Klimaet i Norskehavet

Temperatur og saltholdighet på de faste snittene

I 2024 var temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet over langtidsmiddelet (1991–2020) på våren og ellers nær langtidsmiddelet i det sørligste snittet i Norskehavet, Svinøysnittet (figur 1). Lenger nord ble Gimsøy–NV- og Bjørnøya–V-snittene bare tatt tre og to ganger i 2024. Temperaturen i atlanterhavsvannet var for Gimsøysnittet over langtidsmiddelet sommer og betydelig over middelet for sensommer som skyldes en kraftig marin varmebølge på sensommeren. Bjørnøya–V-snittet hadde på sensommeren også høyere temperatur enn langtidsmiddelet.

I gjennomsnittet for 2024 var temperaturen over normalen i nord og nær normalen i sør, henholdsvis 0,1 ^oC, 0,6 ^oC, og 0,2 ^oC relativt til langtidsmidlene for Svinøy-, Gimsøy- og Bjørnøya–V-snittene (se også figuren på forsiden). Sørkapp–V-snittet ble ikke tatt i 2024.

Saltholdigheten på det innstrømmende atlanterhavsvannet som strømmer inn i Norskehavet har i flere år hatt en nedadgående trend, noe som har medført at saltholdigheten har vært betydeligere lavere enn normalt på alle snittene. Dette har nå snudd og i de siste årene har saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet økt og er nå lik eller nær langtidsmidlene (se også figuren på forsiden).

Siden 1970-tallet har atlanterhavsvannet i de faste snittene blitt varmere, der 2007 var det varmeste året noensinne for både Svinøy- og Gimsøysnittet siden målingene startet i 1977 (figur 2). Etter 2000 har temperaturårsmidlene som regel vært nær eller over langtidsmidlene. De siste årene har temperaturen hatt en oppadgående trend i Gimsøy–NV- og Bjørnøya–V-snittene, mens lenger sør, i Svinøysnittet, har temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet vært nær langtidsmiddelet siden midten av 2010-tallet.

Atlanterhavsvannet langs kontinentalskråningen ble fra midten av 1990-tallet betydelig saltere frem til 2010–2011, men har avtatt de siste årene. I 2020 var det oppsiktsvekkende lave saltholdighetsverdier på alle snittene der man må tilbake til slutten av 1970-årene for å finne tilsvarende lave saltholdighetsverdier. Imidlertid ble bunnen nådd i 2020 og det har siden vært en økning. Saltholdigheten er nå nær langtidsmidlene.

Temperaturforholdene i Norskehavet

Målinger fra Norskehavet våren 2024 viser at temperaturen i det øvre 200 m dyp var omtrent som normalt i store områder. Unntaket er i et område i det sørlige Norskehavet der temperaturen var lavere enn normalt (figur 3). Saltholdigheten var våren 2024 lavere enn normalt i nesten hele Norskehavet. Dette er et resultat av at det innstrømmende atlanterhavsvannet til Norskehavet har over flere år vært ferskere enn normalt selv om det innstrømmende vannet har nå normale saltholdighetsverdier (figur 3). 

Varmeinnholdet i atlantisk vann, midlet over Norskehavet, har siden 2002 og frem til 2020 vært stort sett høyere enn langtidsmiddel (1991–2020) (figur 4). Etter toppen i 2017, avtok varmeinnholdet og har vært nær langtidsmiddelet de fem siste årene. Ferskvanninnholdet var på det laveste i 2010 (dvs., havet var saltere enn normalt), men har økt siden. De syv siste årene har Norskehavet vært betydelig ferskere enn normalt, og man må tilbake til midten av 1990-tallet for å finne tilsvarende høyt ferskvanninnhold. 

Arktisk vann

Variabilitet i innstrømningen av arktisk vann fra Islandshavet og Grønlandshavet til Norskehavet har stor effekt på havklimaet i Norskehavet, fordi egenskapene med hensyn til temperatur og salt er svært ulik atlanterhavsvannet. Mengden av arktisk vann måles flere ganger i året på Svinøysnittet og om våren på et tokt som dekker hele Norskehavet. Figur 5 viser at mengden av arktisk vann har variert mye siden 1970-tallet. Den var høy på slutten av 1970-tallet og på 1990-tallet. På 2000-tallet har mengden av arktisk vann sunket og var nærmest fraværende på midten av 2000-tallet. De siste årene, 2017–2024, har tilførselen av arktisk vann inn i Norskehavet økt igjen, og man må tilbake til midten av 1990-tallet for tilsvarende verdier som i 2024.