran. Den blir støttet opp av grupper av pigger (paxiller). Kammeret under membranen brukes som yngelkammer, der de små, kommende stjernene får utvikle seg. Pteraster obscurus er en nordlig art, og dette eksemplaret fant vi øst i Barentshavet på nærmere 73 grader nord, på 300 m dyp.

Muddersjøstjernen Ctenodiscus crispatus

Ctenodiscus crispatus er en relativt liten sjøstjerne på 5 cm som lever på mudderbunn, derfor har den fått det norske navnet muddersjøstjerne. De som tråler etter bunnorganismer på bløtbunn vet at arten kan være svært tallrik sammenliknet med andre sjøstjerner. Utbredelsen er nordlig til arktisk, og gjerne på dypt vann. Som sjøstjerner ellers er denne arten utstyrt med en såkalt silplate, madreporitt, på ryggsiden. Silplaten er en slags ventil, og her strømmer vann inn og ut for å opprettholde riktig vanntrykk i det intrikate systemet av indre kanaler, helt ut til sugeføttene i armene. Et slags hydraulisk system kan man kalle det, i tjeneste for bevegelse og fødeopptak.

Stjerne eller kjeks?

Naturen kan ofte spille oss et puss, noe sjøstjernen Ceramaster granularis kan vise. Ikke nok med at denne harde og flate stjernen kalles for sjøkjeks, i den firkantete versjonen likner den virkelig på en kjeks, selv om den kanskje ikke smaker slik. Sjøkjeksen er ganske vanlig, den finnes både på hard og bløt bunn, gjerne på kaldtvannskorallrev hvor den kan spise på svamp.

Anatomi

Som hos slangestjerner og kråkeboller deles kroppen inn i alternerende ambulacralfelter og interambulacralfelter. Armene med sugeføttene ligger i ambulakralfeltene, mens områdene mellom armene er interambulakralfelter. Sentralt på undersiden finner vi munnen omkranset av fem kraftige kjever, gjerne med lange pigger som peker mot sentrum. Magesekken har forgreninger ut langs armene, og hvis anus er til stede, er den plassert på ryggsiden. 

Det indre skjelettet er satt sammen av en rekke kalkplater, bundet sammen av muskler og annet vev. Noen ganger kan mønsteret av kalkplater være synlig på ryggsiden, som hos Crossaster papposus. På overflaten er sjøstjernene som oftest utstyrt med pigger av forskjellig utseende. De kan være enkeltstående og lange og bidra til beskyttelse, eller de kan være korte og stå tett sammen i små grupper (paxiller). Dette er godt demonstrert hos arter som Ctenodiscus crispatus og Pontasterias tenuispinus. Langs kanten av ambulakralfuren på undersiden av armene står adambulacralpiggene ofte tett på hver av kalkplatene, også på armenes sidekanter er det vanligvis pigger. Hos Pteraster spp. er piggene på undersiden innbyrdes forbundet med membraner, slik at de danner en serie med kammer fra spissen av armene til munnpartiet. Hymenaster pellucidus har lange sidepigger med utspent membran, som en slags finne.

Sjøstjernene har et indre vannkanalsystem for å betjene de mange sugeføttene som sitter i to eller fire rekker i ambulakralfuren langs undersiden av armene. Vannkanalene har forbindelse til utsiden gjennom en silplate (madreporitt) på ryggsiden av dyret. Via en ringkanal rundt munnen og radiærkanaler langs armene, føres vannet videre til egne muskelsekker (ampuller) ved basis av sugeføttene. Trykkforandringer i ampullene får føttene til å strekkes eller trekkes inn. De er gjerne utstyrt med en sugeskive til å holde fast i underlaget.

Sjøstjernene har et redusert blodkarsystem, men vannkanalsystemet sørger for transport av både næringsemner og avfallsprodukter. Et eget respirasjonssystem mangler; respirasjonen forgår direkte gjennom huden via hudgjeller, en slags utposning i epidermis.

Pedicellarier er en type små klypeorganer som finnes spredt på kroppen hos mange sjøstjerner. De mest primitive pedicellariene består bare av noen få enkle pigger, mens de mer avanserte pedicellariene er satt sammen av to «kjever» eller «nebb» som kan lukkes og åpnes med muskler. Funksjonen er å forsvare seg mot angrep av mindre organismer, til å fange små byttedyr, og til å rengjøre kroppsoverflaten. Hos de kryssede pedicellariene krysser de to kjevene hverandre som på en knipetang, en annen type kalles rette pedicellarier. Begge typene er til stede hos den arktiske sjøstjernen Urasterias lincki.

Sjøstjernene har et nervesystem, men mangler hjerne. Ytterst på armene finnes lysømfintlige organer, «øyne».

Fødevalg

Muslinger er viktig føde for mange av de store sjøstjernene. Er byttet stort kan magesekken vrenges ut slik at fordøyelsen kan starte utenfor dyret. Døde fisk er også viktig næring, og noen arter spiser bløtvevet på koraller. Rovsjøstjernen Crossaster papposus har oftest andre sjøstjerner så vel som slangestjerner og sjøpølser på menyen. I våre farvann er muddersjøstjernen, Ctenodiscus crispatus, en detritusspisende art som kan finnes i store mengder på bløtbunn. 

Utvikling

Sjøstjernene har vanligvis en planktonisk larveutvikling, der larvene har bilateral symmetri og er helt forskjellige fra de voksne. Først under metamorfosen og bunnslåingen kommer stjerneformen til syne. Hos noen foregår larveutviklingen i yngelkammer på mordyret. Hos Pteraster spp. og Hymenaster pellucidus er ryggpiggene dekket av en ekstra supradorsal membran, og under denne vil embryoene utvikle seg til små sjøstjerner før de slippes fri.