Tema: Stripet pelamide

Ryggen er mørkeblå med svarte linjer som brer seg framover på kroppen. Sidene er sølvaktige med skygger av grønt og lyseblått. Arten er utbredt over hele Nord-Atlanteren, Middelhavet og Svartehavet. Stripet pelamide gyter om våren i mai–juni; siden legger størja ut på næringsvandring i Middelhavet og Atlanterhavet. Makrell, tobis, sardin, ansjos og annen stimfisk i tillegg til blekksprut er viktigste føden.

Den dykker ned til 200 m og befinner seg i vanligvis temperaturer fra 12 til 27 °C og saltholdigheter mellom 14 og 39 ved sørlige breddegrader. Stripet pelamide blir kjønnsmoden 2 år gammel og 40 cm lang, og gyter i perioden mai–juli. 

Stripet pelamide er en god, velsmakende og ettertraktet matfisk både som fersk og i hermetikkboks og har en god del økonomisk betydning i sine viktigste utbredelsesområder i Middelhavet og Svartehavet.

Status og råd

ICCAT (International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas) sin vitenskapskomité SCRS har foreløpig ingen forvaltningsråd for små tunfiskarter som stripet pelamide (Sarda sarda). Men flere regionale og nasjonale reguleringer finnes. Kunnskapen om biologien og fiskeriene etter små tunfiskarter er veldig fragmentert i flere områder. Kvaliteten på kunnskapen er veldig forskjellig avhengig av hvilke arter tunfisk som omhandles. Det er fem av ti arter små tunfisk som utgjør 88 % av totalfangstene, og stripet pelamide er én av disse fem artene. Totalfangstene av stripet pelamide var om lag 15 000 tonn i 2007, og økte til nærmere 55 000 tonn i 2016. I 2019 ble det landet om lag 20 000 tonn, hvor 67 % av totalfangsten ble tatt i Atlanterhavet og Middelhavet. Fangstmengdene er fremdeles usikre i flere av områdene hvor den fiskes, men stripet pelamide er den arten som det er høyest fangst av blant de små tunfiskartene i Atlanterhavet, og er av stor økonomisk betydning.

Fiskeri

Stripet pelamide blir hovedsakelig beskattet av kystfiskerier og ofte av tradisjonelle fiskerier. Arten er spesielt viktig i Middelhavet og Svartehavet, hvor den fanges i tunfiskfeller, garn, ringnot, kroker og håndsnøre. Sportsfiske er også populært. Arten kom inn i norske farvann rundt 2009, og har inntil nylig vært omtalt som en eksotisk sommergjest fra sørligere breddegrader. Somrene 2010 og 2011 ble det fanget 1–2 tonn stripet pelamide, primært som bifangst i makrellfiskeriet, i norske farvann. Gjennomsnittsstørrelsen på disse var om lag 50 cm og 1,5 kg.

I senere år har det vært tatt en del stripet pelamide som bifangst i trål og notfiske, i garn og stang i fjorder og langs kysten. Både sommeren og høsten i 2015 og 2016 var det registrert relativt mange individer av arten i Oslofjorden. I september 2017 ble det tatt stripet pelamide på 2,2 kg, og i januar 2018 ble det tatt 14 eksemplarer med en gjennomsnittsvekt på 2,5 kg i garn utenfor Sotra. En 59 cm lang stripet pelamide på 2,3 kg ble tatt i garn 9. januar 2021 ved Stamsund i Lofoten. At den er så langt nord, og på denne tiden av året, er svært uvanlig, for ikke å si historisk. Den siste meldingen er fra en hobbyfisker som melder om fangst av en 52 cm lang stripet pelamide på 1,66 kg ved Auklandshamn på Bømlo 18. september 2023.

Trolig har stripet pelamide begynt å overvintre i norske farvann og beiter i sørlige deler av Norge også om vinteren, i likhet med andre sørlige fiskearter. Tilsvarende mønster ser vi også for verdens største tunfisk, makrellstørja, hvor enkelte stimer har overvintret og trolig beitet gjennom hele vinteren i norske farvann, som blant annet dokumentert basert på ovservasjoner og fangst både i 2017 og 2018.