Gå til hovedinnhold

Tema: Klimastatus


HI 046443 (2)
Fotograf: Liv Eva Kirkesæther/HI


Varmt vann i Skagerrak og i nord, og fortsatt lav saltholdighet i Nordsjøen, Skagerrak og Barentshavet.

Temperaturforholdene i 2024 var nær eller litt over langtidsmidlene for perioden 1991–2020 i Nordsjøen og sørlige Norskehavet. I Skagerrak og i det nordlige Norskehavet og Barentshavet var derimot temperaturene høyere enn langtidsmidlene. I nord skyldes dette en kraftig marin varmebølge på sensommeren. Saltholdigheten var betydelig lavere enn langtidsmiddelet i Skagerrak, og lavere i Nordsjøen og Barentshavet.

Figur som viser Temperaturavvik for 2024 i kjernen av atlanterhavsvannet på HIs faste snitt
Temperaturavvik for 2024 i kjernen av atlanterhavsvannet på de faste snittene, midlet mellom 50 og 200 m dyp (referanseperiode er 1991–2020).
Figur som viser saltholdighetsavvik for 2023
Saltholdighetsavvik for 2023 i kjernen av atlanterhavsvannet på de faste snittene, midlet mellom 50 og 200 m dyp (referanseperiode er 1991–2020).

 

I store trekk varierer temperatur og saltholdighet i de norske havområdene i takt. Over en 30-årsperiode steg temperaturen og saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet frem til ca. midten av 2000-tallet og var da rekordhøye (se figur under). Etter dette sank både temperaturen og saltholdigheten, men i de siste 4–5 årene har temperaturen økt og er nå over langtidsmidlene. Saltholdigheten er derimot fortsatt betydelig under langtidsmidlene. Se under for status i de forskjellige havområdene. 

 

Fig. 2 Temperatur i kjernen av atlantisk vann på 3 snitt
Temperatur i kjernen av atlantisk vann på tre snitt, midlet mellom 50 og 200 m dyp. Dataene er glattet med ett- (tynn linje) og femårs (tykk linje) midler.

 

Figur som viser og saltholdighet i kjernen av atlantisk vann på tre snitt
Figuren viser saltholdighet i kjernen av atlantisk vann på tre snitt, midlet mellom 50 og 200 m dyp. Dataene er glattet med ettårs og femårs (tykk linje) midler.

 

Overvåkning av havet er helt essensielt for å kunne karakterisere tilstanden i havmiljøet, beskrive klimaendringer og vurdere de fysiske forhold relevant for biologisk produksjon. Lange, kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning innen overvåkningen. Dataseriene kommer hovedsakelig fra faste snitt og regionale dekninger av norske havområder som overvåkes regelmessig.

Klimaet ved kysten

Det er fortsatt varmt i både overflatevannet og i det atlantiske dypvannet langs hele norskekysten, men den kraftige oppvarmingen som ble registrert på 1990- og 2000-tallet, har avtatt noe de siste årene. Nord-Norge opplevde rekordhøye overflatetemperaturer f.o.m. juli til langt utpå høsten.

Temperaturnivået i det atlantiske dypvannet i perioden 2000–09 lå ca. 0,7 oC høyere enn for hele perioden 1940–89, og de høye temperaturene har holdt seg stabile det siste tiåret. Mens temperaturen i dypvannet for Vestlandet har holdt seg stabilt høyt også i 2024, er det en liten tendens til redusert dypvannstemperatur utenfor Skrova det siste året.

Klimaet i Norskehavet

Havtemperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet har de siste årene vært nær eller over langtidsmiddelet, og varmeinnholdet i Norskehavet har de siste fem årene vært nær langtidsmiddelet etter en nedgang siden rekordverdien i 2017.

Saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet er nå nær langtidsmiddelet, men Norskehavet er fortsatt noe ferskere enn normalt. Tilførsel av arktisk vann inn i sørlige Norskehavet har økt årlig siden 2016, og mengden av arktisk vann var i 2024 på det samme høye nivået som på 1990-tallet.

Klimaet i Barentshavet

I første halvdel av 2024 var temperaturene i Barentshavet under langtidsmiddelet for perioden 1991–2020, og det var mer is enn i årene før.

Klimaet i Nordsjøen og Skagerrak

Overflatetemperaturene i Nordsjøen og Skagerrak var høye i alle årets måneder i 2024, unntatt i de nordlige områdene gjennom vinteren. Spesielt varmt var det i mai og september. Dypvannet i Skagerrak hadde noe høyere temperaturer i 2024 relativt til normalperioden 1991–2020.