Klimaet i Nordsjøen og Skagerrak
Overflatetemperaturene i Nordsjøen og Skagerrak var høyere enn langtidsmiddelet (1971–93) gjennom hele 2023, og dette er samme tendens som for 2022. Spesielt varmt i forhold til langtidsmidlet var det i Skagerrak og sørøstlige deler av Nordsjøen i januar–mars og oktober–november. I tillegg til høye temperaturer i juni og juli for hele Skagerrak og Nordsjøen, var det spesielt varmt i september med 2–3 grader over langtidsmidlet for hele området.
Kilde: BSH, Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie, der overflatetemperaturer basert på skips- og stasjonsdata er lagt på regulært grid, anomalier basert på perioden 1971–93, se https://www.bsh.de/EN/DATA/Climate-and-Sea/Sea_temperatures/Sea_surface_temperatures/sea_surface_temperatures_node.html.
Figure 1. Temperature anomalies per month in 2023 using 1971-93 as a reference period. Data are retrieved from ships, monitoring stations and satellite, and graphics are downloaded from BSH (Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie).
Dypvannet i Skagerrak (100–200 m) er stort sett karakterisert av atlantiske vannmasser. Temperaturen i atlanterhavsvannet utenfor Torungen (Arendal) hadde omtrent normale verdier (relativt til perioden 1991–2020) i mars og april 2022, men var litt varmere enn normalt fra mai til september. Oktober og november skiller seg ut som veldig varme før temperaturen på 150 m dyp normaliserte seg i desember. Den rekordhøye temperaturen i november 2022 skyldes antakelig en nedblanding av mellomliggende vannmasser ettersom saltholdigheten i november 2022 også var relativt lav. Saltholdigheten i mars–april og oktober var også noe lavere enn normalt, mens det stort sett ble registrert normale saltholdigheter hele perioden mai til september (figur 2).
Fig 2. Temperature and salinity at 150 m depth based on observations in 2023 sampled approx. 10 km off Torungen lighthouse near Arendal. The long period mean (thin solid line) and the standard deviation (dotted lines) are based on measurements sampled between 1961 and 2020.
Norskerenna i Skagerrak strekker seg langs hele Sørvest-Norge og inn mot Oslofjorden, er over 700 m dyp utenfor Arendal og har en terskel på ca. 270 m utenfor Stavanger. Av den grunn kan bunnvannet i Skagerrak betraktes på samme måte som i en fjord der man har stagnerende vannmasser under terskelnivå og med mer eller mindre jevnlig utskiftning av tyngre vann. Utskiftningen i Skagerrak skjer med ett eller flere (opptil 4–5) års mellomrom og normalt i perioden mars–april. Etter 1990 er det nå registrert 16 utskiftninger, der den siste skjedde våren 2021 (figur 3). Det hadde da gått to år siden forrige utskiftning, mens det før det hadde gått fem år uten en ordentlig bunnvannsutskiftning i Norskerenna.
Bunnvannsutskiftningene er enten kjennetegnet ved at tyngre atlanterhavsvann dukker ned etter å ha passert terskelen til Norskerenna vest for Stavanger, eller at avkjølingen i Nordsjøen er så sterk gjennom vinteren at kaldt vann synker ned i Skagerrak-bassenget. Den sistnevnte mekanismen har vært mindre vanlig de siste 30 årene, selv om målingene indikerer slik avkjøling av bunnvannet i Skagerrak i forbindelse med vintrene 1996 og 2010.
Oksygennivået i bunnvannet var både i 2016 og 2020 på noe av de laveste nivåene som er registrert siden 1970, og selv om der var noen delvise utskiftninger i 2017, så var det først i løpet av våren 2018 at bunnvannet ble helt byttet ut med mer oksygenrike vannmasser. Våren 2018 ble det nye bunnvannet karakterisert med noe lavere saltholdighet enn det gamle og en vesentlig lavere temperatur, i begge tilfeller med verdier nær langtidsgjennomsnittet. Det er derfor sannsynlig at kaldt, overflate-avkjølt nordsjøvann hjalp til med en full bunnvannsutskiftning senvinteren 2018. I forbindelse med bunnvannsutskiftningen våren 2021 ble det ikke registrert særlig endring i hydrografien i bunnvannet, så denne utskiftningen ble mest sannsynlig forårsaket av innstrømmende atlanterhavsvann langs Norskerenna. Denne utskiftningen medførte at oksygenverdiene økte fra veldig lave verdier til normal tilstand. Utover i 2022 og 2023 er det ikke registrert noen utskiftning, og oksygennivået ha gått jevnt nedover (figur 3).
Fig 3. Temperature (oC), salinity, density (kg/m3) and oxygen (ml/l) at 600 m depth in the Skagerrak basin from 1952 to 2023.
Havsirkulasjonsmodellen NORWECOM er brukt for å beregne transport av atlanterhavsvann gjennom et tverrsnitt mellom Utsira og Orknøyene samt varmeinnholdet i Nordsjøen. Modellberegningene viser at atlanterhavsinnstrømningen til Nordsjøen mellom Utsira og Orknøyene for mesteparten av 2023 lå under middelverdien i forhold til alle årene 1985–2022, med unntak av februar hvor innstrømningen var relativt høy. Innstrømningen var altså blant de svakeste i de tre siste kvartalene i 2023, slik at også dette året føyer seg inn i mønsteret vi har sett fra rundt 2006 der innstrømningen til nordlige Nordsjøen stort sett ligger under langtidsmiddelet (figur 4).
Fig 4. Modelled transport anomaly through the section Orkney–Utsira between 1985 and 2023. The three months (blue line) and 12 months (red line) running averages are displayed along with monthly averages (black, thin line). The full time series is shown in the top panel, while the last ten years are displayed in the bottom panel.
Av det modellerte varmeinnholdet for hele Nordsjøen for perioden 1985–2023, vises både sesongvariasjoner (økt varmeinnhold om sommeren og tap av varme og derfor varmeinnholdsminimum om vinteren) og langperiodiske svingninger (figur 5). Mens det i 2022 totalt sett var et varmeunderskudd, hovedsakelig forårsaken av en mild vinter med relativt høye temperaturer, så var varmeoverskuddet omtrent null i 2023. Grunnen er at varmetapet gjennom den relativt milde vinteren ble balansert av varmeøkningen om sommeren.
Fig 5. a) Modelled North Sea heat content 1985–2023. Monthly (thin line) and annual (thick line) values are shown. b) Heat gain (solid) and loss (dashed line). Heat gain is defined as difference between heat content maximum (in August or September) and minimum (in February or March) for each year. Heat loss is defined as the absolute value of the difference between heat content minimum and maximum the year before. c) Excess heat (bars) and accumulated excess heat (line). Positive values mean a net heat gain, i.e., the North Sea heat gain during summer is larger than the heat loss the winter before.
Publisert: 04.06.2019 Oppdatert: 01.02.2024
