Gå til hovedinnhold

Klimaet i Barentshavet

Havtemperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet til Barentshavet har gått ned siden rekordårene 2015-2016, men i de to siste årene har det igjen vært en liten økning. Temperaturene i 2021 var nær langtidsmiddelet for perioden 1991-2020, men saltholdigheten var lav og mengden innstrømmende vann var moderat. Det var betydelig mindre is enn i 2020. Utbredelsen av arktisk vann, som var svært lavt i perioden 2006-2016, har i perioden 2017-2021 holdt seg relativt stabilt og på samme nivå som rundt 2004-2005.

Havklima-variasjoner gjennom året 2021

Sjøtemperatur og saltholdighet i Barentshavet overvåkes i to faste snitt: Fugløya-Bjørnøya og Vardø-Nord. Disse snittene fanger opp atlanterhavsvannet som går inn i Barentshavet fra sørvest. Innstrømning av det varme atlanterhavsvann er avgjørende for det marine klimaet i havområdet. Atlanterhavsvannet er salt, med en saltholdighet nær eller over 35 psu. Temperaturen varierer mellom 3,5°C og 7°C.

Overvåkningen viser at temperaturen atlanterhavsvannet lå litt under sesongmiddelet ved starten av 2021 (henholdsvis 0,31 og 0,17 oC under i Fugløya-Bjørnøya og Vardø-Nord snittene). Dette kan ha sammenheng med at det var forholdsvis lite atlanterhavsvann som strømmet inn i Barentshavet i perioden desember 2020-februar 2021 (figur 1). Hvor mye atlanterhavsvann som strømmer inn er knyttet til variasjoner i vindforholdene vest i området, og varierer derfor mye. Til tross for lav temperatur og innstrømming var det lite is vinteren 2021, og betydelig mindre enn det som var tilfelle den forholdsvis is-rike vinteren året før (figur 1).

Figur som viser sesongvariasjon i temperatur
Figur 1. Sesongvariasjon i temperatur (venstre oppe og nede) og innstrømming (høyre oppe) i atlanterhavsvannet i det sørvestlige Barentshavet. Mengden vann som strømmer inn oppgies i Sverdrup (Sv), der 1 Sv er 1 million m3/s. Figuren nede til høyre viser sesongvariasjon i isdekket areal i Barentshavet. Beregningen er foretatt for området 10–60oØ, 72-82oN. Datakilde: NSIDC.

Utover våren 2021 økte temperaturene og holdt seg nær sesongmiddelet frem til sensommeren. Målinger fra hele Barentshavet på sensommeren (figur 2) viser at mesteparten av det vestlige Barentshavet på det tidspunktet hadde temperaturer som lå under langtidsmiddelet (1991-2020). De laveste temperaturene ble funnet i nordvest og øst.

På høsten minket imidlertid temperaturene igjen til under sesongmiddelet, og mengden is økte (figur 1). Ved utgangen av 2021 var temperaturene 0,18oC under det som har vært vanlig for sesongen de siste 30 årene, og isforholdene omtrent som vanlig. Måleserien av innstrømmende atlanterhavsvann har foreløpig bare data tilgjengelig frem til våren 2021, så det er ikke kjent hvordan innstrømmingen var sommeren og høsten 2021.

Saltholdigheten i atlanterhavsvannet i det sørvestlige Barentshavet ligger for tiden godt under langtidsmiddelet, og det gjorde de også gjennom hele 2021 (mellom 0,04 og 0,08 psu under sesongmiddelet gjennom hele året).

Figur som viser temperaturavvik
Figur 2. Figuren til venstre viser temperaturavvik i 50-200 m dyp på sensommeren 2021 i forhold til langtidsmiddelet (1991-2020).

 

Langtidssendringer i det sørlige Barentshavet

Tidsseriene fra snittene Fugløya-Bjørnøya og Vardø-Nord viser at atlanterhavsvannet på sensommeren i Barentshavet har hatt en generell oppadgående trend siden slutten av 1970-tallet (figur 3). Totalt sett har økningen vært omkring 1,1°C i vestlig del (mellom Fugløya og Bjørnøya) og vel 1,7°C litt lengre øst ved Vardø. Slutten av 1970-tallet var en ganske kald periode i Barentshavet, så deler av økningen i sjøtemperatur etter dette kan knyttes til naturlig klimavariabilitet.

Også i 1930 og 1950-årene var det varmt i Barentshavet, men ikke fullt så varmt som i årene etter 2006. Rekordårene med tanke på temperatur i det innstrømmende atlanterhavsvannet kom i 2006 og 2015. Etter 2015 har temperaturene gått ned med 0,4-0,5°C, og i 2020-2021 var sensommertemperaturene nede på samme nivå eller litt over langtidsmiddelet. Dette har sammenheng med lavere temperaturer i atlanterhavsvannet i Norskehavet.

Saltholdigheten i atlanterhavsvannet økte fra 1977 og mot 2010-2011, men falt så kraftig igjen frem mot 2018-2019 (figur 3). I det vestlige Barentshavet var den da nesten på samme nivå som den var under den kalde (og ferske) perioden på slutten av 1970-tallet. Saltholdigheten har økt noe de siste par årene, men den er fremdeles godt under langtidsmiddelet.

Figur som viser temperatur og saltholdighet
Figur 3.  Temperatur (venstre) og saltholdighet (høyre) i kjernen av atlanterhavsvannet som strømmer inn i Barentshavet fra sørvest i snittene Fugløya-Bjørnøya (blå) og Vardø-Nord (gul) på sensommeren fra 1950 og frem til og med 2021. De stiplede linjene viser langtidsmiddelet (1991-2020).

Det er ingen trend i mengden atlanterhavsvann som strømmer inn i området, men tydelige variasjoner i perioder som kan vare i noen få år (figur 4). Årene 2006 og 2015-2016 var ekstreme år med svært høy innstrømming i deler av året. I disse årene var også temperaturen på det innstrømmende vannet høyt (figur 3), og det kom altså inn både mye og varmt atlanterhavsvann til Barentshavet. Etter 2015-2016 var innstrømmingen lavere, og temperaturene på den innstrømmende vannet gikk ned. Det kom en ny puls med høy innstrømming fra slutten av 2019 til februar 2020, men den falt imidlertid raskt ned igjen, og sett under ett ble 2020 et ganske gjennomsnittlig år.

Figurs om viser innstrømming av atlanterhavsvann
Figur 4. Innstrømming av atlanterhavsvann inn i Barentshavet basert på målinger gjort på Fugløya–Bjørnøya-snittet.

Utbredelse av atlanterhavsvann og arktisk vann

Mens det sørlige Barentshavet er dekket av varmt atlanterhavsvann som holder området isfritt og gir gode levevilkår for boreale (tempererte) plankton og fiskearter, er den nordlige delen dekket av et lag med kaldt arktisk vann som isolerer isen fra varmere vann dypere nede og dessuten gir gode forhold for arktiske organismer. Skillet mellom de to områdene kalles polarfronten. Tidsserier av areal dekket av arktisk vann viser et tydelig skille før og etter rekordåret 2006, med betydelig større utbredelse av kaldt arktisk vann før enn etter (figur 5). Arealet dekket av varmt atlanterhavsvann viser enn mer gradvis økning over hele perioden, og varierer i stor grad i takt med temperaturen på atlanterhavsvannet som strømmer inn fra sørvest (figur 3). Størst utbredelse av atlanterhavsvann, og minst utbredelse av arktisk vann, ble observert i 2016, altså året etter det var rekordhøye temperaturer i det innstrømmende atlanterhavsvannet. Etter 2016 har utbredelsen av atlanterhavsvann gått ned samtidig som utbredelsen kaldt arktisk vann har økt. I perioden 2017-2021 har utbredelsen av de to vannmassene holdt seg forholdsvis stabilt og på samme nivå som de var rundt 2004-2005.

Figur som viser arealet som er dekket av varmt vann
Figur 5. Arealet i Barentshavet som er dekket av varmt atlanterhavsvann (varmere enn 3oC, gul linje) og kaldt arktisk vann (temperaturer under 0oC, blå linje) på sensommeren fra 1970 og frem til og med 2021.

Havklima og is

Mye varme i det innstrømmende atlanterhavsvannet altså fører vanligvis til større områder dekket av varmt atlanterhavsvann, som igjen ofte fører til store isfrie områder i Barentshavet. Det er en tydelig sammenheng mellom den økende trenden i temperatur i atlanterhavsvannet over de siste 45 årene og en tilsvarende nedadgående trend i isdekket, spesielt om vinteren (figur 6). Det er også en klar sammenheng mellom variasjoner i temperatur og isdekke på mellomårlig skala, men denne sammenhengen bryter delvis sammen etter 2015-2016. Selv om nedgangen i temperatur fra rekordårene 2015-2016 og frem til 2020-2021 førte til en tydelig økning i isdekke, er samvariasjonen dårligere i denne perioden, og både det høye isdekket i 2020 og det lave isdekket i 2021 passer dårlig med de observerte temperaturene disse årene. Dette reflekterer at isdekket i Barentshavet også varierer med hvor mye is som kommer inn fra havområdene i øst og nord, og effekten av denne påvirkningen øker når isdekket blir mindre.

Figur som viser isdekket areal i Barentshavet
Figur 6. Blå linje viser isdekket areal i Barentshavet om vinteren (mars). Beregningen er foretatt for området 10–60oØ, 72-82oN. Datakilde: NSIDC. Rød linje viser temperatur i atlanterhavs-vannet fra Fugløya-Bjørnøya snittet (figur 3). Vertikalaksen for temperatur er snudd for å illustrere sammenhengen med isdekket areal.