Publisert: 18.12.2024
Ta en titt på dette fantastiske planteplanktonet under mikroskop. Ser de ikke ut som små, magiske julelys?
Mikroskopiske planteplankton er grunnlaget for nesten alt liv i havet. Uten planteplankton ville hverken fisk eller sjøpattedyr hatt mat.
Planteplankton driver fotosyntese, akkurat som planter på land. De svever fritt i vannet og er helt avhengige av sollys, næringssalter og havstrømmer for å vokse. Man kan finne alt fra 30 til 100 ulike arter planteplankton i 1 liter sjøvann til enhver tid.
Planteplankton er ikke bare viktig for havet, men også for oss som lever på land. Faktisk står planteplankton for rundt 50 prosent av oksygenet i atmosfæren vår.
Disse ikoniske skapningene fascinerer med sine rike farger, varierte former og den karakteristiske femtallssymmetrien.
Sjøstjerner har et nervesystem, men mangler hjerne. De har også øyne ytterst på armene, som hjelper dem å navigere på havbunnen.
Selv om de fleste sjøstjerner har fem armer, finnes det unntak.
For eksempel har sjøstjerner fra slekten Crossaster mellom åtte og 13 armer. Disse sjøstjernene er glupske rovdyr, som til og med spiser andre sjøstjerner.
Enkelte arter har en kompakt og flat form som en pentagon, mens andre har lange og spisse armer som strekker seg ut fra midten. Fasongen kan variere fra høye og oppsvulmede til flate og femkantede.
Glem glitter og glass! Sjøstikkelsbærene er havets egne «julekuler».
Den glassklare kulekammaneten, ofte kalt sjøstikkelsbær, har en kuleform og to lange tentakler som fungerer som et fangstnett.
Når maneten støter på små byttedyr som dyreplankton, trekker den tentaklene inn og sveiper dem inn i munnen.
Sjøstikkelsbær lever av dyreplankton, små hoppekreps, men også av fiskelarver.
Kammaneter beveger seg ved hjelp av flimmerplater, altså sammensmeltede flimmerhår, som sitter langs åtte langsgående ribber.
Når sollyset brytes og reflekteres i flimmerplatene, danner det et vakkert fargespill i alle regnbuens farger.
Dypt nede i det mørke havet, der rødt sollys aldri når frem, lever kronemaneten.
Den dype rødfargen på maneten kommer fra et spesielt pigment, som heter porfyrin. Denne fargen gjør kronemaneten usynlig og grå i dypet – en perfekt kamuflasje mot rovdyr.
Kronemaneten har evnen til bioluminescens, som betyr at den kan skape lys på egenhånd.
Den bruker lyset til å navigere i mørket og til skremme bort fiender. Lyset hjelper den også til å kommunisere med artsfrender.