Forsøk med sekkeforlengelser av kvadratiske masker i snurrevad

Norge har de siste årene hatt en totalkvote på rundt 100.000 tonn NA hyse (ICES, 2020). Kystflåten er tildelt omtrent halvparten av dette kvantumet. I 2020 ble knappe 25 % av totalfangsten av hyse tatt med snurrevad (https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst). Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62°N er det adgang til å ha til sammen inntil 15 % fisk under minstemål i den enkelte fangst (Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Utøvelsesforskriften)). De siste årene har snurrevadfelt ofte vært stengt på grunn av for stor innblanding av fisk under minstemål, hovedsakelig hyse. Flere ganger er det rapportert om over 50 % innblanding av undermålshyse (kilde: www.fiskeridir.no). Det er derfor grunn til å tro at snurrevadens egenskaper for størrelsesseleksjon ikke er tilfredsstillende.

På slutten av 1990-tallet ble det oppnådd betydelige forbedringer i størrelsesseleksjon i torsketrål ved innføringen av påbud om bruk av seleksjonsrist (Gullestad et al., 2015). Rist ble utprøvd også i snurrevad, men rigide rister var lite brukervennlige i dette fiskeriet fordi rist var vanskelig å få gjennom kraftblokka (Isaksen et al., 1997). Det ble derfor prøvd ut alternative løsninger til rist, og kvadratmaskesekker viste seg å være en brukervennlig og seleksjonseffektiv løsning. Valg av kvadratmasker ble begrunnet med deres selektive egenskaper sammenlignet med diamantmasker. Kvadratmaskesekker har «skarpere» seleksjon, dvs. at en kvadratmaskesekk som slipper ut mer småfisk vil kunne beholde like mye fisk over minstemål, sammenlignet med diamantmaskesekk, forutsatt rett valg av maskevidde (Isaksen and Larsen, 1988). For å tilfredsstille krav om lav innblanding av undermålsfisk, samtidig som tap av større fisk holdes lavt, er en kvadratmaskesekk derfor et logisk valg. Kvadratmaskesekker ble i 2002 påbudt i snurrevadfiske i NØS øst for Sørøya. I 2019 ble påbudet utvidet til å gjelde for alt snurrevadfiske (med unntak av flyndrefiske innenfor fjordlinjene) nord for 62°N.

Det er imidlertid flere faktorer enn maskevidde som påvirker størrelsesseleksjon. Blant annet vil sekkens omkrets og lengde kunne ha betydning (Reeves et al., 1992; Lök et al., 1997; Broadhurst and Millar, 2009). For en sylindrisk diamantmaskeseksjon vil den forventede maskeåpningen (på tvers av masken) være 15-33% av maskevidden (Robertson, 1986; Broadhurst and Millar, 2009). Når en kvadratmaske- og en diamantmaskeseksjon av samme nominelle omkrets monteres sammen, vil derfor kvadratmaskene bli deformerte og ikke lenger kunne ha en ideell kvadratisk form. Dette vil igjen kunne påvirke seleksjonsegenskapene til seksjonen. I praksis bør derfor hver stolpe (1/2 maske) på kvadratmaskesekken festes til 2–3 diamantmasker av samme størrelse på diamantmaske-seksjonen. I henhold til gjeldende tekniske reguleringer (Utøvelsesforskriften, Vedlegg 1) skal omkrets på kvadratmaskesekken være mellom 5 og 8 m, mens diamantmaskedelen skal ha en minste maskevidde på 130 mm og en omkrets på 80–120 frie masker. På kommersielt brukte sekker er omkretsen på kvadratmaskesekken gjerne over 7 m (100 stolper), mens den faktiske omkretsen på diamantmaskedelen kun er 2,25-4,95 m (100 masker i 150 mm helmaske og 15-33% maskeåpning). Dette ser ut til å være en logisk brist i det tekniske regelverket. Omkretsen på kvadratmaske-sekken er for stor i forhold til diamantmaskedelen.

Diamantmaskedelen fremst på kvadratmaskesekker skal i henhold til det tekniske regelverket ha en lengde på minimum 5 masker (~0,8 m), men det er ikke angitt en maksimal lengde. Mange fartøy benytter forlengelser som er opptil 45 m. Når sylindriske diamantmaskeseksjoner utsettes for strekk i lengderetningen (f.eks. fra akkumulertfangst i sekken), lukkes maskene og seksjonens diameter blir kraftig redusert. Longitudinalt strekk på sekken kan derfor kunne hindre eller forsinke transport av fisk bakover mot sekken under fiske, og fisken vil ofte først gå bakover når strekket reduseres idet snurrevaden nærmer seg overflaten. Det kan igjen gi økt overflateseleksjon, noe som er uønsket da det reduserer overlevelsessannsynligheten for utsortert fisk sammenlignet med utsortering på fiskedypet. Ingólfsson et al. (2021a) viste at 50 % av undermåls-hysa som var i sekk/forlengelse når snurrevaden kom til overflaten, ble selektert ut her. Overflateseleksjonen var ofte avgjørende for at innblandingen av undermåls-hyse i fangsten kom under den øvre tillatte grensen på 15 % i antall (Op. cit). God kunnskap om hvordan sekkeutforming påvirker redskapets selektive egenskaper er derfor essensielt for å redusere problemene med fangst av undermåls-hyse og omfattende overflateseleksjon.

I 2021 ble det gjennomført forsøk med (1) kvadratmaskesekk uten forlengelse, (2) med en 21 m diamantforlengelse og (3) med 14 m nedkorting av snurrevadens bakpart (Ingólfsson et al. 2021b). Resultatene viste at med sekkeforlengelse fanges betydelig andel av småhyse og at med å fjerne forlengelsen kan en oppnå en seleksjon som resulterer i at mesteparten av hyse under minstemålet på 40 cm unnslipper på fiskedyp. Ved å redusere lengde på snurrevaden oppnås en mer utspilt sekk, men ingen gevinst for utsortering av undermålsfisk. Fjerning av sekkeforlengen resulterte i 75% utsortering av 40 cm hyse, sammenlignet med sekk med forlengelse. Kvadratmaskesekken holder al fisk over 50 cm, men fjerning av diamantmaskeforlengelsen resulterer også i betydelig fangsttap av fisk mellom 40 og 50 cm. Forsøkene viste også at ved høyere fangstrater og en selektiv sekk oppstår det betydelig kleing av fisk i de kvadratiske maskene.

Formålet med disse forsøkene var å se på effekt av sekkeforlengelse av kvadratiske masker på relativ seleksjon av hyse og torsk, sammenlignet med diamantforlengelse. I tillegg testes det forskjellige trådtykkelser i kvadratmaskesekk for å undersøke effekt på både kleing av sekk og seleksjon.

For å undersøke effekt av sekkeforlengelse og trådtykkelse på relativ seleksjon av hyse på fiskedyp med en kvadratmaskesekk ble det i perioden 02.– 15. mai 2022 gjennomført et tokt med MS Båragutt T-100-T. Båragutt er en 45 m lang snurrevadbåt med 1000 hk hovedmotor, utstyrt for fiske med snurrevad og not.

2.1 - Redskap

Det ble brukt to identiske nøter, Barents 180 fra Mørenot. De har en headlinelengde på 92,6 m og fiskelina er 74,6 m lang med 1 m skjørt i 8 mm premium lin. Fra vingespissene til enden av den skråskårne snurrevadbelgen er nøtene 106,5 m i strak lengde. Frampart (vinger og tak) er i 200 mm og bakparten i 150 mm helmasker i 2,5 mm PE, bortsett fra bakerste panel, 7,5 m, som er laget i 2x3,5 mm PE. Snurrevadtauene var 44 mm kombinasjonstau med en lengde på 7 kveiler á 220 m (1540 m).

Det ble benyttet tre kvadratmaskesekker av knuteløst lin av lik lengde (12,75 m) og omkrets (7 m) (Figur 2). Sekk 1 & 2 er identiske med 100 stolpe omkrets og 7,5 mm trådtykkelse. Sekk 3 hadde 12 mm trådtykkelse. Diamantmaskeforlengelsen var laget av Hotmelt ® PE materiale, 8 mm trådtykkelse og 150 mm helmaske (130,4 mm maskevidde). Denne var 21 m lang og 100 masker i omkrets. Kvadratmaskeforlengelsene foran sekk 2 og 3 var 12,75 m lange og hadde begge omkrets på 3,5 m. Kvadratmaskeforlengelsene hadde samme trådtykkelse som selve sekkene (7,5 og 12 mm). Bak sekkene er det montert småmaskete poser i 2,5 mm PE, 80 mm helmaske, 150 masker omkrets, 199,5 maske i lengde (16 m). Alle sekkene har 1 m lang 2x5 mm PE maskekrans fremst i 150 mm helmaske.. Maskevidder på alle sekker og småmaskete poser ble målt før toktstart med en elektronisk Omega maskeviddemåler med 125N måletrykk (tabell 1). På kvadratmaskeseksjonene ble det målt 20 masker, på den småmaskete posen 40 masker (to rader á 20 masker). Maskevidde på forlengelsen ble også målt (2 x 20 masker).

Sekk 1: med 21 m «hotmelt» forlengelse, enkel 8 mm tråd. Forlengelsen var brukt og relativt myk, 100 masker i omkrets.

Sekk 2: med 7,5 mm kvadratmaskeforlengelse forlengelse, diamantmaskekrans på 100 masker omkrets, tilpasset snurrevadens bakpart.

Sekk 3: med 12 mm kvadratmaskeforlengelse forlengelse, ellers identisk til sekk 2. Diamantmaskekrans på 100 masker omkrets, tilpasset snurrevadens bakpart.

Tre hal tas etter hverandre i samme område, helst med overlappende trekk.

Mellom sekk og småmasket pose er det montert en utløser som er stilt inn på å løse ut på 30 m dyp på vei opp for å hindre overflateseleksjon. Det monteres kamera (GoPro Hero 3) ved utløser på noen av halene for å dokumentere utløserdyp. Det blir også montert kamera på not og sekker for å se hvordan de forskjellige sekkene står utspilt under vann og om fisk stikker ut gjennom maskene.

På sekkene og forlengelse monteres Starmon dybdesensorer. Fremst på sekk, bakerst ved utløser og bakerst på den småmaskete posen. I tillegg fremst på forlengelse. Alle måler hvert sekund. I tillegg har vi tilt sensor som måler akselerasjon på utløser i noen av halene for å se om de registrerer utløserdyp. Tre utløsere fra Fosstech AS ble brukt.

2.2 - Måling av fisk

Fra hvert hal måles i utgangspunktet all fisk, eventuell en prøve på 1000 hyser eller mer. Fisk pumpes om bord fra sekken i et samlekar, fra samlekaret går fisk på et transportbånd til mellomlagringstanker før de går til prosessering. Når det tas delprøver blir prøvetaking randomisert slik at det tas 100–200 fisk fra transportbåndet om gangen. For hyse tas lengde-vekt sammenheng for å kunne kalkulere totalvekt av prøver. For torsk estimeres vekt fra tidligere tatt lengde-vekt sammenheng. Totalvekt av hysefangst estimeres fra mengde sløyd og hodekappet hyse fra fabrikk. Antall frosne blokker ganges med gjennomsnittsvekt på blokker for å få totalvekt produsert fisk. For å estimere totalvekt brukes omregningsfaktor for hyse (1.69).

Lengde-vekt hyse: 0,0211 l ^2,8144

Lengde-vekt torsk: 0,00001 l ^2,971

2.3 - Svart tunnel

En pilotstudie med «Svart tunnel», der en presenningssylinder ble satt midt i kvadratmaskeforlengelser ble gjennomført. Presenningen hadde samme omkrets som sekkeforlengelsen (3,5 m) og 3 m lengde. Dette ble gjort i håp å få fisk til å stoppe opp foran tunnelen, søke på maskene og der ved bidra til økt utsortering av hyse. Forsøk i trålfiske etter hyse har vist at hyse stopper opp foran en slik innredning og søker på maskene i toppanelet foran tunnelen (Glass and Wardle, 1995)

2.4 - Statistikk

Andel fisk under minstemål (40 cm for hyse, 44 cm for torsk) ble beregnet fra alle fiskemålingsprøver. Relativ lengdeavhengig fangstendring ble regnet ved bruk av GAMM (Generalized Additive Mixed Models). Andel fisk av lengde l modelleres med en binomisk modell av funksjonen:

Logit ( π ) = s ( l ) + o + δ _par

Der π er sannsynligheten for at fisk av lengde l fanges i testsekk, gitt at den fanges i enten test eller kontrollsekk. s ( l ) er en smooth funksjon av lengde, tilpasset med ‘quadratically penalised likelihood’. δ _par er mellom par variasjon, antatt å være normalfordelt med ~N (0, δ _par ). o er offset for å korrigere for forskjell i fangstmengde mellom snurrevadhalene. For parete hal der det fiskes på samme størrelsesfordeling og mengde forventes det å få en kurve som flater ved 0.5 verdi for stor fisk som ikke kan komme seg gjennom maskene på snurrevadsekken. For mindre fisk vil verdien av π gradvis minke med redusert fiskestørrelse, gitt større utsiling av små fisk med testsekk enn kontrollsekk. Fangstmengde varierer utelukkende fra hal til hal. Andel stor fisk i de parvise sammenligningshalene brukes som prediktor for relativ fangstmengde som det ble fisket på. Basert på den informasjonen kan en predikere en «split parameter» for hvert hal. For å estimere split parametere kjøres en logistisk modell for twin-trawl analysis for enkelte par, som estimerer «split» som er tilnærmet 1 – n _test / (n _test + n _kontroll ), der n _test og n _kontroll er antall «stor» fisk som ikke selekteres i henholdsvis test- og kontrollsekk. Estimerte split parametere på denne måten ble sammenlignet med verdier for stor fisk, ved å teste stegvis fisk over bestemt størrelse (48+, 49+, 50+ cm, …). Antall fisk i prøvene avtar med økende størrelse, jo større fisk en bruker, jo færre fisk har en for å estimere split direkte ut fra antall stor fisk, som igjen påvirker usikkerhet rundt estimat på split parameteren. Det er derfor viktig å ikke bruke større fisk enn nødvendig. Split parametere fra seleksjonsmodellene var i god overensstemmelse med å bruke antall fisk over 50 cm størrelse som prediktor for hyse (42 cm for 12 mm trådtykkelse i forlengelse) og 57 cm for torsk (lavest RSS). Det inkluderes derfor en offset o i modellen for å ta høyde for fangstforskjeller, der

o=log _e (1 / (n _{test_51+} /n _{kontroll_51+} ).

n _{test_51+} og n _{kontroll_51+} er antall fisk, 51 cm og større (for hyse) i henholdsvis test- og kontrollsekk.

For dataanalyse ble funksjonen gam i analysepakken mgcv i dataanalyseprogrammet R benyttet.

3.1 - Seleksjon

Totalt 25 gyldige hal ble oppnådd. Med forlengelse ble det tatt 10 hal, 7 med tynn tråd og 8 med tykk tråd. Dermed har vi 7 parvise hal med tynn tråd og 8 med tykk tråd. For torsk ble det oppnådd 8 parvise hal med 7,5 mm tråd og 6 med 12 mm tråd vs. sekk med forlengelse.

Ved å øke trådtykkelsen med over 50% fra 7,5 til 12 mm fordobles materialmengde. Sekk og forlengelse med 12 mm tråd er tung å håndtere. På en stor båt med tilgang til kraftblokker og triplex er det overkommelig, men det var enstemmig oppfatning av mannskap og toktdeltakere at en slik sekk er tung å håndtere og lite brukervennlig.

Hysefangstene varierte fra ~100 til 30.000 kg og torskefangstene fra ~100 til 2000 kg. Fisken ble fanget på dyp fra 50–117 m (tabell 2). Antall hyse som ble målt i forsøkene var 19.411, antall torsk var 12282

Fra de 8 parvise halene med tynn tråd og uten forlengelse varierte andel hyse under minstemålet på 40 cm fra 3–32 % for hal med diamantmaskeforlengelse (x̄ = 15,6 %, sd = 7,7 %) og 4–17 % med kvadratmaskeforlengelse med tynn tråd (x̄ = 9.8 %, sd = 3,9%). For kvadratmaskeforlengelse med tykk tråd var andel hyse under minstemål 6-17% (x̄ = 11,3 %, sd = 4,8 %) (tabell 3).

Andel torsk under minstemålet på 44 cm var fra 7-89 % for hal med forlengelse (x̄ = 31,3, sd = 23,2) og 5–36 % med tynn tråd i kvadratmaskeforlengelse (x̄ = 19,1, sd = 9,9 %) (tabell 5). For kvadratmaskeforlengelse med tykk tråd var andel torsk under minstemål 14-57% (x̄ = 25,2 %, sd = 14,4 %) (tabell 6).

Andel hyse fanget i sekker med og uten diamantmasket sekkeforlengelser varierte tydelig med fiskestørrelse. Ved å erstatte forlengelsen med en kvadratmaskeforlengelse øker seleksjon på fiskedyp vesentlig. I fire av 10 hal er andel hyse under minstemål over stengingskriterier på 15% med diamantmaskeforlengelse, ett hal av syv med tynn tråd og to hal av åtte med tykk tråd. Sammenlignet med sekk med forlengelse, er 50 % av 40 cm hyse igjen i den tynne sekken før den kommer til overflaten. Sekk med diamantmaske- og kvadratmaskeforlengelse med 7,5 mm tråd har lik fangstevne for fisk over ca. 50 cm (Figur 9). Med tykk tråd er relativ utsortering av 40 cm hyse kun 20% sammenlignet med forlengelse, og all fisk over 42 cm er tilbakeholdt (Figur 10).

For torsk er 9 av 11 hal over stengingskriterier med diamantmaskeforlengelse, 6 av 7 med tynn tråd og 7 av 8 med tykk tråd. Ved bruk av kvadratmaskeforlengelser øker seleksjon på fiskedyp også vesentlig for torsk. Sammenlignet med sekk med forlengelse, er ca. 65% av torsk under minstemål (44 cm) igjen i sekken før den kommer til overflaten, og all fisk over 60 cm tilbakeholdt når det brukes tynn tråd (Figur 11). Med tykk tråd holdes derimot all fisk over 40 cm i sekken, sammenlignet med diamantmaskeforlengelse (Figur 12).

3.2 - Svart tunnel

To gyldige hal ble tatt med svart tunnel i kvadratmaskeforlengelse, men sammenligning med nærliggende hal uten tunnel ble ikke oppnådd. I hal 19 var gjennomsnittslengde for hyse 43.6 cm og 15,27% av fisken var under minstemålsgrensen på 40 cm. I hal 21 var gjennomsnittet 46,3 cm og 7,29% under minstemål. For torsk var 46,3% under minstemålet på 44 cm i hal 19 og 20,9 % i hal 21.

Undervannsvideo viser at tunnelen er godt utspilt inne i kvadratmaskeseksjonen, fisken stopper ved tunnelen og går ut i gjennom kvadratmaskene i noen grad, men viser ikke intensiv fluktrespons.

3.3 - Videoobservasjoner

GoPro kameraer kan som regel brukes til å filme ned til ca 50 m i gode forhold. Fiske etter hyse foregår hovedsakelig på 50-100 m dyp som vanskeliggjør filming på fiskedyp uten bruk av kunstig lys. Videoobservasjoner av kvadratmaskeforlengelser ble foretatt uten bruk av kunstig lys for å unngå å påvirke fiskeatferd og der med seleksjon. Det tillater likevel å se formen på seksjonene ved innhiving. For å filme svart tunnel ble det brukt rødt lys. Torsk (og antakelig hyse) ser ikke rødt lys og vil derfor ikke bli påvirket. Våre lys har bølgelengder fra rødt ned til oransje (590 nm). Vi anser sannsynligheten for at fiskens atferd påvirkes som lav, men det kan ikke utelukkes at den ser lyset.

3.3.1 - Svart tunnel

3.3.2 - Kvadratmaskeforlengelser

3.4 - Kledning av fisk i kvadratmasker

Som regel ble det ikke registrert mye kledning av fisk i kvadratmaskene. Kun i ett hal (hal 1 med 7,5 mm tråd i kvadratmaskeforlengelse) var det en del kledning av fisk i maskene (Figur 8). Det er derfor vanskelig å beslutte om økning i trådtykkelse resulterer i mindre kledning av fisk i masker.

Seleksjon med kvadratmaskeforlengelser er klart bedre enn ved bruk av diamantmaskeforlengelse, men bidrar ikke til økt utsortering av undermålshyse, sammenlignet med å fjerne forlengelsen. I forsøkene i 2021 (Ingólfsson et al. 2021b), med å fjerne forlengelsen oppnådde en 75% reduksjon av 40 cm hyse, men kun 50% med å sette inn en forlengelse. En håpet på å øke sannsynligheten for at hyse søkte på maskene ved å sette inn en kvadratmaskeseksjon med mindre omkrets enn selve sekken (3,5 m vs. 7 m). Dette bør resultere i en diameter på 1,1 m, forutsatt at forlengelsen har en sylindrisk form. Antakelig er volumet i forlengelsen for stort for å stimulere fluktrespons. Det er også mulig at selve lengden på sekken, som økes fra 12,75 m til 26 m har negativ effekt på seleksjon. Det er vist i forsøk med seleksjon i både snurrevad og trål at lengde på sekker har negativ innvirkning på seleksjon (Reeves et al. 1992). Forsinkelse i at fisken kommer til sekkens ende, der seleksjon er antatt å foregå i størst grad, er en mulig årsak. Bruk av tykkere tråd fører til mindre utsortering av fisk, dette ser vi både i at fangsttap begrenses til fisk under 42 cm, sammenlignet med ~50 cm ved bruk av tynnere tråd, samt at tilbakehold av undermålshyse øker. Bruk av svart tunnel i forlengelse ser ikke lovende ut. Selv om kun to hal ble tatt var andel hyse over minstemål tilsvarende det som ble oppnådd uten tunnel, og i det ene halet var andelen over grensen på 15%. For torsk var andelen høy, 20,9 og 46,3%. Filmobservasjoner viser likevel at fisk stopper foran tunnelen, men søker i begrenset grad på maskene. Innmontering av kun tunnel er derfor ikke tilstrekkelig for å øke utsortering av små hyse. Sammenlignet med resultater fra toktet i 2021 var det lite kledning av fisk i kvadratmaskene, selv om relativt store fangster ble tatt (tre hal av størrelsesorden 10 tonn med kvadratmaskeforlengelse). I mange av halene var hysefangstene mindre, ofte under 1000 kg og mest 3600 kg. I forrige forsøk var det sammenheng mellom seleksjonsegenskaper og fangstmengde. Seleksjonsegenskapene med kvadratmaskeseleksjon var «dårligere» ved å sette inn en kvadratmaskeforlengelse, kontra montering av sekk rett på not uten noen forlengelse. I forsøkene i 2021 så vi gjerne kledning bak i sekken, foran akkumulering av fangst. Økning i sekkelengde kan ha bidratt til at fisken står lenger i forlengelsen og kommer sent til sekkens ende. Fangstratene var heller ikke problematiske. Det er derfor ikke mulig å trekke konklusjoner om hvor stor effekt økning i tråddimensjon har på kledning av fisk i masker. De forsøkene som ble gjennomført i 2021 og 2022 er ment for å undersøke effekten av sekkeforlengelser på størrelsesseleksjon på fiskedyp med snurrevad. Ved bruk av «lange» diamantmaskeforlengelser fanges mye undermålshyse og tidligere forsøk har vist at seleksjon skjer i stor grad i havoverflaten. Overflateseleksjon kan føre til utilsiktet dødelighet og seleksjon bør derfor foregå på fiskedyp. Videre forsøk i prosjektet vil fokusere på å oppnå «skarpere» seleksjon, slik at en unngår fangst av undermålshyse, samtidig som tap av større hyse minimeres. En skarpere seleksjon antar man at kan oppnås ved å innføre flere seleksjonsprosesser enn bare seleksjon i sekk. Dette krever at fisk må tilbys fluktmulighet foran sekken og den må stimuleres til å benytte seg av sjansen. I prosjektet vil det derfor utarbeides forslag til uttesting i 2023 og 2024.

I både planleggings- og gjennomføringsprosessen har vi fått hjelp fra næringsutøvere til å gjennomføre toktet. Spesielt vil vi takke skipper Preben Angelsen og mannskap for betydelig innsats og trivelig opphold om bord i Båragutt. Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, med støtte fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering (prosjektnr. 901725).

Glass, C.W. and Wardle, C.S. 1995. Studies on the use of visual stimuli to control fish escape from codends II. The effect of a black tunnel on reaction behaviour of fish in otter trawl codends. Fisheries Research, 23. P. 165-174.

Reeves, S.A., Armstrong, D.W., Fryer, R.J. and Coull, K.A. 1992. The effects of mesh size, cod-end extension length and cod-end diameter on the selectivity of Scottish trawls and seines. ICES Journal of marine science, 49. P 279-288.

Broadhurst, M. K. and Millar, R. B. 2009. Square-mesh codend circumference and selectivity. ICES Journal of Marine Science, 66: 566–572.

Gullestad, P., Blom, G., Bakke, G., Bogstad, B. 2015. The “Discard Ban Package”: Experiences in efforts to improve the exploitation patterns in Norwegian fisheries, Marine Policy, Volume 54, Pages 1-9, ISSN 0308-597X, http://dx.doi.org/10.1016/j.marpol.2014.09.025 .

Ingólfsson, Ó.A., Humborstad, O.-B., and Løkkeborg, S. 2021a. Surface selection of haddock and cod in the Norwegian demersal seine fisheries. ICES Journal of Marine Science, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsab055

Ingólfsson, Ó.A., Kvalvik, L., Sistiaga, M., Anders, N. and Pettersen, H. 2021b. Relativ seleksjon på fiskedyp i hysefiske med snurrevad: sammenligning av seleksjonsegenskaper til kvadratmaskesekker med og uten sekkeforlengelser og med nedkorting av snurrevad. Havforskningsinstituttet, toktrapport.

Isaksen, B. and Larsen, R. 1988. Codend selectivity of the Danish seine investigated by the trouser trawl method. ICES CM/ B:28.

Isaksen, B., Gamst, K. A., Misund, R. 1997. Sammenligning av bruks- og seleksjonsegenskaper hos sorteringsrister og kvadratmaskeposer for snurrevad. HI rapport: https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/handle/11250/116255/snurrevad1997.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Lök, A., Tokaç, A., Tosunoǧlu, Z., Metin, C., and Ferro, R.S.T., 1997. The effects of different cod-end design on bottom trawl selectivity in Turkish fisheries of the Aegean Sea. Fisheries Research 32: 149–156. https://doi.org/‌10.1016/S0165-7836(97)00048-9

Reeves, S. A., Armstrong, D. W., Fryer, R. J., and Coull, K. A. 1992. The effects of mesh size, cod-end extension length and cod-end diameter on the selectivity of Scottish trawls and seines. - ICES Journal of Marine Science, 49: 279-288.

Robertson, J. H. B. 1986. Design and construction of square mesh cod-ends. Scottish Fisheries Information Pamphlet No. 12. Aberdeen. Department of Agriculture and Fisheries for Scotland, Marine Laboratory. 10 pp.