Tema: Norske korallrev

De norske korallrevene bygges stort sett av en art som heter Lophelia pertusa. Det har vært kjent i flere hundre år at Norge har korallrev, men det var først da vi fikk fargevideo på ubemannede miniubåter i forbindelse med oljeindustrien at vi virkelig fikk se hvor store og flotte revene er.

Koraller og anemone. Foto: Havforskningsinstituttet

Enkeltrev kan vokse som store hauger og bli opptil 50 meter høye. Flere hauger kan vokse sammen til å danne lange sammenhengende forekomster av koraller, og kalles gjerne for et korallrevkompleks. Det største, Røstrevet, ligger på sokkelkanten utenfor Lofoten og er rundt 45 km langt. Et annet stort kompleks er Sularevet. Dette var det første revområdet som ble stengt mot bunntråling i 1999.

Den enkelte korallkoloni kan sannsynligvis bli noen hundre år gammel før den eldes og brekker i stykker, mens revene eller revkompleksene kan bygges opp gjennom tusener av år. Noen av revene våre er nærmere 9 000 år gamle. Korallene koloniserte områdene våre etter den siste istiden, og nå finnes de fra svenskekysten til og med Finnmark, i fjordene og kystnære havstrøk og på kontinentalsokkelen og -skråningen ned til ca. 400 m. Den grunneste forekomsten finner vi i Trondheimsfjorden på 39 m. Ellers i verden har denne arten en vid utbredelse og finnes i Atlanterhavet, Stillehavet, Det indiske hav, Middelhavet og i Mexicogolfen. 

L. pertusa finnes ofte på høyder over havbunnen og i bratte skråninger. Korallene vil ha en jevn fødetilgang, det finner de i områder med god strøm. De kan spise levende dyreplankton så vel som dødt organisk materiale som fanges fra vannet med tentaklene. Korallene tåler temperaturer mellom 4 og 14 ^oC, men er vanligst ved 6–9 ^oC og saltholdighet rundt 35.

Nærbilde av korall-polypper. Korallen bruker de små "armene" når de fanger mat som driver forbi. Foto: Havforskningsinstituttet.

De enkelte korallkoloniene er enten hann eller hunn. I Norge gyter de fra januar til mars, tidligst i sør. De gyter ut i de frie vannmassene hvor befruktningen skjer. Larvestadiet varer 3–5 uker, kanskje så lenge som 8 uker. I denne perioden driver de rundt i vannmassene, noe som tyder på høy spredningsevne. Det viser også korallkoloniene som har slått seg ned på plattformbein i Nordsjøen, langt fra nærmeste korallrev.

Korallrevene er levested for mange andre arter, men det er ikke funnet noen arter som bare lever på revene. Spesielt hvirvelløse dyr er tallrike der, men også fisk som brosme og uer liker seg på revene. Nyere resultater tyder på at revene er viktige i karbonomsetningen ved bunnen i tillegg til å være såkalte hot-spots for biodiversitet.

Flere korallrev i norske havområder er dokumentert gjennom bunnkartleggingsprorammet MAREANO.

Truet av bunntråling

Havforskningsinstituttet begynte å studere revene på 1990-tallet fordi de var truet av bunntråling. Det var kystfiskere som gjorde oss oppmerksomme på at revene holdt på å bli ødelagt. Vi satte i gang undersøkelser og kunne konstatere at mange rev var trålt i stykker. Fiskerimyndighetene bestemte derfor at det skal være forbudt med vitende og vilje å ødelegge korallrev når man fisker. I tillegg til dette generelle forbudet kan noen rev beskyttes ved å stenge for bunntråling innenfor angitte grenser. Det er nå 19 korallområder i norske havområder som er helt stengt for bunntråling. I noen av områdene er også garn- og linefiske forbudt.

• Se kart over hvor det er koraller utenfor Norge

I årene etter lovreguleringen hjalp fiskerne oss med opplysninger om hvor det fantes korallrev. Dette førte til at vi kunne kartlegge på en mye mer effektiv måte enn ellers. Samarbeidet mellom fiskere og havforskere kan dermed være meget nyttig for begge parter.

Forvaltning av korallrev

Korallrevene i norske kyst- og havområder forvaltes enten gjennom fiskerilovgivningen eller miljølovgivningen:

Fiskerilovgivningen:

Da det ble dokumentert at fiskeriene kunne ødelegge korallrev, tok fiskerimyndighetene affære og utferdiget en egen forskrift til forvaltning og vern av korallrev. I prinsippet er det nå forbudt å ødelegge korallrev med vitende og vilje, og man skal vise spesielt hensyn ved bunntråling der det finnes kjente korallrev. Hvis man støter på korallrev og får bifangst av koraller, skal man stoppe fisket og bevege seg bort fra feltet.

Korallområder kan stenges helt for bunntråling. Det første korallrevet/-området som fikk slikt vern var Sularevet (1999). Siden har totalt 17 rev blitt stengt mot bunntråling (2016). I tillegg er det også forbudt å bruke line og garn på enkelte av disse revene, og på noen er det også forbud mot alt krokfiske.

Les forskriftene som brukes til å verne korallrev:

• Forskrift om beskyttelse av korallrev (liste over områdene som fiskerimyndighetene har vernet, inkludert geografiske koordinater)
• Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen om beskyttelse av korallrev, se § 66.

Kart over korallrev:

• Kart som viser områdene finnes på bunnkartleggingsprogrammet MAREANO sine nettsider. De beskyttede områdene kommer opp med rødt.

Miljølovgivningen:

Med medhold i naturvernloven ble et område på Tauterryggen i Trondheimsfjorden midlertidig vernet mot menneskelig aktivitet i 2000. Senere ble området, som nå heter Tauterryggen marine verneområde, utvidet og vernet med medhold i naturmangfoldloven. Det samme gjelder Rødberg marine verneområde som ligger litt lenger ute i fjorden. Begge disse områdene fikk sitt vern som en del av Nasjonal marin verneplan. Planen er at det vil bli flere vernede korallrev i fremtiden.

Miljømyndighetenes vern av korallrev kan sjekkes i Miljødirektoratets naturbase. Der kan man finne både eksisterende og planlagte verneområder.

Korall og torsk. Foto: Havforskningsinstituttet.

Korallområder i Norge som er beskyttet med medhold i fiskerilovgivningen:

Utenfor Nord-Norge:

• Korallen som ligger nordøst for Sørøya i Finnmark: Forbud mot tråling og fiske med line, garn og teiner.
• Fugløy i Troms: Forbud mot bunntråling.
• Sotbakken i Barentshavet sør for Tromsøflaket: Forbud mot bunntråling.
• Hola utenfor Vesterålen: Forbud mot tråling og fiske med line, garn og teiner.
• Røst sør for Lofoten og vest av Røstbanken: Forbud mot bunntråling.

Utenfor Midt-Norge:

• Træna sør for Lofoten, vest av Bodø: Forbud mot bunntråling.
• Iverryggen vest av Rørvik: Forbud mot bunntråling.
• Sula nordvest for Frøya: Forbud mot bunntråling.
• Breisunddypet utenfor Ålesund: Forbud mot bunntråling.
• Storneset på Storegga: Forbud mot bunntråling.
• Aktivneset på Storegga: Forbud mot bunntråling.

Utenfor Vestlandet:

• Straumsneset nord i Langenuen innenfor Stord: Forbud mot bunntråling og fiske med line, garn og teiner.
• Nakken sør i Langenuen: Forbud mot bunntråling og fiske med line, garn og teiner.
• Midtsund ved inngangen til Sandsfjorden i Ryfylke: Forbud mot bunntråling og fiske med line, garn og teiner.

I Skagerrak:

• Tisler i Hvaler marine Nasjonalpark, Østfold: Forbud mot krepsetråling og fiske med line, garn og teiner.
• Fjellknausene i Østfold: Forbud mot krepsetråling og fiske med line, garn og teiner.
• Rauerfjorden i Østfold: Forbud mot krepsetråling og fiske med line, garn og teiner.
• Søndre Søster i Ytre Oslofjord, Østfold: Forbud mot krepsetråling og fiske med line, garn og teiner.

Korallområder i Norge som er beskyttet med medhold i naturvernlovgivningen:

• Selligrunnen på Tauterryggen i Trondheimsfjorden: Beskyttet mot menneskelig aktivitet.