Havforskningsinstituttet (HI) anbefaler at den totale fangsten av hannkrabbe for 2025 i kvoteregulert område ikke overstiger 1510 tonn (Hjelset mfl., 2024).

HI anbefaler at det frie fisket opprettholdes for å redusere spredningshastigheten og sikre forvaltningsmålet om lav tetthet av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området.

HI anbefaler at bruk av fredningsperiode som forvaltningsverktøy videreføres og utvides til å gå fra april til mai. En utvidet fredningsperiode bidrar også til å redusere andelen skadet kongekrabbe i bestanden.

Etter perioden hvor kongekrabben etablerte seg i Barentshavet (1960 og -70-tallet) økte bestanden raskt (Figur 1A). Med starten av fisket i 1994, og i takt med en økende fiskeridødelighet (Figur 1B), har bestanden med noe variasjon vist en generelt fallende tendens siden 2003. I 2024 var bestanden estimert til å være under B_MSY (B/B_MSY = 0,84) men over B_lim. Fiskeridødeligheten har økt siden oppstarten av fisket i 1994 (Figur 1B). Siden 2015 har F variert omkring F_MSY, med en betydelig økning i 2023. I 2024 er fiskeridødeligheten estimert til å være under både F_MSY og F_lim.

Dette korresponderer med forvaltningsmål på maksimalt 35% sannsynlighet for at fiskeridødeligheten overskrider F_lim samt en mindre enn 10% sannsynlighet for at bestanden faller under B_lim. Andre alternative fangstopsjoner med tilhørende risikovurderinger for kongekrabbe i 2025 er:

• MSY = Maksimalt langtidsutbytte/maksimal produksjon.

• B_MSY = Bestandsstørrelse (biomasse) som gir MSY.

• B_lim = 0,3B_MSY (føre var grenseverdi for bestandsstørrelse, vanligvis en grense for stenging eller kraftig reduksjon av fisket).

• F_MSY = Fiskeridødelighet (beskatningsgrad) som gir MSY, det vil si den beskatningen som driver bestanden mot B_MSY.

• F_lim = 1,7F_MSY er den fiskeridødelighet som driver bestanden mot B_lim (0,3B_MSY).

Spredning ut fra det kvoteregulerte området er primært avhengig av tettheten av krabbe og vil øke med økende bestand. Lav spredning forutsetter en lav bestand, og fiskeritrykket bør derfor være høyere enn det som typisk anvendes i fiskeriforvaltning, hvor målet er å maksimere fangstene over tid. Når bestanden reduseres gjennom et relativ høyt fisketrykk, øker variasjonen i rekruttering og i potensielt utbytte i fisket, og grunnlaget for et langsiktig fiskeri påvirkes følgelig i negativ retning. Forvaltningen er derfor en avveiing mellom «liten spredning» og et «stabilt og produktivt fiske». Det er ikke eksplisitt definert hvordan balansen mellom spredningsrate og stabilitet i fisket skal vektes. Havforskningsinstituttet tolker det samlede forvaltningsmålet for bestandsstørrelse som: Den minste bestand som over tid er i stand til å opprettholde et relativt stabilt uttak. Dette fører til følgende prioriterte målbare referanser som basis for rådgivningen, der prioritet 1 alltid må være oppfylt:

1. Nedre grense for bestandsstørrelse, B_lim: Ved bestandsstørrelser under B_lim økes risikoen for rekrutteringssvikt betydelig og fangstmulighetene vil variere mye fra et år til det neste. Bestandsstørrelser under B_lim er derfor ikke forenlig med forvaltningsmålet om «et langsiktig kommersielt fiskeri». B_lim settes til 0,3B_MSY og det bør være en lav risiko (lavere enn 10%) for at bestanden går under denne grensen.

2. Øvre grense for fiskeridødelighet, F_lim: Den fiskeridødeligheten (beskatningsgraden) som driver bestanden mot B_lim defineres som F_lim og er lik 1,7F_MSY. Stabiliteten i fisket reduseres kraftig, og variasjonen i fangstutbyttet mellom år stiger, når fiskeridødeligheter ligger over F_lim over lengre tid. F_lim anses derfor som en øvre grense, hvor sannsynligheten for overskridelse bør være moderat lav (maksimalt 35%).

Beregningene som danner basis for rådgivningen, forutsetter blant annet:

• At skadet krabbe er inkludert i kvoten.

• At minstemålet på 130 mm ryggskjoldlengde opprettholdes for hannkrabber.

• At bærekapasiteten for kongekrabbe i det kvoteregulerte område varierer tilfeldig og ikke har endret seg retningsbestemt over tid.

• At bestanden ikke sprer seg i vesentlig grad ut av det kvoteregulerte området.

• At det ukjente uttaket fra bestanden (bifangst, fritidsfiske, ulovlig fiske etc.) er tilnærmet konstant fra år til år, og av ubetydelig størrelse i forhold til totalfangsten.

Bestandsvurderingen vurderes å være av god kvalitet.

9.1 - Bestandsstørrelse

Biomassen av hannkrabber over minstemålet (≥ 130 mm ryggskjoldlengde) er estimert til 0,84B_MSY i 2024 med en beregnet lav risiko for at bestanden er under B_lim.

9.2 - Fiskeridødelighet

Fiskeridødeligheten i 2024 estimeres til å være 0,6F_MSY med 1% sannsynlighet for å overskride F_lim.

9.3 - Stabilitet i fisket

I 2024 er bestanden innenfor definerte grenser for forvaltningsmålet om stabilitet i produksjonspotensialet.

9.4 - Spredning

I 2024 er bestanden innenfor de definerte grensene for forvaltningsmålet om å sikre lav spredning. Det høye fisketrykket i det frie fisket bidrar til at tettheten av krabbe vest for Nordkapp er lav.

9.5 - Økosystemeffekter

Kongekrabben kan forandre bunnfaunaen ved at artssammensetningen endres og store individer av arter som muslinger og sjøstjerner forsvinner. I tillegg reduseres biomassen og muligens produksjonen av bunnfauna. Det kan også skje strukturelle endringer i bunnsedimentet, som forringer leveforholdene for enkelte arter som er viktige i økosystemet på bunnen. Betydningen av slike endringer er ikke tilstrekkelig kvantifisert.

Hjelset, A. M., Danielsen, H. E., Jenssen, M., Berg, E., Hvingel, C., og Zimmermann, F. 2024. Kongekrabbe i norsk sone - Status og rådgivning for 2025. Raport. Havforskningsinstituttet.