Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2023

Oppdrettslaks som rømmer fra oppdrettsanlegg er et alvorlig miljøproblem. Innkryssing av oppdrettslaks er en trussel mot genetisk integritet i ville laksebestander og kan ha negativ påvirkning på produksjonen av vill fisk i elvene. Rømt oppdrettslaks i vassdragene er ofte infisert med ulike virus og kan også potensielt spre parasitter og sykdom til vill laks (Madhun mfl. 2017, Madhun mfl. 2024). Det rømmer oppdrettslaks fra norske oppdrettsanlegg hvert år på tross av ulike tiltak for å forhindre rømminger. Rømmingshendelser skal rapporteres til Fiskeridirektoratet, som fører statistikk og publiserer informasjon om disse hendelsene på sine nettsider. Det rapporterte antallet laks som rømmer bør betraktes som et minimumsanslag for de årlige rømmingene. Det observeres årlig rømt oppdrettslaks i naturen som ikke kan knyttes til de rapporterte rømmingene. Fiskeridirektoratet vurderer at tallene som innrapporteres ikke er i samsvar med det reelle rømmingstallet, og at rømmingstallene er svært usikre (Fiskeridirektoratet 2023). Antallet som rapporteres rømt varierer mye mellom år (se figur 1.1). Det laveste antallet rømt oppdrettslaks rapportert i perioden 1998-2023 var i 2023, med 1 537 individer, mens det tilbake i 2006 ble rapport rømming av mer enn 900.000 laks. Selv om antallet laks som rapporteres rømt har blitt lavere, har det de siste ti årene i gjennomsnitt blitt rapportert rømming av litt over 108 000 rømte laks per år (www.fiskeridir.no, foreløpige tall per mai 2024). Dette er fortsatt et høyt tall i forhold til det totale årlige innsiget av villaks til kysten som har ligget rundt 500 000 de siste årene (www.vitenskapsradet.no). Fiskeridirektoratet har i tillegg mottatt meldinger om fangster av oppdrettsfisk som ikke kan knyttes til innrapporterte hendelser i 2023 (Fiskeridirektoratet 2023).

Det er ulike årsaker til at laks rømmer fra oppdrettsanlegg, men ofte skjer rømming i forbindelse med arbeidsoperasjoner og håndtering av fisk. Rømming av oppdrettslaks har alvorlige negative konsekvenser for miljøet og oppdrettsnæringen, og det legges ned en betydelig innsats for å redusere disse uønskede hendelsene. Selv om mesteparten av oppdrettslaksen som rømmer dør før de kjønnsmodnes, kan et betydelig antall av de rømte laksene vandre opp i elvene og gyter med villaksen, spesielt hvis det er stor laks som rømmer i løpet av sommeren og høsten. Dette representerer et betydelig miljøproblem, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer genetisk innkryssing rømt oppdrettslaks til å være blant de alvorligste truslene mot villaks (Forseth mfl. 2017, Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning 2023). I risikovurderingen av akvakultur fra Havforskningsinstituttet pekes det også på at det på grunn av sannsynlige framtidige rømminger er moderat-høy sannsynlighet for ytterligere genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksbestandene i de fleste av de 13 produksjonsområdene for lakseoppdrett langs kysten (Grefsrud mfl. 2024)

Selv om akvakulturproduksjon av laks har økt, har ikke antallet rapporterte rømte laks økt tilsvarende. Til tross for at det ble produsert over fire ganger så mye oppdrettslaks i 2023 som i 1998 er antallet rapportert rømt oppdrettslaks blitt betydelig redusert, noe som vitner om at tekniske forbedringer de siste 20 årene, og tiltak i næringen, har hatt en positiv effekt. Med visse årlige variasjoner synes andelen som rømmer av den totale produksjonen etter 2012 å ha flatet ut. Forholdet mellom akvakulturproduksjon og antallet oppdrettslaks rapportert rømt er vist i figur 1.2.

Forståelsen for og kunnskapen om at rømt oppdrettslaks representerer et problem for ville laksebestander har vært økende de siste årene, og det er etter hvert bygget opp en betydelig dokumentasjon av hvordan rømt oppdrettslaks påvirker ville laksebestander negativt. Det foreligger solid dokumentasjon for at rømt oppdrettslaks i elvene krysser seg med vill laks, og at dette fører til genetiske endringer i bestandene (Skaala mfl. 2006, Glover mfl. 2012; 2013, Karlsson mfl. 2016, Anon. 2017a, Skaala mfl. 2019, Diserud mfl. 2020; 2022, Wacker et al. 2021). Oppdrettslaks har gjennom mange generasjoner blitt selektert i avlsprogram, og er selektert for egenskaper som er gunstige for produksjonen i et oppdrettsmiljø, men som kan være ugunstige for laks i et naturlig miljø (Solberg mfl. 2020). Når rømt oppdrettslaks krysser seg inn i ville laksebestander, medfører dette en negativ påvirkning på de ville bestandene gjennom reduksjon av individers overlevelse i ferskvannsfasen (Wacker mfl. 2021). Utplantingstudier tyder også på at innkryssede individer vil ha lavere overlevelse også i sjøfasen og at dette kan ha en negativ effekt på bestandenes produksjonspotensial (Fleming mfl. 2000, Glover mfl. 2017, Skaala mfl. 2019, Solberg mfl. 2020, Wacker mfl. 2021). Det er også vist at innkryssing av rømt laks kan føre til at de genetiske forskjellene mellom bestandene reduseres, forskjeller som er et resultat av lokal tilpasning til elva over tusenvis av år (Skaala mfl. 2006, Glover mfl. 2012; 2013). Videre foreligger det også dokumentasjon av hvordan genetiske endringer som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks har ført til endringer i livshistorien til norske laksebestander (Bolstad mfl. 2017; 2021, Besnier mfl. 2022). Det er også vist at innkryssing av rømt laks kan føre til at de genetiske forskjellene mellom bestandene reduseres, forskjeller som er et resultat av lokal tilpasning til elva over tusenvis av år (Skaala mfl. 2006, Glover mfl. 2012; 2013). Om rømming av oppdrettslaks opphører, kan en forvente at seleksjonsmekanismer til en viss grad vil bedre fiskens tilpasning til det naturlige miljøet (Glover mfl. 2017), men det er stor usikkerhet knyttet til i hvilken grad bestandene kan gjenvinne sitt naturlig utgangspunkt. At innkryssing fører til genetiske endringer og at dette reduserer viktig genetisk variasjon mellom bestandene er derfor bekymringsfullt, spesielt siden villaksen også møter utfordringer fra andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer, inkludert klimaendringer.

Det store omfanget av lakseoppdrett og de dokumenterte genetiske endringene i mange villaksbestander, gjør at forvaltningsmyndighetene har behov for informasjon om både antall og andel oppdrettslaks i villaksbestander, og hvordan dette endrer seg over tid. Med innføring av trafikklyssystemet for regulering av produksjonsnivået i norsk akvakultur er det forventet ytterligere produksjonsvekst i mange områder langs kysten, noe som kan medføre flere rømte oppdrettslaks og dermed negativ påvirkning på bestander som så langt har vært lite berørt. Det er derfor viktig å overvåke situasjonen og vurdere tilstanden i bestandene både med hensyn på forekomst av rømt oppdrettslaks og genetisk integritet.

For å kunne sette inn effektive tiltak ønsker forvaltningsmyndighetene å ha best mulig kunnskap om forekomsten av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Næringen og forvaltningsregimet som regulerer den er også i stadig utvikling, og det er derfor viktig for evaluering av effekten av reguleringer (f.eks. nye tekniske krav til anleggene) at man har god oversikt over forekomsten av rømt laks i vassdragene. Derfor har innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene blitt overvåket med ulike metoder gjennom mange år. Denne overvåkningen har vist at det forekommer rømt laks i mange av vassdragene som undersøkes, og at i noen vassdrag har rømt oppdrettslaks i noen år utgjort en betydelig del av gytebestanden (Fiske 2013, Fiske mfl. 2014, Diserud mfl. 2019, Glover mfl. 2019).

I 2014 ble overvåkningen av rømt oppdrettslaks i vassdragene samlet i et koordinert nasjonalt program. Målet for programmet er å samordne og kvalitetssikre hele prosessen fra planlegging og innsamling av data om forekomst av rømt laks i vassdragene, til rapportering av resultatene. Rapporteringen skal i best mulig grad beskrive antall og andel rømt oppdrettslaks i enkeltvassdrag og hvordan disse er fordelt innad i vassdraget. Videre skal mulige regionale forskjeller belyses, og rapporteringen skal være egnet til å svare på viktige forvaltningsmessige spørsmål. Dagens overvåkingsprogram er en videreføring og oppskalering av tidligere overvåkingsundersøkelser, hovedsakelig utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med flere ulike institusjoner. I 2019 ble en oppsummering av resultatene fra overvåkningen før 2014 beskrevet i en vitenskapelig artikkel (Diserud mfl. 2019). Samtidig ble også det nåværende programmets aktiviteter og resultater beskrevet i en artikkel fra Glover mfl. (2019). Slik internasjonal publisering i fagfellevurderte tidsskrifter er viktig fordi det gir en kvalitetssikring av metodene som benyttes, og hvordan datagrunnlaget i programmet tolkes.

I denne rapporten beskrives situasjonen med hensyn på forekomst av rømt oppdrettslaks i vassdragene i 2023. Dette er den tiende årsrapporten fra det nasjonale overvåkningsprogrammet. Gjennom overvåkingsprogrammet framskaffes og sammenstilles data, og innslaget av rømt oppdrettslaks undersøkes i et høyt antall vassdrag. Antallet vassdrag som omfattes av programmet har økt betydelig fra programmets oppstart. I oppstarten av programmet ble det utarbeidet en liste med over hundre prioriterte elver som skulle overvåkes for å få en god oversikt. Utvelgelsen av disse vassdragene er basert på flere kriterier. Blant de viktigste kriteriene er god geografisk spredning og inkludering av de nasjonale laksevassdragene, i tillegg til å innhente observasjoner fra vassdrag av ulik størrelse. Programmet har årlig forsøkt å innhente data fra disse prioriterte vassdragene. I tillegg har det også blitt vektlagt å få med elver der det finnes tidsserier fra tidligere overvåking, og hvor det er bygget opp lokale nettverk som kan bistå med det praktiske arbeidet med prøveinnsamlingen i vassdraget.

Omfanget av data fra det enkelte vassdrag varierer. I noen vassdrag er det benyttet flere metoder for å overvåke antall og andel rømt laks, mens i andre er vurderingene basert på et mer begrenset datagrunnlag. Dette tas med i vurderingen av tilstanden for de enkelte vassdrag, og er nærmere beskrevet i web-presentasjonen (se nedenfor). For å imøtekomme forvaltningsmyndighetenes behov for grundig og god informasjon om omfanget og fordeling av rømt oppdrettslaks i vassdragene, har fagmiljøene foreslått at hele prosessen fra planlegging, design av innsamling, gjennomføring, rapportering og internasjonal publisering blir samordnet og kvalitetssikret av forskningsmiljøene som deltar i undersøkelsene. Slik organisering er oppnådd gjennom dette overvåkningsprogrammet og de årlige rapportene fra programmet.

Overvåkingsprogrammet er bestilt av Fiskeridirektoratet. Ressursene som tilføres programmet fra Nærings- og fiskeridepartementet gjennom Fiskeridirektoratet finansierer deler av undersøkelsene. I tillegg benytter programmet relevante data som fremkommer gjennom andre undersøkelser med andre finansiører. Miljødirektoratet er en viktig bidragsgyter til disse undersøkelsene og finansierer betydelige deler av undersøkelsene i sportsfiskesesongen og stamfisket.

Havforskningsinstituttet fikk i oppdrag å utarbeide programmet i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), og har opprettet en prosjektgruppe sammen med viktige aktører som samler inn relevante overvåkingsdata om forekomsten av rømt oppdrettslaks i elvene. Disse er, i tillegg til HI og NINA, NORCE LFI (tidligere Uni Research Miljø), Rådgivende Biologer AS og Veterinærinstituttet. I tillegg mottar programmet en betydelig mengde overvåkningsdata fra Skandinavisk Naturovervåkning AS og Naturtjenester i Nord AS.

Resultatene fra overvåkingsprogrammet presenteres på to måter. I denne rapporten oppsummeres resultatene og metodene som er benyttet for overvåkningen. I år er de tidligere fylkesvise vedleggsrapportene erstattet av en web-løsning som gir mer detaljert informasjon om datasettene og vassdragene. Forvaltningsmyndighetene har bedt om å få innslaget av rømt oppdrettslaks angitt som estimert ’årsprosent’ per vassdrag (se kapittel 2.8 for en nærmere forklaring av dette begrepet). I tillegg til dette gis en vurdering av hvert vassdrag i henhold til om innslaget av rømt oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 % og 10 %, eller over 10 %. Denne vurderingen er basert på et bredere kunnskapsgrunnlag som også inkluderer drivtellinger og andre metoder, og vil dermed gi grunnlag for å vurdere flere elver enn ved å kun basere vurderingen på årsprosenten. Fra og med sesongen 2018 er vurderingen av vassdragene noe endret i forhold til vurderingene vi foretok i programmets fire første år, da vi i hovedsak vurderte om innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene var helt klart over 10 %, helt klart under 10 %, eller i en mellomkategori. Denne endringen i måten å vurdere vassdragene på er nærmere beskrevet i kapittel 4 i rapporten.

Etter at programmet startet har det blitt vedtatt en forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-02-05-89). Denne medførte at oppdrettsnæringen finansierer et miljøfond som forvaltes av Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettslaks (OURO). Dataene som samles inn av overvåkingsprogrammet utgjør et viktig grunnlag for utfiskingstiltak som OURO planlegger og iverksetter i en rekke vassdrag. Rømt laks som vandrer opp i elva tidlig i sesongen, men vandrer ut igjen før gytingen starter, utgjør ingen risiko for genetisk påvirkning, men kan potensielt spre sykdommer. Dersom ulike utfiskingstiltak gjennom sesongen reduserer andelen rømt oppdrettslaks i gytebestandene til lave nivåer, reduseres også risikoen for genetisk påvirkning. Andelen rømt oppdrettslaks i vassdragene seint på høsten er viktig for vurderinger av behovet for utfisking, ettersom det er innslaget av rømt oppdrettslaks i gytetiden som har størst betydning for eventuelle negative genetiske effekter på villaksbestanden på sikt. Med dagens utfiskingsmetoder ansees utfiskingen å være mest effektiv i de mindre laksevassdagene (med unntak av feller som dekker hele elvetversnittet). Vi beskriver utfiskingstiltakene og effekten av disse nærmere i kapittel 7 i denne rapporten.

Det er viktig å merke seg at Overvåkingsprogrammet har som overordnet formål å beskrive all forekomst av rømt oppdrettslaks i vassdragene, både umoden og moden fisk, i løpet av hele sesongen. Dette fordi forvaltningsmyndighetene blant annet ønsker å bruke programmet for å få en oversikt over mengde og geografisk spredning av rømt oppdrettslaks , og om eventuelle tiltak mot rømming har ønsket effekt. I de elvene der det foreligger data fra ulike deler av sesongen, er den forenklete klassifiseringen av elvene derfor basert på en vurdering av oppvandringen/innslaget i fisket i løpet av hele sesongen, og er ikke primært et estimat for innslaget i gytetiden, eller risiko for genetisk påvirkning. Et vassdrag vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks, kan derfor som følge av at umoden laks har vandret ut eller fordi effektive utfiskingstiltak er gjennomført, ha mindre risiko for genetisk påvirkning fordi andelen rømt laks er redusert til lavere nivåer før gytetiden. Dette kan blant annet være tilfellet i elver hvor det årlig foregår utfisking, blant annet organisert gjennom OURO (www.utfisking.no). Andelen rømt laks tatt ut gjennom ordinært fiske, overvåkningsfiske, stamfiske og målrettet utfisking er presentert i mer detalj i web-presentasjonen av datasettenne som erstatter de fylkesvise PDF-filene som ble laget som vedlegg til tidligere års rapporter.

Det er utfordrende å lage gode estimater for andelen og spesielt antallet rømt oppdrettslaks i vassdragene, blant annet fordi den rømte oppdrettslaksen kan ha en annen adferd enn villaksen i elva. Oppvandringstidspunktet og forløpet til den rømte oppdrettslaksen kan være forskjøvet i forhold til villaksen, og i tillegg kan den romlige fordelingen i vassdraget være forskjellig for villaks og oppdrettslaks. Den rømte oppdrettslaksen kommer ofte, men ikke alltid, senere til elva enn villaksen, og passerer i mindre grad vandringshindere slik som fosser og fisketrapper. Hvordan oppdrettslaksen fordeler seg i tid og rom i elva i forhold til villfisken vil derfor avhenge av topografi og vannføring i elva og fiskens oppvandringstidspunkt og rømmingstidspunkt. I noen elver kan mesteparten av oppdrettslaksen være langt nede i elva i villaksens gytetid, mens i elver der øvre deler er lettere tilgjengelig kan oppdrettslaksen være fordelt over hele elvestrekningen, eller samle seg i øvre deler av lakseførende strekning. Undersøkelser har også vist at oppdrettslaksen kan oppholde seg nær vandringshindre for så å spre seg over større områder rett før villaksens gyteperiode. Oppdrettslaksen som vandrer opp i elvene er ofte kjønnsmoden, men umoden oppdrettslaks kan også søke opp i elver og vil da ofte oppholde seg i nedre del av elven og nær elvemunningen (Madhun mfl. 2023, Skoglund mfl. 2024). Se forøvrig kapittel 6 i fjorårets rapport om forekomst av kjønnsmoden og umoden fisk i materialet fra overvåkingsprogrammet (Wennevik mfl. 2023).

For å få et best mulig estimat av andelen oppdrettslaks i vassdraget er representativ innsamling av prøver viktig fordi fordelingen av rømt oppdrettslaks i elvene ofte avviker fra villaks, både i tid og rom. Når prøver samles inn ved for eksempel stangfiske, vil data blant annet kunne påvirkes av laksens bitevillighet og hvor og når det fiskes i elva. I overvåkingsprogrammet blir dette vurdert basert på informasjon om tid- og stedfesting av fangstene og observasjonene av rømt oppdrettslaks og villaks, samt ved å beregne fangst per innsats for de ulike stedene og sonene det er fisket i høstfisket. Disse vurderingene inngår som en del av kvalitetsvurderingen av dataene fra hver elv som tar hensyn til antall undersøkte laks, størrelsen på villaksbestanden, fiskeinnsats, fiskeområde, metodene som er brukt og tidspunkt for undersøkelsene. Undersøkelser som gjennomføres på samme måte hvert år, vil dessuten gi god kunnskap om relative endringer i forekomst av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Men det er verdt å merke seg at estimerte andeler av rømt oppdrettslaks vil variere med antallet ville laks i vassdraget. Dersom det i et år er god oppgang og mange villaks i elva, vil et gitt antall oppdrettslaks gi et lavere estimat av andelen rømt oppdrettslaks enn i et år hvor færre villaks kommer til elva.

Prosjektgruppen sammenstiller data fra flere overvåkingsmetoder for å få et best mulig grunnlag for å vurdere situasjonen i vassdragene. Ulike metoder kan ha ulike styrker og svakheter. Ved å bruke flere metoder blir situasjonen i elva bedre belyst. Skjellanalyser av prøver innsamlet fra sportsfisket om sommeren representerer det største datamaterialet vi har tilgang til. Analyser av disse prøvene gir informasjon om forekomsten av rømt oppdrettslaks mens laksen er på vei opp i vassdragene. Høstfiske omfatter registrering av innslaget av rømt oppdrettslaks i elven etter avsluttet sportsfiskesesong i et organisert prøvefiske, som oftest gjennomført med stangfiske, men også med andre metoder som for eksempel lysfiske. Drivtellinger gjennomføres ved at en eller flere personer iført dykkerdrakt og snorklingsutstyr driver ned elven og visuelt observerer, teller og kartfester fisk. Stamfiske har som formål å samle inn villaks til bruk som stamfisk for kultiveringsformål. Dersom det tas prøver av all laks som fanges, både villaks og rømt oppdrettslaks, så er stamfiske et verdifullt bidrag til overvåkingsinnsatsen i mange elver om høsten. I tillegg til disse metodene samles det inn data med andre metoder i enkelte vassdrag slik som fangst av laks i oppvandringsfeller av ulike typer og videoregistreringer.

Ved å kombinere flere eller alle de nevnte metodene får vi et bedre bilde av situasjonen i elvene med hensyn på rømt oppdrettslaks og hvordan det endrer seg i løpet av sesongen. I overvåkingsprogrammet blir elvene delt inn i ulike soner for å sikre representativ innsamling av data og forenkle sammenligningen av estimert andel rømt oppdrettslaks med de ulike metodene som brukes. I bearbeidingen av resultatene gjøres det en kvalitetsvurdering i henhold til gitte kriterier. For eksempel kan drivtellingene i noen elver gi kunnskap om fordelingen av fisken i elven som er viktig for å vurdere representativiteten av de andre dataene som er samlet inn. Sammenligning av resultater fra ulike metoder kan også bidra til å belyse metodiske problemstillinger og redusere usikkerheten knyttet til feltdata. Rådene til forvaltningsmyndighetene er basert på en kombinasjon av registreringer foretatt i sportsfisket om sommeren og i høstfiske og stamfiske om høsten (såkalt årsprosent, se definisjon i kap. 2.8). I tillegg brukes data fra drivtellinger som et supplement til andre data og det er også eneste datakilde i mange vassdrag. Med økt innsats for å avdekke styrker og svakheter til de enkelte metodene kan vi forbedre presisjonen i vurderingene, og overvåkningsprogrammet har fokus på dette.

2.1 - Sportsfiske

Hvert år fanger sportsfiskere i Norge 55.000-100.000 laks med stangfiske i elvene, og skjellprøver samles inn fra en stor andel av disse fiskene. Sportsfiskerne fisker etter laks i et mange elver gjennom hele fiskesesongen og vanligvis på hele den lakseførende strekningen. Når innslaget av rømt oppdrettslaks i fangstene skal vurderes er det viktig å ta hensyn til at fiskeinnsatsen kan variere gjennom fiskesesongen. Noen steder kan for eksempel fiskeinnsatsen være størst tidlig i fiskeperioden når oppvandringen av rømt oppdrettslaks ofte er lavere. Prøver fra fangstene i sportsfisket gir en god oversikt over størrelses- og aldersfordeling i villaksbestanden, og over innslaget av rømt oppdrettslaks i fangstene i sportsfiskeperioden. NINA startet i 1989 et landsomfattende program for overvåking av rømt oppdrettslaks i sportsfisket, mens Rådgivende Biologer AS begynte innsamling av skjellprøver fra sportsfisket i elver på Vestlandet i 1999. Dette datamaterialet gir en god bakgrunn og referanse for å studere trender og endringer i andeler rømt oppdrettslaks i sportsfisket.

I forkant av fiskesesongen sender forskningsmiljøene ut skjellkonvolutter og følgebrev med instruksjoner til kontaktpersoner i de aktuelle elvene. Det etterstrebes å få skjellprøver fra flest mulig av laksene som fanges. Fiskens opphav (vill/utsatt/oppdrett) blir vurdert for alle skjellprøvene. I små elver og laksebestander bør man forsøke å få inn skjellprøver av all laks som blir fanget. I elver med store bestander etterstrebes innsamling fra flere enkeltvald og personer som fanger laks gjennom hele fiskesesongen. Disse områdene bør imidlertid være spredd over hele lakseførende strekning. Det er viktig at sportsfiskerne ikke er selektive i å velge individer som det blir sendt inn prøver av. Før og underveis i fiskesesongen kontaktes de som har hatt ansvar for å sende inn prøver for å sikre at innsamlingen går som planlagt.

Fiskerne fyller ut følgende informasjon på hver skjellkonvolutt: elv, fangststed, fangstdato, art, lengde, vekt, om fisken er avlivet, kjønn og om kjønnsvurdering er basert på eksterne karakterer eller ved å åpne fisken, opphav (villaks, oppdrettslaks eller usikker), eventuell fettfinneklipping og skader på fisken. Alle innsendte prøver blir loggført fortløpende i databaser med oversikt over antall prøver av både laks og sjøaure.

Skjellprøvene blir analysert ved hjelp av lupe eller microfiche-lesere. For hver enkelt fisk avleses type fisk (villaks, oppdrettslaks, utsatt laks, annen art eller usikker bestemmelse) bestemt ut fra standard skjellesingsprosedyrer (Lund mfl. 1989; 1991, Fiske mfl. 2005). Se ellers nærmere beskrivelse av skjellesing i kap. 2.7.

2.2 - Høstfiske

Høstfiske foregår etter sportsfiskesesongen, etter at det meste av villaksen har vandret opp i vassdragene (Anon 2014). Formålet med dette fisket er å undersøke innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene kort tid før villaksens gyting, uten at villaksens gyting forstyrres. Oppdrettslaksen kommer ofte opp i elven senere enn villaksen og kan i større grad enn villaks vandre opp etter at sportsfiskesesongen er avsluttet (Hansen mfl. 1987, Gausen og Moen 1991, Crozier 1998, Hansen 2006, Erkinaro mfl. 2009, Næsje mfl. 2014, Skaala mfl. 2015, Svenning mfl. 2015). Dette gjør at en del rømt oppdrettslaks kan vandre opp etter at villaksen har funnet sine standplasser før gyting. Videre har telemetriundersøkelser vist at villaks og rømt oppdrettslaks fordeler seg ulikt i vassdraget (Thorstad mfl. 1998, Næsje mfl. 2013, Moe mfl. 2016). Når og hvor man fisker i vassdraget om høsten kan derfor være avgjørende for estimatet av andelen oppdrettslaks. Det er derfor viktig at fisket er mest mulig representativt for vassdraget.

Fordi både innslaget, opphavet og rømningshistorien til den rømte oppdrettslaksen i et vassdrag kan endre seg i løpet av sesongen, er det viktig å registrere tilstanden i elvene om høsten for å beskrive situasjonen nær gytetiden. Ikke minst fordi det er den rømte oppdrettslaksen som står igjen i elven når gytetiden nærmer seg som utgjør en risiko for genetisk påvirkning på villaksen. I høstfiske brukes det hovedsakelig redskap som er lite selektive med hensyn til fiskestørrelse, slik som stangfiske og lys og håv (lysfiske), som er de mest anvendte metodene. Også garn, not og feller benyttes i enkelte elver. Til forskjell fra sportsfisket tas det i høstfisket skjellprøver av all laks som fanges. Sannsynlige oppdrettslaks avlives, mens villaks settes tilbake i elva. For å sikre en skånsom behandling av laksen deltar minst to personer i landing og prøvetaking, og all håndtering av fisk som settes ut skal foregå med fiskens hode under vann.

Høstfiske bør gjennomføres i alle deler/soner av vassdraget, og fiskeinnsats (dvs. timer fisket per dag) og fangst skal registreres for hver sone det fiskes i, uavhengig av om man får fisk eller ikke. En viktig faktor for et representativt fiske er at man søker å samle inn prøver fra alle områdene i elva til samme tid. Slik unngås å eventuelt fiske på den samme fisken i flere områder dersom laksen er på vandring. Fiskeinnsats og geografisk fordeling av fisket i elva er faktorer som tas hensyn til når kvaliteten på data fra høstfiske vurderes.

For å kunne sammenfatte data om andel oppdrettslaks i fangstene i sportsfiske og høstfiske i et vassdrag, er det laget en formel for å beregne en ”årsprosent” som stipulerer den antatte sammenhengen mellom innslaget av rømt oppdrettslaks og fangst i disse fiskeriene (Diserud mfl. 2010, se egen beskrivelse i kapittel 2.8).

2.3 - Stamfiske

Hvert år fanges og strykes cirka 1 100 laks fra nærmere 50 ulike vassdrag for kultiveringsformål. Denne fisken fanges i hovedtrekk etter sportsfiskesesongen, fra 1. september og fram mot gytetidspunktet. En del av kultiveringen gjennomføres etter pålegg fra forvaltningsmyndighetene som en kompensasjon for produksjonstap ved regulering av vassdrag. I tillegg foregår det i en rekke vassdrag innsamling av stamfisk til genbank i regi av Veterinærinstituttet. All aktivitet som medfører uttak av fisk utenom ordinær fangstsesong, krever tillatelse fra Statsforvalteren eller Miljødirektoratet. Tillatelse til innsamling av stamfisk er alltid begrenset til et maksimalt antall par (hunn + hann) som kan tas ut og benyttes. Stamfisket har ikke overvåking som formål, men data fra fisket kan benyttes som supplerende informasjon til overvåkingsprogrammet, og i elver stamfisket har vært representativt, og det er samlet inn prøver fra et tilstrekkelig antall fisk, vurderes data fra dette fisket på samme måte som data fra høstfisket og kan inngå i beregning av årsprosenten (se kapittel 2.8).

Før stamfisksesongen sendes det ut et skriv til aktuelle aktører i vassdrag hvor det drives kultivering for å etablere kontakt og minne om pålegget om å sende inn skjellprøver fra stamfisken. I tillegg legges det ved en instruks som beskriver hvordan innsamlingen skal gjennomføres. Det sendes også ut kontaktinformasjon for bestilling av utstyr til lokalt bruk, som skjellkonvolutter, merker, merkeutstyr og fiskesegl. Fisket organiseres lokalt, hvor kultiveringsanlegg eller lokale lag og organisasjoner har en kontaktperson som utveksler informasjon, prøver og prøvesvar med Veterinærinstituttet. Miljødirektoratet har gitt pålegg om at det skal tas skjellprøver av all stamlaks som fanges under stamfiske, og at disse prøvene skal samles hos Veterinærinstituttet for å skaffe forvaltningen en oversikt over kultiveringsaktiviteten i hele landet. Gjennom overvåkningsprogrammet inkluderes også skjellprøver fra antatt oppdrettslaks som er avlivet ved elvebredden, og det ønskes prøver fra villaks som settes tilbake i elva om dette kan gjennomføres forsvarlig. Før oppstart i vassdragene tar Veterinærinstituttet direkte kontakt med kontaktperson i hvert vassdrag per telefon/e-post for å oppdatere informasjon til lokalt mannskap og få tilbakemelding på utsendt informasjonsmateriale. Hver fisk registreres med all tilgjengelig informasjon fra skjellkonvolutt og tilleggsinformasjon fra lokale fiskere. Det lagres skjellbilder, analysesvar fra sykdomskontroll og genetiske analyser, og resultater fra en eventuell obduksjon som utføres i forbindelse med stryking av stamfisk.

2.4 - Drivtelling

Drivtelling (også kalt gytefisktelling) er en kostnadseffektiv metode for å overvåke laksebestander i egnede elver (Orell mfl. 2011, Mahlum mfl. 2019, Skoglund mfl. 2021). I Norge utføres som regel tellingene av faginstitusjoner eller konsulenter på oppdrag fra forvaltning eller næringsaktører for å undersøke gytebestandene av laks og sjøaure. Siden drivtelling er basert på visuelle observasjoner, vil resultatene på individnivå kunne bli mindre presise enn metoder basert på håndtering og prøvetaking av enkeltfisk. Styrken ved drivtellingene er at de kan gi et estimat på størrelse og sammensetning av gytebestanden basert på gjennomgang av hele eller store deler av elvearealet. Metoden gir derfor mulighet til å bestemme hvordan villaks og rømt oppdrettslaks er romlig fordelt i vassdraget. Slik informasjon er viktig for å forstå hvordan andre typer registreringsmetodikk kan bidra til å over- eller underestimere andelen rømt oppdrettslaks i bestanden. Metodetester tilsier at drivtelling kan gi gode estimater av både bestandsstørrelse av laks og innslag av rømt oppdrettslaks i vassdrag som er egnet for bruk av denne metoden, forutsatt at registreringene utføres under tilstrekkelig gode forhold og av kvalifisert personell (Mahlum mfl. 2019, Skoglund mfl. 2021). Ettersom metoden er avhengig av enkeltpersoners subjektive vurderinger, vil presisjonen både med tanke på bestandsstørrelse og sammensetning kunne variere mellom utførende tellelag innen og mellom institusjoner (Næsje mfl. 2021).

Tellingene gjennomføres om høsten, i perioden fra september til november. Én eller flere personer iført dykkerdrakt og snorkel driver ned elven og teller og klassifiserer fisken de ser. Elvens bredde og siktforhold er bestemmende for hvor mange parallelle tellere det må være i bredden. Observasjonene blir jevnlig skrevet ned på medbrakt vannfast blokk eller tavle og kartfestet ved bruk av vanntett GPS eller vannfast kart. Anbefalt metodikk ved drivtellinger er beskrevet i "Norsk Standard NS 9456:2015, Visuell registrering av sjøvandrende laksefisk i vassdrag". Basert på ytre kjennetegn og atferd blir den enkelte fisk bestemt til vill laks, rømt oppdrettslaks, sjøaure eller sjørøye. Laksen, både villaks og oppdrettslaks, deles inn i størrelseskategoriene smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3–7 kg) og storlaks (> 7 kg). Eventuell forekomst av oppdrettsfisk registreres basert på ytre kjennetegn som pigmentering, finneform og adferd, og sannsynlige oppdrettslaks avlives ofte ved hjelp av harpun i forbindelse med ulike uttaksprosjekter knyttet til drivtellinger.

2.5 - Lysfiske

Lysfiske er en type gytefisktelling som foregår på kveld og nattestid. I likhet med drivtelling er dette en metode som hovedsakelig brukes for å undersøke gytebestander av laks og sjøørret, og det kreves tillatelse fra miljøforvaltningen for gjennomføring av et slikt fiske. Lysfiske utføres ved at et lag, bestående av et tilstrekkelig antall personer for å dekke tverrsnittet i elva, går systematisk oppover elven med hodelykter og håndholdte lykter og søker etter gytefisk. Observert gytefisk paralyseres ved at lysstrålene konsentreres mot fiskens hode. Fisken fanges deretter i knuteløse håver og overføres til en bærebag hvor fiskens hode hele tiden holdes under vann mens den blir undersøkt og tatt skjellprøver av. Informasjon som art, opphav, kjønn (dersom det er mulig å bestemme) og lengde noteres, og ofte tas det skjellprøver av fisken for opphavskontroll. Eventuell forekomst av oppdrettsfisk registreres basert på ytre kjennetegn som pigmentering og finneform, og sannsynlige oppdrettslaks avlives på stedet. Personene som utfører lysfiske må ha erfaring med håndtering av fisk for å sikre skånsom behandling, samt kunnskap om morfologien til laks, sjøørret og oppdrettslaks for å kunne identifisere den fangede fisken.

Metoden fungerer best tett opp imot gyting når fisken har plassert seg på gyteplassene, men bør utføres før gytingen starter, spesielt med tanke på uttak av oppdrettslaks for å hindre at den gyter sammen med villaksen og at gytende fisk ikke forstyrres. Metodens egnethet for registrering av laks er videre avhengig av elvens bredde, dybde (må være vadbar), siktforhold og strømforhold.

2.6 -  Overvåking i fiskefeller

I en rekke vassdrag er det bygget fisketrapper som lar fisk passere fosser, bratte stryk eller dammer for å komme seg videre opp i elven. Slike trapper gir en mulighet til overvåking og telling av både villaks og rømt oppdrettslaks i et fast definert geografisk punkt og med fast metode, og kan suppleres med prøvetaking og måling av fisken dersom en kulp i trappen kan sperres av. I mange elver blir oppvandrende fisk registrert ved ulike former for automatisk videoovervåking i fisketrapper eller i midlertidige felleinstallasjoner over hele elveprofiler, som del av tidsavgrensete overvåkings- og forskningsprosjekter (Svenning mfl. 2015, Gjertsen mfl. 2016). En videre utvikling av video-overvåkningssystemer, og verifisering av presisjonen i gjenkjennelsen av rømt laks under ulike forhold vil kunne bidra til bedret datagrunnlag der forholdene ligger til rette for slik overvåkning.

I Etnevassdraget i Hordaland ble det i 2013 installert en oppvandringsfelle basert på flyterister (Resistance Board Weir-systemet) som er uavhengig av fisketrapp (Skaala mfl. 2015). En rekke slike feller har vært i bruk i Nord-Amerika i over 20 år. Installasjonen i Etneelva var første gang fangstsystemet ble testet i vassdrag utenfor Nord-Amerika, og også første gang det er testet på atlantisk laks og sjøaure. Siden er dette fellesystemet også tatt i bruk i elver i Nord-Norge for fangst og utsortering av pukkellaks. Fangstsystemet i Etneelva er operativt fra ca. 1. mai til ut i november, og kontroller viser at svært lite fisk kommer opp i vassdraget uten å bli fanget i fella. All identifisert oppdrettslaks blir samtidig tatt ut fra fella og avlivet. Følgelig får overvåkingsprogrammet unike data fra både villaks og rømt oppdrettslaks med særdeles høy kvalitet samtidig som den rømte oppdrettslaksen fjernes. Se forøvrig appendiks-rapport 1 i Anon. (2018) hvor fiskefella i Etneelva og registrering av rømt oppdrettslaks beskrives nærmere.

Overvåking av rømt og vill fisk i fiskefeller på faste punkt kan gi mulighet for estimering av absolutt antall rømt oppdrettslaks og villaks, noe som kan gi et godt grunnlag for å analysere årsaker til mellomårsvariasjoner og eventuelle forandringer i mengde rømt fisk over tid. I tillegg kan slike feller bidra med nyttig informasjon om oppvandringsforløpet til rømt oppdrettslaks. Overvåking som dekker hele elvetverrsnittet, enten ved felle og manuell betjening gjennom hele oppvandringsforløpet eller ved videoovervåkning, vil derfor være interessant og verdifullt for overvåkingsprogrammet. Med dagens teknologi er slike systemer relativt kostbare å drifte, særlig i mellomstore og store vassdrag. For å begrense oppgangen av pukkellaks i vassdrag i Troms og Finnmark, ble det i 2023 installert både flyteristfeller og andre fellesystemer i en rekke vassdrag.

Testing av presisjonen i identifiseringen av rømt og vill laks ved videoobservasjoner er en viktig kvalitetssikring som bør gjennomføres (Svenning mfl. 2015). Med noe innsats på teknologiutvikling og en kombinasjon av fiskesperrer og videoregistrering vil slike systemer kunne gi viktige datasett til overvåkningsprogrammet. Det pågår for tiden utprøving av ulike kamerasystemer og utvikling av maskinlæringssystemer som vil kunne forenkle og kanskje også automatisere overvåking og frasortering av rømt oppdrettslaks i framtiden.

2.7 - Skjellesing som metode for identifisering av rømt oppdrettslaks

Skjellesing som metode for å bestemme alder og vekst hos laks ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet (Dahl 1910). Metoden er standardisert internasjonalt gjennom flere arbeidsgrupper for å sikre at metoden blir gjennomført på samme måte av ulike aktører (Anon. 1984; 1991; 2008, ICES 2013). Analyser av skjellprøver krever opplæring og erfaring og er til dels relativt tidkrevende arbeid.

Oppdrettslaks har jevnere tilgang på mat enn laks som lever fritt i naturen, og dette gjenspeiles i vekstmønsteret i skjellene. Mens villaks har et vekstmønster som viser de varierende vekstforholdene sommer og vinter (Dahl 1910), har oppdrettslaksen jevnere vekst på grunn av bedre næringstilgang om vinteren (Lund mfl. 1989, Lund & Hansen 1991, Fiske mfl. 2005). Villaksen har også en klar overgang fra en relativt langsom vekst i ferskvann til en raskere vekst etter den har vandret ut i sjøen, mens hos oppdrettslaksen er ikke denne overgangen like markert siden de vokser relativt raskt også i oppdrettsanleggene i ferskvann. I tillegg er smolten hos oppdrettslaks større enn smolten hos villaks. Dette vises i skjellene og bidrar til å skille oppdrettslaks og villaks ved skjellesing.

Når oppdrettslaksen rømmer forandres også vekstmønsteret i skjellene siden de da mister sin relativt jevne tilgang på føde. Den delen av skjellet som dannes etter at oppdrettslaksen har rømt vil dermed få et vekstmønster som ligner mer på vekstmønsteret hos villaks. Derfor vil oppdrettslaks som rømmer tidlig i sitt sjøopphold se ut som en villaks i de ytre delene av skjellet, men den innerste delen av skjellet vil være preget av veksten den hadde i oppdrettsanlegg. Dette forutsetter imidlertid at den rømte oppdrettslaksen er i stand til å tilpasse seg et liv i frihet og klarer å ta til seg naturlig føde. Oppdrettssmolt som rømmer til havs og oppsøker ferskvann etter flere år på rømmen, har måtte takle denne overgangen for å kunne overleve fram til den er kjønnsmoden. Siden dette ikke nødvendigvis gjelder for all voksen fisk som rømmer (Olsen & Skilbrei 2010, Skilbrei mfl. 2015), må det forventes at mønsteret av sjøveksten i skjellene til oppdrettslaks som har rømt som voksne i mindre grad ligner på skjellmønsteret til villaks.

Smolt som blir oppdrettet til kultiveringsformål vil også ha jevnt rask vekst i første del av livet, og er dermed vanskelig å skille fra oppdrettslaks som har rømt som smolt. I oppdrettsnæringen benyttes det nå ofte større smolt for utsetting i sjøen enn tidligere, hvilket vil gjøre det lettere å skille oppdrettslaks fra smolt som er satt ut til kultiveringsformål.

Ikke alle skjell på fisken dannes samtidig. Både oppdrettslaks og villaks kan miste skjell både i ferskvanns- og sjøfasen av ulike årsaker. Det anlegges da nye skjell (erstatningsskjell), og derfor vil ikke alle skjell på fisken ha full informasjonsverdi om alder og vekst. Skjellprøver skal tas på et angitt parti like over sidelinjen, mellom fremkant av fettfinne og bakkant av ryggfinne, som angitt på skjellkonvoluttene (se figur 2.1). Her er sannsynligheten størst for å få skjell som er anlagt tidlig i laksens liv, og som derfor har full informasjonsverdi, samtidig som risikoen for at skjellene er erstatningsskjell er liten. På levende fisk fjernes 4–8 skjell skånsomt med spiss tang eller butt pinsett. Hos fisk som avlives tas et større antall skjell for å øke sannsynligheten for å få gode skjell med full informasjonsverdi.

Det er som beskrevet over flere parametere som vurderes når man benytter skjell for identifisering av rømt oppdrettslaks, herunder smoltlengde, smoltalder, overgangssonene fra ferskvann til sjø, sesongvariasjoner i vekst og antall år i sjøen. Avkom etter oppdrettslaks hvor en eller begge foreldre er rømt oppdrettslaks og som er klekket naturlig i elv, vil ha et vekstmønster i skjellene som villaks. De vil derfor normalt ikke kunne identifiseres som oppdrettslaks, selv om det er dokumentert at slike individer kan ha en litt raskere vekst i ferskvannsfasen enn villaks i naturen (Fleming mfl. 2000, McGinnity mfl. 2003, Skaala mfl. 2012; 2019). 

2.8 - Bruk av årsprosent for å anslå innslaget av rømt oppdrettslaks

Gjennom sesongen kan det være betydelig variasjon i både reell andel rømt oppdrettslaks og observert andel i fangstene i et vassdrag. For å få best mulig data vedrørende andelen rømt oppdrettslaks, benyttes den beregnede størrelsen årsprosent, og ikke de registrerte prosentene av rømt oppdrettslaks i sportsfisket om sommeren og/eller i prøvefisket om høsten direkte. Innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket er vanligvis lavere enn i høstfisket, delvis fordi rømt oppdrettslaks ofte søker opp i elvene seinere enn villaksen (Hansen mfl. 1987, Hansen 2006, Thorstad mfl. 2008, Næsje mfl. 2014). Under høstfisket har villaksen og ideelt sett all oppdrettslaksen som skal gyte vandret opp i vassdraget. Høstfisket kan imidlertid overestimere den virkelige andelen rømt oppdrettslaks i bestanden, blant annet på grunn av forskjeller i bitevillighet mellom rømt oppdrettslaks og villaks som har stått lengre tid i vassdraget. For å kompensere for disse forventningsskjevhetene i estimert andel rømt oppdrettslaks, utarbeidet Fiske mfl. (2006) et mål (opprinnelig kalt incidence, nå årsprosent) som benytter den samlede informasjonen fra både sportsfisket om sommeren og høstfisket. Årsprosenten er kort beskrevet gjennomsnittet av de to fangstandelene, etter at de har blitt arcsin-kvadratrot-transformerte. Denne transformasjonen brukes for å normalisere slike data. Ut fra en sammenlikning av alle elver og år med både sommer- og høstprosent, utarbeidet Fiske mfl. (2006) formler for hvordan én av dem var relatert til årsprosent, noe som gjør det mulig å estimere årsprosent selv om bare én datatypene (sommerprøver eller høstprøver) er tilgjengelige. Disse formlene har senere blitt rekalibrert etter at vi har fått flere år med observasjoner (Diserud mfl. 2010). Det kan tenkes at det etter hvert som oppdrettslaksen gjennomgår nye generasjoner med avl, og oppdrettsteknologi og metoder utvikles, vil være behov for nye rekalibreringer av disse formlene. Gjennom overvåkningsprogrammet samles det inn store mengder data som vil gjøre det mulig å gjøre en slik rekalibrering.

I formlene ovenfor er ‘Sommerandel’ og ‘Høstandel’ registrert andel oppdrettslaks fra henholdsvis sportsfiske om sommeren og høstfiske. Ved å bruke estimert årsprosent som mål på innslag av rømt oppdrettslaks i gytebestander av villaks, korrigeres det for at andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene ventes å være for lav i forhold til innsiget av rømt oppdrettslaks i løpet av sesongen, og at andelen rømt oppdrettslaks i høstfangstene ventes å være for høy. En konsekvens av dette er at bestander hvor det ikke ble fanget en eneste rømt oppdrettslaks i sportsfisket og hvor det ikke foreligger data fra høstfisket, vil få en estimert årsprosent som er større enn null. Dette er det støtte for i datagrunnlaget, hvor det ofte observeres rømt oppdrettslaks om høsten i vassdrag uten rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene. For mindre fangster vil usikkerheten i estimert andel kunne være stor, slik at det i noen tilfeller vil observeres lavere andeler i høstfangstene enn i sportsfiskefangstene. Når vi beregner årsprosenten tar vi i bruk all tilgjengelig informasjon fra både sommer- og høstfangstene for å redusere usikkerheten i estimatet.

Representativiteten til de ulike målemetodene som benyttes for å beregne andelen av rømt laks i vassdrag påvirkes av ulike forhold. Dette kan skyldes begrensninger i metodene som benyttes, reguleringer i fisket, hvor i vassdraget innsatsen settes inn, hvor stor del av vassdraget som er undersøkt og også hvor stor fiskeinnsatsen er i forhold til størrelsen på bestanden av villaks. Ulike metoder brukes til å samle inn data på ulik tid i oppvandringssesongen, og gjør det utfordrende å uttrykke andelen rømt oppdrettslaks i vassdraget som en enhetlig størrelse som kan sammenlignes mellom alle metodene som benyttes.

Vi vet også at topografiske forhold i vassdraget og rømmingshistorien til den rømte laksen (f.eks. hvor lenge det er siden fisken har rømt) påvirker fordelingen av rømt oppdrettslaks i tid og rom. Hvilke metoder som er best egnet til å beskrive andel rømt oppdrettslaks kan også variere mellom vassdrag. I teksten nedenfor ser vi nærmere på ulike faktorer som kan påvirke estimatet av andel rømt oppdrettslaks i de forskjellige metodene vi anvender i overvåkningsprogrammet.

3.1 - Fordeling av rømt oppdrettslaks i tid og rom

3.1.1 - Tidspunkt for oppvandring av rømt oppdrettslaks

Rømt oppdrettslaks kan vandre opp i vassdragene relativt seint i forhold til villaksen (Thorstad mfl. 2008, Næsje mfl. 2015, Aronsen mfl. 2016), og tidspunktet for oppvandring av både villaks og rømt oppdrettslaks kan variere mellom år og vassdrag. Dette er for eksempel beskrevet i Etnevassdraget i Vestland (Anon. 2018), der registeringer i oppgangsfellen viste at oppdrettslaksen kom seinere opp i elva enn villaksen i tre av fem år med registreringer. Forskjeller i tidspunktet for oppvandring mellom oppdrettslaks og villaks i en elv kan i noen grad tilskrives at de har ulike livshistorier. Oppdrettslaks som rømmer tidlig i livet vandrer ut i havet for å finne føde. De kan i stor grad følge det naturlige vandringsmønsteret til villaksen tilbake til elvene når de blir kjønnsmodne, mens voksen laks som rømmer seinere i livet, etter smoltstadiet, kan vandre opp i elvene uavhengig av tidspunktet for det naturlige lakseinnsiget (Skilbrei mfl. 2015). Forholdet mellom andel nylig rømt og tidlig rømt oppdrettslaks vil variere mellom vassdrag (Strand mfl. 2023). Oppdrettslaks rømmer hele året, men mange rømmingsepisoder har blitt rapportert om sensommeren og høsten (www.fiskeridir.no), etter at mesteparten av villaksen har vandret opp i elvene. Oppdrettslaksens adferd påvirkes også av at den ikke har noen hjemmeelv som den blir tiltrukket av og søker opp i.

3.1.2 - Romlig fordeling av rømt oppdrettslaks i vassdrag

Rømt oppdrettslaks har ikke blitt preget av noen elv eller områder innen vassdrag slik villaksen ble som ungfisk. Dette er sannsynligvis en viktig årsak til at rømt oppdrettslaks og villaks fordeler seg ulikt i vassdrag, ved at rømt oppdrettslaks gjerne vandrer langt opp i vassdrag der det ikke er fosser eller fysisk krevende stryk å passere (Thorstad mfl. 2008, Moe mfl. 2016). Fordelingen av oppdrettslaks kan også tyde på at rømt oppdrettslaks som vandrer opp i elver har lavere motivasjon eller evne til å forsere fosser og fysisk vanskelige stryk, og andre utfordringer som fisketrapper. I elver med store fosser nær sjøen, som for eksempel Suldalslågen i Rogaland, har det vært et gjentagende mønster fra år til år at det er mye oppdrettslaks i nederste sone og relativt få lenger oppe i elven (Urdal 2014a). Hvor lenge oppdrettslaksen har vært på rømmen vil også kunne påvirke hvor stor evne den har til å passere krevende stryk (Strand mfl. 2023). Den rømte oppdrettslaksen når derimot i langt større grad lengre opp i elva i vassdrag som Namsen i Trøndelag og Altaelva i Troms og Finnmark, det ikke er store vandringshindre for oppvandrende laks (Næsje mfl. 2014, 2015, Wacker mfl. 2021). Samtidig vil umoden oppdrettslaks oftest oppholde seg i elveosen eller nedre del av vassdragene, trolig fordi de mangler motivasjon til å lete etter gyteområder (Madhun mfl. 2023, Skoglund mfl. 2024). Store høler og mengden vann i vassdraget vil også påvirke fordelingen av fisken. Av disse grunnene kan topografien i vassdraget få betydning for fordelingen av rømt oppdrettslaks i forhold til villaks.

3.1.3 - Innslag av umoden rømt oppdrettslaks

Rømt oppdrettslaks kan gå opp i elven selv om de ikke er kjønnsmodne (Madhun mfl. 2015, Glover mfl. 2016, Madhun mfl. 2023, Skoglund mfl. 2024). I data som samles inn i overvåkingsprogrammet har vi begrensede muligheter for å skille mellom umodne og kjønnsmodne rømte oppdrettslaks. Men i rapporten fra i fjor sammenstilte vi data fra de fiskene hvor det forelå opplysninger om kjønnsmodningsstatus og så på hvordan dette varierte over tid, og geografisk (Wennevik mfl. 2023). Basert på data fra fiskefellen i Etne er det observert at mer enn 50% av den rømte laksen i elven er kjønnsmoden i det den oppsøker fellen, men at for oppdrettslaks som trolig har rømt som smolt er nær 100% kjønnsmoden i det de oppsøker fellen (Madhun mfl. 2023). Skoglund mfl. (2024) sammenstilte data fra rømt oppdrettslaks tatt ut fra 63 vassdrag på Vestlandet i perioden 2011-2022, og fant at 43 % av oppdrettslaksen hvor det forelå informasjon om kjønnsmodning var umodne. I et annet arbeid fra 2023, der data for rømmingshistorikk hos rømt oppdrettslaks i flere vassdrag ble presentert, viste analyser av fettsyrefordeling i den rømte oppdrettslaksen at mer enn 80 % var relativt nyrømt fisk, men at det var stor variasjon mellom vassdragene (Strand mfl. 2023).

I registreringer av fangst av rømt oppdrettslaks i sportsfisket fører ikke alle fiskerne opp alle relevante opplysninger på skjellkonvolutten, og informasjon om kjønn og modningsgrad kan uansett være beheftet med stor usikkerhet, spesielt tidlig i fiskesesongen når gonadene er lite utviklet, og det ikke er store morfologiske forskjeller på kjønnene. Heller ikke alle fiskere har erfaring med å bestemme utviklingsstadium for gonader. Utviklingshastigheten fram mot modne gonader varierer mellom individer, og tidlig i fiskesesongen kan gonadene være lite utviklet selv hos laks som kommer til å gyte samme høst. Sannsynligheten for at fisken er kjønnsmoden øker med fiskestørrelse, og hannfisk blir kjønnsmodne ved en mindre størrelse enn hunnfisk (Wennevik mfl. 2023).

Erfaringene fra drivtellinger og uttaksfiske har vist at innslaget av umoden rømt oppdrettslaks kan øke i nærområdet i tiden etter større rømminger, spesielt i elveoser og i lett tilgjengelige elver. I elver med store fosser og strykpartier er det mindre sannsynlig at umodne rømt oppdrettslaks når oppstrøms disse områdene. Rømminger om sommeren og høsten kan gi store fangster av nyrømt, antatt umodne, oppdrettslaks i sportsfiske eller høstfisket i enkelte vassdrag, men mange av disse forlater vassdraget etter relativt kort tid. Under andre forhold kan vi derimot se at andelen kjønnsmoden rømt oppdrettslaks øker i siste halvdel av sportsfiskesesongen når oppvandringen av villaks avtar og oppvandringen av oppdrettslaks øker (Næsje mfl. 2015). I høstfiskeundersøkelsene skal all avlivet oppdrettslaks undersøkes for kjønn og grad av kjønnsmodning. Fordi både innslaget av rømt oppdrettslaks og hvordan den fordeler seg i elva i forhold til villfisken kan endre seg gjennom sesongen som beskrevet ovenfor, så kan det være tid- og ressurskrevende å gjennomføre en optimal datainnsamling. For å få et godt vurderingsgrunnlag, er derfor data og registrering av fiskeinnsats fra elvene som overvåkes gruppert i henhold til fiskeområdene i elva (se mer detaljer i web-løsningen. Dette gir et bedre grunnlag for å sammenligne resultatene i de ulike delene av vassdraget og fra de ulike metodene (sportsfiske, høstfiske, stamfiske, drivtelling og andre).

3.2 - Representativ prøvetaking

For representativiteten av prøvetakingen er det viktig hvor stor andel av bestanden som er undersøkt, og om villaks og rømt oppdrettslaks har lik sannsynlighet for å bli representert og identifisert i registreringene.

Ulik fordeling av rømt oppdrettslaks og villaks i vassdraget, og ulik fiskeinnsats kan føre til ulik fangstsannsynlighet for oppdrettslaks og villaks i ulike deler av elva. Dette løses i dag i høstfisket ved at det i størst mulig grad tas prøver av fisk fra alle deler av elva til samme tid og at fiskeområdet og fiskeinnsatsen registreres best mulig. Eventuelle forskjeller og variasjon i fangst per innsats og bitevillighet kan påvirke andelen oppdrettslaks estimert fra skjellprøvene i høstfisket, og til dels også i sportsfisket. Det er indikasjoner på at rømt oppdrettslaks kan være mer bitevillig enn villaks (Næsje mfl. 2013, Svenning mfl. 2015). Studier av fangst per innsatsenhet i Namsen kan tyde på at disse relasjonene kan endre seg i løpet av høsten. Mens bitevilligheten til villaksen kan øke i tiden rett før gyting, så synes biteviljen til rømt oppdrettslaks å være mer stabil gjennom hele høstfisket (Næsje mfl. 2013, 2014).

Gjenutsetting av villaks kan bidra til å påvirke estimater av andelen rømt oppdrettslaks i vassdraget. Dersom det ikke blir tatt skjellprøver av den utsatte villaksen, men av den avlivete oppdrettslaksen, vil andelen oppdrettslaks øke i skjellprøvene fra sportsfisket. Det kan være «fang-og-slipp-fiske» eller andre begrensinger i fisket, for eksempel dagkvoter på antall villaks eller påbud om utsetting av hunnlaks, som gjør at villfisk settes ut. I 2017 så vi nærmere på hva gjenutsetting kan bety for estimatene av rømt oppdrettslaks i sportsfisket (Anon 2017b). Analysene viste at selv om slik utsetting kan påvirke estimatene, er det vanskelig å kvantifisere denne effekten fordi både kunnskap om identifisering av rømt laks, fiskeregler og adferd hos fiskere (i forhold til hvilken fisk som gjenutsettes) varierer mye mellom vassdrag.

Ved drivtelling i elver som egner seg for dette, kan store deler av bestanden av voksen laks klassifiseres, noe som vil sikre god representativitet, og metoden er dermed mindre følsom for usikkerhet knyttet til representativitet som kan forekomme ved metoder hvor en tar prøver fra et mindre utvalg av bestanden (Skoglund mfl. 2021). Representativiteten kan imidlertid reduseres dersom drivtellingene kun utføres på delstrekninger i vassdraget eller under ugunstige forhold. I tillegg er representativiteten i datamaterialet fra drivtellingene avhengig av presisjon med hensyn på å identifisere oppdrettslaks ut ifra ytre kjennetegn og drivtellernes erfaring. Hos enkelte oppdrettslaks er de ytre kjennetegnene mindre utpregete, og de kan dermed være vanskeligere å skille fra villaks. Det kan være stor individuell variasjon i hvor utpregete de morfologiske kjennetegnene er, noe som antas å variere både med produksjonsforholdene i anleggene før rømming og fiskens rømmingshistorikk. Videre kan enkelte tidlig rømte oppdrettslaks ha en atferd som er vanskelig å skille fra villaks, selv om dyktige drivtellere ofte er i stand til å identifisere også tidlig rømt oppdrettslaks ut fra adferd og subtile morfologiske kjennetegn. I tillegg vil en ikke alltid kunne observere hver enkelt fisk godt nok til å identifisere dem riktig, noe som resulterer i at rømt oppdrettslaks i noen tilfeller kan bli feilbestemt som villaks. Erfaringsmessig er det sjelden at villaks feilbestemmes som oppdrettslaks (Skoglund mfl. 2024). Dette innebærer at andelen rømt oppdrettslaks kan bli underestimert ved drivtellinger, men sjeldent overestimert.

3.2.1 - Verifisering av presisjonen i drivtelling

For å kartlegge presisjonen med hensyn til identifikasjon av rømt oppdrettslaks i drivtellinger ble det høsten 2016, 2017 og 2018 utført metodetester i ulike Vestlandsvassdrag. Vi har tidligere rapportert om disse testene (se Anon. 2019). Drivtellingene og innfangning av fisk ble utført av NORCE LFI (tidligere Uni Research Miljø), mens Havforskningsinstituttet organiserte prøvetaking og skjellanalyser. Totalt sett var det godt samsvar både mellom det totale observerte antallet laks og innslag av rømt oppdrettslaks i drivtellinger og etterfølgende fangst i not og garn. En mer utførlig presentasjon av studiet og resultatene er gitt av Anon. (2019) og Mahlum mfl. (2019).

Det er i senere tid også utført metodetester av drivtellinger i Etneelva (Skoglund mfl. 2021) og i Eira og Orkla (Næsje mfl. 2021). Begge disse undersøkelsene undersøkte presisjon med tanke på bestandsstørrelse og størrelsessammensetning, men har ikke undersøkt presisjon med tanke på identifisering av rømt oppdrettslaks. I Etneelva ble det funnet at drivtellinger i gjennomsnitt fanget opp 96 % av laksen og 76 % av sjøauren sammenliknet med registreringene i fella i de seks årene det var data fra begge metodene. Det var også et godt samsvar med størrelsessammensetningen, men antall smålaks var noe lavere mens antall storlaks var noe høyere i drivtellingene enn det som ble registrert i fella. Næsje mfl. (2021) testet presisjonene ved å utføre repeterte tellinger i Eira i 2019 og i Orkla i 2018 og 2019. I Eira ble det utført åtte tellinger i løpet av høsten 2019, og tre forskjellige institusjoner deltok i arbeidet. Antall observerte laks varierte fra 644 til 947, mens antall observerte sjøaure varierte fra 478 til 941 i de ulike tellingene. Det var også noe forskjell i størrelsesfordeling mellom tellelagene, men den største forskjellen var mellom ulike tellelag fra samme institusjon. Det ble påpekt at enkelte dype kulper med store mengder fisk bidro mest til ulike resultater. I Orkla ble det funnet betydelig større variasjon mellom ulike tellinger, men her foregikk tellingene under til dels vanskelige sikt- og vannføringsforhold. Undersøkelsene viser at det er viktig å oppgi mulige kilder til usikkerhet og antatt presisjon ved bruk av data fra drivtellinger, og at det er et behov for å samordne praksis mellom ulike institusjoner for å standardisere metodeutførelse av drivtellinger. I overvåkningsprogrammet forsøker vi å oppnå en slik samordning ved at resultater fra drivtellinger gjennomgås i fellesskap mellom flere institusjoner, og ved vurdering av usikkerheter vil da komme frem i kvalitetsvurderingene av data fra de enkelte elvene.

4.1 - Vurdering av datakvalitet og datamengde

Før vi gjør en ekspertvurdering av innslaget av rømt oppdrettslaks i et vassdrag er det viktig å gjøre en nøye vurdering av kvaliteten på datasettene for vassdraget. I vurderingen av innslaget benyttes alle tilgjengelige datakilder for det aktuelle vassdraget. Der det er flere datakilder tilgjengelig, er det ofte mulig å beskrive forekomsten av rømt oppdrettslaks mer presist enn hvis det bare er én eller to. Men kvaliteten på de enkelte datakildene er også avgjørende for hvor egnet de er til å beskrive tilstanden i vassdraget. Data som inngår i vurderingen av vassdragene i denne rapporten blir kvalitetsvurdert av den ansvarlige overvåkingsinstitusjonen, lagret i et standardisert format, og overført til en database utviklet for overvåkingsprogrammet av Norsk Marint Datasenter. For hvert datasett og hver metode i et vassdrag vurderes kvaliteten separat, og en samlet vurdering av kvalitet på tilgjengelige datasett er et viktig element i vurderingen av tilstanden til vassdraget.

I hver elv blir kvaliteten på data fra sportsfiske, høstfiske, stamfiske, drivtellinger og annet fiske vurdert etter et forhåndsdefinert sett med kriterier (se nedenfor). Dataene blir vurdert i henhold til hvert kriterium på en skala fra 1 til 4 der 1 = svært god, 2 = god, 3 = moderat og 4 = dårlig, før det blir gitt en samlet vurdering på samme skala. Datasett med kvalitet 4 blir ikke brukt i vurderingen av innslaget av rømt oppdrettslaks. Vi har valgt å ta med alle vassdrag med data i web-løsningen for overvåkningsprogrammet, selv om det for enkelte av vassdragene ikke foreligger data med en slik kvalitet at innslaget av rømt oppdrettslaks kan vurderes.

Kriterier som blir brukt i vurdering av data fra sportsfisket er hvor stor andel av fangsten i elven det er tatt skjellprøve av, varighet av fisket, antall prøver, hvor stor andel av fangsten i elven som gjenutsettes uten at det tas skjellprøve, begrensninger i fisket (for eksempel døgnkvoter, fredning av villaks) og andre forhold som kan påvirke representativiteten av prøvene.

I vurderingen av data fra høstfiske og stamfiske blir det lagt vekt på hvor stor andel høstfiskeprøvene utgjorde av totalfangsten i elven, fiskeinnsats, antall prøver og hvordan fangsten i høstfisket var fordelt med hensyn til tidspunkt og lokalitet. Siden stamfiske gjennomføres med et annet formål enn å registrere rømt oppdrettslaks, vurderer man i tillegg om det har blitt foretatt uttak av rømt oppdrettslaks eller gjenutsetting av villaks man ikke ønsket å bruke som stamfisk, uten at det var tatt prøve av fisken.

Drivtellingene blir vurdert ut fra sikt og observasjonsforhold, utfordringer med å identifisere oppdrettslaks som følge av store vannvolum (dype høler/loner) eller store fisketettheter, dekningsgrad (i bredde og i ulike elvestrekninger) med hensyn til andel av totalbestanden som undersøkes, samt utførelse i forhold til gytetidspunkt.

Samlet vurdering av hver metode er gitt i tabell 8.1 og i web-løsningen, der også begrunnelsene for vurderingene for hver elv er vist.

Nedenfor gir vi en mer detaljert forklaring på kriteriene som benyttes i kvalitetsvurderingen.

Kvalitet/omfang av datamaterialet (Datakvalitet) for de ulike prøvetypene blir gitt på en skala fra 1 til 4 (1=svært god, 2=god, 3=moderat og 4=dårlig). Prøver med datakvalitet=4 blir vist her, men er ikke benyttet i videre analyser. Den totale datakvaliteten bygger igjen på en rekke underkriterier. Hver av disse får også en kvalitetsvurdering fra 1-4 og gir grunnlag for den omforente vurdering av kvalitet/dataomfang for vassdraget totalt sett som blir presentert i rapporten.

Underkriteriene vi har brukt er:

• Fordeling av prøvene på soner (gjelder drivtelling, høstfiske og stamfiske)

• Størrelse på prøvematerialet (N: 1= 100+, 2= 50-99, 3= 20-49, 4=<20)

• Sortert eller usortert materiale (gjelder stamfiske; kvalitet=1 eller 2 tilsier at prøvene kan inngå i beregning av årsprosent, som høstfiske)

• Andel av fangsten i sportsfisket som er avlivet (ikke gjenutsatt) (% avlivet: 1= > 90 %, 2= 70-89%, 3: 50-69%, 4= <50 %)

• Andel av den avlivede fangsten som er undersøkt (lest skjell) (% av avlivet: 1= over 50 %, 2= 20-49%, 3= 5-19%, 4 = < 5%

4.2 - Statistisk usikkerhet

Det er mange kilder til usikkerhet i denne type feltdata, både med hensyn til klassifiseringen til enten villaks, utsatt laks eller rømt oppdrettslaks, og om prøvene som er samlet inn er et representativt utvalg av fisken i vassdraget (som omtalt i kapittel 3 og diskutert i Løland mfl. 2016). Prosjektgruppen vurderer det slik at de metodiske og praktiske problemstillingene kan medføre systematiske feil og usikkerhet i estimatene for innslaget av rømt oppdrettslaks. Ved utregning av et estimat for prosentvis andel oppdrettslaks i elven, kommer det i tillegg en statistisk usikkerhet på anslaget som avhenger av prøvestørrelsen og innslaget av rømt oppdrettslaks. Kunne vi observere alle laks i en elv, ville denne usikkerheten forsvinne. I tillegg kommer det usikkerhet i formlene som brukes til å konvertere observert andel rømt oppdrettslaks i fangster til årsprosent.

Kun den statistiske usikkerheten lar seg kvantifisere med dagens datagrunnlag. Statistisk usikkerhet viser hvor presise estimatene er, i den forstand at hvis vi kunne gå tilbake i tid og gjenta prøvetakingen i en elv flere ganger, hvor nær estimatene ville ligge hverandre (engelsk   precision ). Den statistiske usikkerheten uttrykker ikke hvor nøyaktige estimatene er, det vil si hvor nær «sannheten» estimatene i gjennomsnitt faller (engelsk   accuracy ). Systematiske feil (engelsk   bias ) gjør at estimatene kan være unøyaktige, selv om de fremstår som presise.

Innen en enkelt elv kan de systematiske feilene være ganske like fra år til år, det vil si systematisk over- eller underestimere andelen rømt oppdrettslaks, gitt at type prøvetakning er den samme. Dette betyr at estimatene for andel rømt oppdrettslaks kan være egnet til å avsløre   trender   over tid, selv om de systematiske feilene gjør at estimatene ikke gir et nøyaktig uttrykk for den reelle andelen rømt oppdrettslaks i et enkeltår.

Det er også verdt å understreke at ingen observasjonsmetode direkte måler andel rømt oppdrettslaks i gytebestanden, som er mest relevant for genetisk påvirkning på villaksbestanden. Andelen rømt oppdrettslaks observert under drivtellinger kommer nærmest andelen i gytebestanden. Andre metoder, spesielt sportsfiske, måler andelen tidligere i sesongen når bestanden kan ha en annen sammensetning, for eksempel på grunn av forskjeller i innvandringsperioder for villaks og rømt oppdrettslaks

Vi illustrerer den statistiske usikkerheten ved å beregne 95 % konfidensintervall for estimert årsprosent. Konfidensintervaller viser hvor presist beregnet punktestimatet er, det vil si korte intervaller indikerer mer presise estimater enn lange intervaller. For å forstå hva som ligger i begrepet konfidensintervall, kan vi gjøre følgende tankeeksperiment: Hvis vi kan gjenta prøvetakingen mange ganger, og estimerer et 95 % konfidensintervall for hver prøve, regner vi med at prosentandelen av intervallene som inneholder den sanne parameterverdien (årsprosenten) vil være nær 95 %. Det er mest sannsynlig at punktestimatet ligger nært den sanne parameterverdien, og mindre sannsynlig at differansen mellom punktestimat og parameterverdi er stor. Vi har estimert konfidensintervaller for observert andel rømt oppdrettslaks og beregnet årsprosent med Wilsons metode ved bruk av R-funksjonen «prop.test», uten kontinuitetskorreksjon. Når vi kun har én datakilde (sportsfiske, høstfiske eller drivtelling), kan Wilsons metode brukes direkte. Som neste steg (for årsprosent) er konfidensintervaller korrigert på samme måte som punktestimatet for andel rømt fisk, med empirisk formel vist i kapittel 2.8 (se også Diserud mfl. 2010).

Når vi har to datakilder, blir estimering av konfidensintervaller mer komplisert. Estimering av årsprosent gir samme vekt for begge datakilder, uansett prøvestørrelse, og er beregnet som gjennomsnitt av arcsin-kvadratrot-transformert andel rømt fisk sommer og høst (omtalt i kap. 2.8, se også Diserud mfl. 2010). Konfidensintervaller er derfor estimert med en metode som også gir samme vekt for begge datakilder med følgende fremgangsmåte: 1) vi beregner konfidensintervaller med Wilsons metode for hver datakilde separat, 2) bruker arcsin-kvadratrot-transformering for å komme på samme skala hvor gjennomsnitt er beregnet, 3) beregner totalusikkerhet for transformerte verdier (med antakelsen at usikkerhet i estimater kan tolkes som uavhengige av hverandre og normalfordelte), og 4) transformerer konfidensintervaller tilbake til normal skala. Metoden er logisk konsistent med estimering av årsprosent hvor to datakilder får samme vekt, men det kan likevel diskuteres om dette er ønskelig (som diskutert i Løland mfl. 2016).

Usikkerheten i beregnet årsprosent for de elvene i overvåkingsprogrammet som årsprosenten kan regnes ut for, vises grafisk i figur 4.1. Konfidensintervaller, som viser den statistiske usikkerheten rundt punktestimatene, er i mange tilfeller utstrakte på grunn av lav utvalgsstørrelse. Usikkerheten rundt estimatene er generelt så stor at mange observasjoner ikke kan plasseres under eller over 10 % med stor grad av sikkerhet. Det må imidlertid presiseres at i totalvurderingen av om en elv ligger over eller under 10 %, tas der for hver elv også hensyn til annen informasjon fra vassdragene som antas å kunne ha påvirket de målte innslagene, som for eksempel representativiteten til prøvene og uttaksfiske. I mange av elvene med årsprosent er det i tillegg data fra drivtellinger som har stor betydning for vurderingene.

Vi har også beregnet andel rømt oppdrettslaks og dens usikkerhet for enkelte datakilder: sportsfiske (figur 4.2), høstfiske (figur 4.3) og drivtellinger (figur 4.4). Vær imidlertid oppmerksom på at konfidensintervallene er beregnet ut fra en situasjon der det tas en tilfeldig prøve fra en bestand som er betydelig større enn selve prøven. Dersom en høy andel av all laks i elven er blitt registrert, blir usikkerhet i estimatene overestimert. Denne andelen er ikke kjent, men vi antar at den kun vil være relativt høy for drivtelling som gjennomføres under gode forhold. I figur 4.4 har vi derfor også vist hvordan konfidensintervallet endrer seg når det antas at en stor andel av bestanden, her 85 %, har blitt undersøkt ved drivtelling.

4.3 - Klassifisering av elvene basert på innslag av rømt oppdrettslaks

Klassifiseringene av elvene med hensyn til innslag av rømt oppdrettslaks som er gjort i denne rapporten, bygger på en samlet vurdering av alle datakildene for de respektive elvene. For hver elv har dataomfang og datakvalitet blitt vurdert. Hvilket datagrunnlag som har vært tilgjengelig for hvert enkelt vassdrag er angitt i oversiktsform i tabell 8.1. For mer detaljer, se Web-presentasjonen. Resultatet fra én enkelt metode har blitt tillagt størst vekt i de tilfellene der kvaliteten på den utmerker seg i forhold til data fra andre metoder benyttet i vassdraget. Årsprosenten kunne regnes ut i 120 av vassdragene. Det ble gjennomført drivtellinger i 138 vassdrag, og kvaliteten ble vurdert til bedre enn 4 i 124 av disse. I en del av vassdragene er den samlede vurderingen av innslaget av rømt oppdrettslaks gjort utelukkende på bakgrunn av drivtellinger, og det foreligger derfor ikke estimat av årsprosent for disse. I mange vassdrag foreligger det data fra både drivtelling og sportsfiske og/eller høstfiske. I noen vassdrag er beregninger av innslaget av rømt oppdrettslaks i stor grad basert på andre overvåkingsmetoder, for eksempel en fiskefelle slik som i Etneelva i Vestland.

På grunn av utfordringene ved å klassifisere hvert vassdrag i <4, 4–10 og >10 %-kategoriene (se kapittel 4.2 og figur 4.1), har prosjektgruppen i tidligere år brukt en forenklet klassifisering av elvene i følgende tre kategorier i henhold til innslaget av rømt oppdrettslaks:

• Lavt til moderat innslag: Innslag av rømt oppdrettslaks i vassdraget vurderes til å være under 10 %.

• Middels innslag: Det er ikke grunnlag for å konkludere om innslag av rømt oppdrettslaks er under eller over 10 %.

• Høyt innslag: Innslag av rømt oppdrettslaks i vassdraget vurderes til å være over 10 %.

Til forskjell fra rapportene for perioden 2014-2018 har prosjektgruppen i de senere år, etter ønske fra oppdragsgivere, prøvd å klassifisere hvert vassdrag i <4, 4–10 og >10 %-kategoriene, tilsvarende systemet foreslått av Taranger mfl. (2014). Klassifiseringen følger ikke årsprosent slavisk, men er basert på en samlet vurdering av alle datakildene:

• Lavt innslag : Prosjektgruppens beste estimat for innslag av rømt oppdrettslaks er under 4 %.

• Moderat innslag : Prosjektgruppens beste estimat for innslag av rømt oppdrettslaks er mellom 4 % og 10 %.

• Høyt innslag : Prosjektgruppens beste estimat for innslag av rømt oppdrettslaks er over 10 %.

I omtrent halvparten av vurderingene er det relativt klart om vassdraget enten bør plasseres i gruppene som har under 4 % eller over 10 % innslag av rømt oppdrettslaks. Men spesielt for vassdragene hvor vårt beste estimat ligger mellom 4 % og 10 % er usikkerheten knyttet til klassifisering høy. De ulike metodene gir vanligvis resultater som samsvarer godt (tabell 8.1, Del 2 – Vassdragsvise rapporter), men er ikke identiske, og klassifiseringen kan i noen tilfeller bli endret hvis man velger å vektlegge forskjellige datakilder på andre måter.

Det er viktig å merke seg at denne måten å klassifisere vassdragene på ikke er identisk med systemet foreslått av Taranger mfl. (2014), siden klassifiseringen i vår rapport bygger på flere datakilder og ekspertvurderinger. Klassifiseringen er ikke ment som eneste grunnlag for tiltak basert på  Forskrift om fellesansvar for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk  (www.regjeringen.no). I tillegg vil tallmateriale og detaljer omkring observasjonene i det enkelte vassdrag være et nyttig datagrunnlag for vurdering av tilstand.

4.4 - Rømmingssituasjonen i 2023

I 2023 ble det rapportert inn et svært lavt antall rømt oppdrettslaks fra akvakulturanlegg langs kysten, sammenlignet med de fleste tidligere år. Tall fra Fiskeridirektoratet per mai 2024 viser at det ble rapportert at 1.512 oppdrettslaks rømte i 2023 (www.fiskeridir.no). Det ble rapportert inn totalt 117 potensielle rømmingshendelser, og det ble bekreftet at rømming hadde skjedd i 31 av disse tilfellene. Tallene for de siste fire årene viser en betydelig reduksjon fra 2019 da det ble rapportert at 286.662 oppdrettslaks rømte, noe som er det høyeste antallet rapportert siden det nåværende overvåkningsprogrammet ble etablert i 2014. Antallet oppdrettslaks rapportert rømt siden 1998 er vist i figur 1.1 i kapittel 1.

For 2023 var det tilfredsstillende datakvalitet til å vurdere innslag av rømt oppdrettslaks i 189 vassdrag. Kart som viser ekspertvurdering av innslaget av rømt oppdrettslaks, årsprosent og hvilke metoder som er brukt til datainnsamling i hvert vassdrag, samt detaljerte oversikter over vurderingene for hver av de 189 elvene, er tilgjengelig på xxx.no. Der vises i tillegg data fra 53 vassdrag hvor datagrunnlaget er vurdert som for begrenset til å klassifisere innslaget av rømt oppdrettslaks i 2023. Utviklingen av årsprosent og resultater fra skjellanalyser over tid er også vist.

De uveide gjennomsnittene av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket var 0,6 % og i høstfisket 3,9 % i 2023. Begge disse prosentandelene er blant de laveste i tidsserien siden programmet ble etablert i sin nåværende form i 2014. I 2022 lå estimatene noe høyere for sportsfiske med 1,1 % og noe lavere for høstfiske med 3,4%. Tallene for 2022 ble nedjustert i etterkant av publiseringen grunnet feilaktig inkludering av sportsfiske- og høstfiskeandel fra Etneelva som ikke var representative. Dette førte til en overestimering av gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i Vestland fylke, produksjonsområde 3 og hele landet. Antall elver, og hvilke elver som er inkludert i estimatene, varierer noe fra år til år, slik at gjennomsnittsverdier fra forskjellige år ikke uten videre kan sammenlignes direkte.

Gjennomsnittlig årsprosent var 2,3 % i de 121 vassdragene der denne kunne beregnes fra sports- og/eller høstfisket. I tillegg gir vassdrag med drivtelling gode data for vurdering av innslaget av rømt oppdrettslaks. Når drivtellinger ble inkludert, økte antall vurderte vassdrag til 189. I vassdrag med drivtellinger var gjennomsnittlig innslag av rømt oppdrettslaks 0,8 %, som er på samme nivå som i 2022 med 0,7 %, og disse var de laveste tallene i tidsserien. Av de totalt 189 vassdragene ble 171 vassdrag vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (< 4 %), 9 hadde høyt innslag (> 10 %), og i de øvrige 9 vassdragene ble innslaget vurdert til å være mellom 4 % og 10 %.

Uttrykt som forholdstall ser vi at 90 % av de undersøkte vassdragene vurderes å ha lavt innslag i 2023, opp fra 86 % i 2022. Andelen vassdrag vurdert til å ha middels innslag i 2023 var 5 %, mens denne andelen var 10 % i 2022. Andelen vassdrag med høyt innslag var 5 %, som er en liten økning fra nivået i 2022 med 4 %. Andelen vassdrag med høyt innslag har generelt vært lav de siste årene sammenlignet med tidligere år. For eksempel i programmets første år, 2014, ble 21 % av de 140 vassdragene vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks.

Hvordan klassifiseringen av vassdragene har utviklet seg siden 2014 er vist i figur 5.1.

Det varierer mellom regioner hvilke innsamlingsmetoder som er benyttet i vassdragene. I de sørligste fylkene øst for Rogaland er resultatene hovedsakelig basert på innsamlete skjellprøver fra sports-, høst- og stamfiske, mens drivtellinger bidrar mye til dataomfanget i Rogaland, Vestland og Nord-Norge. I tabell 5.1 er resultater fra ulike undersøkelser vist fylkesvis, mens tabell 5.2 viser resultatene fordelt på produksjonsområdene for akvakultur. Den regionale inndelingen i produksjonsområder er blant annet basert på forventninger om geografisk skala for spredning av lakseluslarver. Rømt oppdrettslaks sprer seg over større geografiske områder enn lakseluslarver, og kan spre seg til flere produksjonsområder fra en gitt rømmingslokalitet. Se forøvrig rapporten fra 2022 for en analyse av sammenhengen mellom rapporterte rømmingstall i produksjonsområdene og forekomst av rømt oppdrettslaks i vassdragene (Wennevik mfl. 2022). Vi tar likevel med en regional oversikt basert på produksjonsområder fordi dette er relevante grunnlagsdata for Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett, hvor vurderingene av ulike påvirkningsfaktorer gjøres på produksjonsområde-nivå.

Figur 5.2. Estimert andel rømt laks i sportsfiske, høstundersøkelser og drivtellinger i perioden 2014-2023

Figur 5.3. Lokalisering av vassdrag der innslaget av rømt oppdrettslaks i 2023 er vurdert til å være lavt (< 4 %, grønne sirkler), middels (4 – 10 %, gule sirkler) eller høyt (> 10 %, røde sirkler). Se kapittel 4.3 for nærmere forklaring av kategoriene. Produksjonsområde 1-13 er også vist.

I nesten alle de vurderte vassdragene med utløp langs Skagerrakkysten og i Rogaland ble det funnet lave innslag av rømt oppdrettslaks, med unntak av Audna hvor innslaget var middels (figur 5.3). I enkelte tidligere år (f.eks. 2014 og 2015) har det vært observert høye andeler rømt oppdrettslaks i enkelte vassdrag på Østlandet, men innslaget har vært lavt i denne regionen de siste årene.

Situasjonen er noe annerledes når man kommer til Vestland fylke, hvor 38 av 42 vurderte vassdrag er klassifisert til å ha mindre enn 4 % innslag av rømt oppdrettslaks, ett av vassdragene er klassifisert til å ha middels innslag, mens 3 elver har høyt innslag av rømt oppdrettslaks (Gaula i Sunnfjord, Oselva og Tysseelva). De to sistnevnte elvene ligger i Hardangerfjordregionen, som i de foregående årene har hatt høye nivåer sammenlignet med landet sett under ett.

I Møre og Romsdal er innslaget vurdert som lavt i 29 av 33 vassdrag og middels i ett, mens tre vassdrag hadde høye innslag av rømt oppdrettslaks (Drivavassdraget, Bævra og Surna). Dette fylket hadde også høyest gjennomsnittlig årsprosent.

I Trøndelag ble kun ett vassdrag vurdert til å ha høyt innslag i 2023 (Salvassdraget), ett vassdrag hadde middels innslag mens de andre vassdragene ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks.

I Nordland ble to vassdrag vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Ett vassdrag hadde middels innslag, mens 23 vassdrag hadde lavt innslag.

I Troms og Finnmark ble ingen vassdrag klassifisert til å ha over 10 % innslag av rømt oppdrettslaks, og kun tre av 33 vurderte vassdrag hadde middels innslag.

I tillegg til registreringer fra sportsfiske, høstfiske og drivtellinger, foreligger det et stort antall skjellprøver fra uttaksfiske etter rømt oppdrettslaks fra mange vassdrag. Materialet er samlet inn gjennom uttaksfiske organisert av OURO, eller fra annet organisert uttaksfiske. De aller fleste av skjellprøvene fra uttaksfiske blir, basert på skjellesing, vurdert til å være rømt oppdrettslaks. Noen få skjellprøver har vist seg å være fra villaks, samt noen prøver kategorisert som «usikre oppdrett/utsatt», «utsatt» (dvs. med bakgrunn fra kultiveringsanlegg) eller «usikre vill/utsatt». Villaksen som inngår i utfiskingsmaterialet omfatter både villaks som har blitt feilaktig avlivet som oppdrettslaks, villaks som har blitt gjenutsatt, villaks som har blitt avlivet på grunn av skader, eller avlivet av andre grunner. Se ellers nærmere omtale av utfisking av rømt oppdrettslaks i kap. 7.

5.1 - Utviklingen i andel rømt oppdrettslaks i elvene over tid

Andelen rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg mellom år. Som vist i figur 5.2 har det vært en synkende tendens i andel oppdrettslaks siden 2014, men endringene har vært små siden 2017. Vi har analysert utvikling og tidstrender i innslaget av rømt oppdrettslaks der kun vassdrag med flere år med data er inkludert figur 5.4. Her sammenlikner vi estimerte andeler fra ulike undersøkelser på en lengre tidsskala, ved å inkludere data fra høstfisket tilbake til 2006 i trendanalysene (Fiske 2013, Fiske mfl. 2014, Anon 2015, Anon 2016).

Det tilgjengelige datamaterialet for å undersøke trender i innblanding av rømt fisk i høstundersøkelsene (Fiske 2013) setter begrensninger for en detaljert og sikker analyse (Skilbrei mfl. 2011). Med disse forbeholdene har vi likevel beregnet midlere innslag av rømt oppdrettslaks for hele landet i perioden 2006–2023 med en logistisk regresjon (figur 5.4). Vi har gjort to analyser: 1) Midlere innslag med samme utvalg av vassdrag som har vært rapportert tidligere (Fiske 2013, Fiske mfl. 2014) (figur 5.4, øverste panel), 2) Midlere innslag som også inkluderer de nye vassdragene som har kommet til i 2014–2023 med minst to år med data (figur 5.4, nederste panel).

Midlere innslag av rømt oppdrettslaks i 2023 var 5,3 % for alle de undersøkte vassdragene (analyse 2) og 4,7 % i det begrensede utvalget av elver fra tidligere år (analyse 1). Merk at dette estimatet er basert på et utvalg elver og avviker fra estimatet hvor alle vassdrag er inkludert. Midlere innslag i 2023 er omtrent dobbelt så høyt som det rekordlave innslaget i 2020, men ligger fremdeles på et lavt nivå sammenliknet med den første halvdelen av tidsserien. Gjennomsnittlig innslag av rømt oppdrettslaks for de undersøkte vassdragene har variert mellom 2,6 og 16,0 % i alle de undersøkte vassdragene (analyse 2) og mellom 2,4 og 16,0 % i det begrensede utvalget av vassdrag fra tidligere år (analyse 1). Disse verdier tilsvarer en beregnet årsprosent mellom 2 og 10 %.

Det er en synkende trend som er signifikant over tid (figur 5.4). Den synkende trenden er signifikant også for de fem siste årene (2019–2023) på grunn av noe høyere estimater i 2019.

Figur 5.4. Øverste panel: Gjennomsnittlig % rømt oppdrettslaks (o) i høstundersøkelsene for årene 2006–2023 for totalt 57 vassdrag med data fra minst to år (Fiske 2013, Fiske mfl. 2014). Vassdrag som ikke var med i 2006–2012 er utelatt for å gjøre analysen mer sammenliknbar med tidligere år. Nederste panel: Som øverste panel, bortsett fra at vassdrag som har kommet i tillegg i overvåkingsprogrammet i 2014–2023 som ikke var med i tidligere trend er lagt til (totalt 73 vassdrag). I begge alternativene er utviklingen i innslag av rømt laks i perioden 2006–2023 også analysert med blandet logistisk regresjonsmodell med vassdrag som tilfeldig effekt (programmert i R: glmer(cbind(#Rømt,#Vill)~år+(1|elv), family=binomial). Prediksjoner basert på modell er vist med tykk linje (signifikant nedgående trend). Kun vassdrag med data fra minst to år er med i beregningene.

6.1 - Metode og datagrunnlag

Overvåkningsprogrammet presenterer estimater for andel rømt oppdrettslaks i vassdrag. For forvaltningsmyndighetene er det ikke bare viktig å ha informasjon om andel rømt oppdrettslaks som er i gytebestandene, men også antall og geografisk fordeling av all rømt oppdrettslaks for å kunne videreføre arbeidet med å redusere omfanget og konsekvensene av rømminger i havbruksnæringen. Estimater av antall og ikke bare andel kan gi et bedre og mer utfyllende bilde av hvordan rømt oppdrettslaks fordeler seg i tid og rom. Estimater av andel rømt oppdrettslaks vil variere med antallet villaks i vassdraget, og et gitt antall rømt oppdrettslaks i et vassdrag vil derfor kunne gi ulike andelsestimater i ulike år på grunn av variasjon i innsiget av villaks. Spesielt i små vassdrag kan dette gi store utslag. Estimater av andel rømt oppdrettslaks er imidlertid også viktige, fordi andelen rømt oppdrettslaks i en gytebestand beskriver risiko for genetisk påvirkning på den ville bestanden (Diserud mfl. 2022). Vi har tidligere sett på hvilke utfordringer som er knyttet til å lage estimater av antall rømt oppdrettslaks i vassdragene (Wennevik mfl. 2021). I årets rapport viderefører vi analysene og ser på ulike måter man kan nå fram til slike estimater på, og viser hvordan ulike tilnærminger gir ulike estimater med tilhørende usikkerhet for antallet rømt oppdrettslaks i vassdragene innenfor de ulike produksjonsområdene (PO).

Estimatene vi kommer fram til for antall representerer innsig av rømt oppdrettslaks til 250 norske laksevassdragene i løpet av sommeren og høsten. Dette inkluderer både moden og umoden rømt oppdrettslaks, samt laks som ikke nødvendigvis har nådd vassdragets gyteplasser eller oppholder seg i vassdraget under gytetidspunktet på høsten. De 250 vassdragene med innsigsestimater inkluderer 62 – 72 % av det totale årlige innsiget av norsk laks til vassdrag. Estimatene vi presenterer her inkluderer imidlertid ikke rømt oppdrettslaks som har vandret opp i de øvrige ca. 200 laksevassdragene og ytterligere ca. 800 sjøørretvassdragene som verken har overvåkningsdata eller estimert innsig av villaks. Det er viktig å understreke at Aantallsestimatene som presenteres her er derfor ikke er et estimat på all rømt oppdrettslaks som går opp i norske vassdrag, og særlig ikke et estimat for hvor mange laks som rømmer siden de fleste rømte fiskene ikke går opp i vassdrag.

Det er ulike metoder og datakilder som kan benyttes for å estimere antall rømt oppdrettslaks i vassdrag, men ingen av datakildene er tilgjengelig for alle laksevassdrag som inngår i overvåkningsprogrammet og alle metodene har tilhørende svakheter. En tilnærming for hvordan punkt- og usikkerhetsestimater for antallet rømt oppdrettslaks kan beregnes ble presentert i Wennevik mfl. (2021), der svakheter og feilkilder ved bruk av ulike datakilder og metoder ble grundig diskutert. Her vil vi kort oppsummere metoden som er benyttet i årets rapport samt de valgene som er gjort for å estimere antall rømt oppdrettslaks i 250 vassdrag for perioden 2014-2023. Antallet kan estimeres direkte, for eksempel i vassdrag med kontinuerlig overvåkning med bruk av kamera eller feller, eller antallet kan estimeres fra andel rømt oppdrettslaks og antall villaks i vassdraget. Kun et fåtall vassdrag har kontinuerlig overvåkning så denne metoden kan ikke gi et representativt bilde for hele Norge. Vi baserer derfor analysene i all hovedsak på estimert andel rømt oppdrettslaks og estimert antall villfisk i vassdraget. Andel rømt oppdrettslaks er årsprosenten utregnet fra et utvalg av bestanden hvor det foreligger prøvetaking av skjell fra sportsfiske og/eller høstfisket (se kap 2). Bestandsestimater for antall villaks som kommer inn til vassdraget (før fiske), med tilhørende usikkerhetsangivelse, beregnes av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning 2023). Bestandsestimatene er i hovedsak beregnet fra antall villaks fanget i sportsfisket og tellinger av gytefisk (hvor data på dette er tilgjengelig), eller basert på sportsfiske dividert med antatt beskatningsrate når det ikke foreligger gytefisktellinger. Datagrunnlaget inkluderer 250 norske laksebestandene som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har bestandsestimat for, og dermed også vassdrag uten overvåkningsdata på rømt oppdrettslaks. Det er også forekomster av rømt oppdrettslaks i vassdrag utover de 250 vassdragene med estimert innsig villaks, samt i sjøørretbekker, som dermed ikke blir inkludert i analysen presentert i dette kapittelet. Datagrunnlag for analysene varierer både geografisk og over tid, og har medfølgende statistisk usikkerhet samt feilkilder som påvirker tallene. Ingen av metodene kan derfor gi et presist estimat uten påvirkning fra kjente feilkilder, men ved å sammenstille resultatene fra ulike metoder kan vi få økt innsikt i hvordan antallet har utviklet seg over tid, hvordan antallet varierer mellom produksjonsområder for akvakultur (PO), og gi et sannsynlig utfallsrom for antall rømte oppdrettslaks for de 250 vassdragene.

I analysene bruker vi enkle Monte Carlo simuleringer for å estimere en sannsynlig fordeling av antallet rømt oppdrettslaks innenfor et vassdrag. Vi antar at andelen rømt oppdrettslaks i en bestand følger en logistisk fordeling, med varians som tilsvarer rapporterte konfidensintervall (se kap. 4). Videre antas det at bestandsestimatene følger en lognormal fordeling med varians som tilsvarer usikkerhetene presentert i rapporter fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning ( https://www.vitenskapsradet.no/ ). Siden bestandsestimatene beskriver villfiskbestanden, mens andelen rømt oppdrettslaks viser til både vill og rømt fisk, brukes følgende formelen for å estimere antall rømt oppdrettslaks

hvor p _rømt er andelen rømt oppdrettslaks og N _vill er antallet villaks som vandrer opp i vassdraget. Det simuleres 1000 tilfeldige verdier for p _rømt og N _vill fra de tilhørende fordelingene (logistisk og lognormal), og ved bruk av formelen ovenfor gir dette en simulert fordeling for antall rømt oppdrettslaks, hvor kvantilene fra fordelingen kan brukes som konfidensintervaller.

6.2 - Feilkilder og usikkerhetsberegninger ved estimering av antall rømt oppdrettslaks

Hovedlinjen i estimeringen av antall rømt oppdrettslaks er at for hvert vassdrag multipliserer man estimatet for andel rømt oppdrettslaks med det totale estimatet av laks i vassdraget (villaks + rømt oppdrettslaks). Estimatene har tilhørende presisjon og forventningsskjevhet (bias), der presisjon er et statistisk mål på usikkerhet mens forventningsskjevhet i hovedsak skyldes fysiske og adferdsmessige forskjeller mellom rømt og vill laks. Den statistiske usikkerheten for delprøven stammer fra at vi observerer kun et utvalg av individer fra den totale populasjonen, der usikkerheten reduseres med et økende antall prøver og forsvinner dersom hele bestanden observeres. Konfidensintervaller rundt punktestimatene beskriver denne typen usikkerhet. Forventningsskjevhet kan gi systematisk feil i punktestimater og tilhørende konfidensintervaller. Disse inkluderer feilkilder som vi kjenner og eventuelt kan prøve å ta hensyn til («kjente ukjente»), men også feilkilder vi ikke kjenner («ukjente ukjente»).

Omregning av andel rømt oppdrettslaks i sports- og høstfisket til årsprosent (se kap 2.8) vil delvis korrigere for forventningsskjevhet, men det vil fremdeles være geografiske og tidsmessige forskjeller i forventningsskjevheten som årsprosenten ikke vil korrigere for. Kjente faktorer som gir forventningsskjevhet for andel rømt oppdrettslaks, er at rømt oppdrettslaks vandrer i stor grad senere opp i vassdragene og kan være mer bitevillig enn villaks, der begge faktorene kan gi ulike sannsynligheter for at rømt oppdrettslaks og villaks fanges i henholdsvis sports- eller høstfisket. I tillegg kan fordelingen av rømt oppdrettslaks innenfor vassdragene, f.eks. forårsaket av manglende evne eller motivasjon til å nå høytliggende gyteområder som krever forsering av stryk eller fosser, påvirke andelen rømt oppdrettslaks i en delprøve tatt fra et begrenset område i vassdraget. En annen potensielt viktig årsak til forventningsskjevhet er knyttet til sannsynligheten for innsending av skjellmateriale for henholdsvis rømt og vill laks fra sportsfisket. Hvis det er større sannsynlighet for at sportsfiskere sender inn skjell fra antatt rømt enn fra antatt vill laks, kan andelen rømt oppdrettslaks estimert fra det innsendte skjellmaterialet bli høyere enn den faktiske andelen rømt oppdrettslaks fanget i sportsfisket. Dette vil i så fall gi overestimering av antall rømte oppdrettslaks fra sportsfisket. Denne forventningsskjevhet kan videre forsterkes hvis antatt vill laks har en høyere sannsynlighet for å gjennutsettes enn antatt rømt oppdrettslaks, gitt at skjellmaterialet i all hovedsak stammer fra laks som blir avlivet. Avliving av rømt oppdrettslaks og gjenutsetting av vill laks fanget i sportsfisket kan også føre til en lavere andel rømt oppdrettslaks som er i vassdraget under høstfisket, noe som medføre en forventningsskjevhet knyttet til høstfisket.

Det kan også være forventningsskjevhet for estimert antall villaks i vassdrag. Estimatene er enten basert på telling av gytefisk justert for sannsynlig observasjonsandel (forårsaket av for eksempel redusert dekningsgrad eller sikt) pluss antallet fanget i sportsfisket, eller på antallet villaks fanget under sportsfisket og antatt beskatningsrate med tilhørende usikkerhetsmål, der beskatningsraten fastsettes basert på den totale fiskeinnsatsen, fiskereguleringer i vassdraget og lokale forhold som har innvirkning på fisket, f.eks. vannføring gjennom fiskesesongen. Både når estimert antall villfisk er basert på gytefisktellinger og på beskatningsrate kan det være tilhørende forventningsskjevhet. Et tenkt eksempel er ved utilstrekkelig korrigering av antall villaks som blir observert under gytefisktellinger (observasjonsandelen) på grunn av høy vannføring eller dårlig sikt, slik at antallet villaks har en større sannsynlighet for å bli under- enn overestimert.

Det er tilnærmet umulig å korrigere for lokal variasjon i de ulike metodene benyttet til prøveinnsamling samt variasjon i fiskeatferd, og hvordan disse kan variere geografisk og tidsmessig gjennom sommeren og frem til gytetidspunktet. Statistisk usikkerhet knyttet til hvorvidt en delprøve representerer den reelle andelen rømt oppdrettslaks gir et minimumsnivå for usikkerheten knyttet til estimater på antall rømt oppdrettslaks i vassdrag. Den totale usikkerhet for antall rømt oppdrettslaks kommer fra forventningsskjevhet og statistisk usikkerhet, både for estimert antall villfisk og for andelen rømt oppdrettslaks, samt fra måten de brukes sammen (figur 6.1). Forventningsskjevhet som vi ikke korrigerer for i dette kapittelet vil redusere sannsynligheten for at det reelle antallet rømt oppdrettslaks er innenfor de estimerte konfidensintervallene.

Datagrunnlaget for andel rømt oppdrettslaks varierer mellom vassdrag. Det datagrunnlaget som dekker flest vassdrag er estimert andel rømt oppdrettslaks fra sportsfiskeprøver , der opphav (rømt oppdrettslaks eller villaks) er bestemt ut fra vekstmønster i skjell (kap 2.7 i denne rapporten). I tillegg er det høstfiske i noen utvalgte vassdrag, og de fleste vassdragene med høstfiske har også et sportsfiske. Andelen rømt oppdrettslaks i sports- og høstfisket brukes her til å estimere årsprosenten som et mål på andel rømt oppdrettslaks i vassdrag fra lakseinnsiget starter og frem til gytetidspunktet. Dette inkluderer både umoden og kjønnsmoden laks, samt rømt oppdrettslaks som vandrer ut fra vassdraget før gytetidspunktet.

For å få et minimumsmål på antall rømte oppdrettslaks i vassdrag som dekkes av overvåkningsprogrammet, har vi summert opp antall rømte oppdrettslaks tatt ut i sportsfisket, høstfisket, stamfisket, feller, drivtellinger og uttaksfiske. Dette inkluderer uttak av rømt oppdrettslaks i vassdrag i regi av OURO. For vassdrag med både drivtellinger og uttaksfiske bruker vi det høyeste registrerte antallet rømt oppdrettslaks hvis uttaksfisket var etter drivtellingene, mens vi summerer opp antallet fra disse to metodene hvis uttaksfisket var før drivtellingene.

Antallet vassdrag med prøvetaking for å estimere andel rømt oppdrettslaks varierer mellom PO-er og år. For å beregne antallet rømte oppdrettslaks for vassdragene som inngår i analysen per år eller per PO/år, oppskalerer vi antallet rømte oppdrettslaks estimert for vassdrag med prøvetaking til å gjelde alle vassdrag innenfor PO-et med estimert innsig av villaks, i henhold til andelen av det totale antallet villaksen i PO-et estimert for vassdrag med/uten overvåkningsdata. Denne tilnærmingen har som antagelse at andelen rømt oppdrettslaks estimert for vassdragene med overvåkningsdata innenfor et PO er representativ for de resterende 250 vassdragene i datagrunnlaget uten overvåkningsdata. En alternativ tilnærming vil være å oppskalere antall rømt oppdrettslaks i de utvalgte vassdragene innenfor et PO i henhold til modellert total tiltrekningskraft på rømt oppdrettslaks fra vassdrag med/uten overvåkningsdata basert på oppdrettsintensitet, vannføring og innsig av villaks (Diserud mfl. 2022). Denne tilnærmingen kan gi et mer presist oppskalert estimat på rømt oppdrettslaks innenfor et PO, men krever en utvidet analyse og ble ikke gjennomført for estimatene presentert i denne rapporten. For å analysere hvorvidt det har vært en endring i antall rømt oppdrettslaks i de utvalgte vassdragene innenfor et PO gjennom perioden 2014-2023 benytter vi en lineær modell med antall rømt oppdrettslaks som responsvariabel og år som forklaringsvariabel. Dette gjøres kun for PO som har data for minst åtte av årene i tidsperioden. Estimatene av antall rømt oppdrettslaks i de utvalgte vassdragene, som ikke nødvendigvis er uavhengige mellom påfølgende år, der den mellomårlige variasjonen kan endres i løpet av tidsperioden, og der tidsutviklingen ikke nødvendigvis er lineær, kan bryte med forutsetningene for en lineær modell. Denne analysen vil derfor kun indikere en mulig endring i antall rømte oppdrettslaks innenfor et PO over tid.

6.3 - Antall rømt oppdrettslaks i vassdrag i perioden 2014 til 2023

6.3.1 - Antall rømt oppdrettslaks estimert fra årsprosent fra sportsfiske

Basert på overvåkningsdata fra sportsfisket i 75 – 110 vassdrag blir det årlige antallet rømte oppdrettslaks som vandret opp i disse vassdragene estimert til 3 882 – 12 773 individ for perioden 2014-2023. Når estimatene fra vassdrag dekket av overvåkningsprogrammet blir oppjustert i henhold til vassdrag med manglende sportsfiske blir det årlige antallet rømt oppdrettslaks i de 250 vassdragene estimert til 5 153 – 18 895 individ pr år. For perioden 2014-2018 blir det det oppjusterte estimatet over 16 000 individer, men fra og med 2019 har det totale antallet rømte oppdrettslaks gradvis blitt lavere og estimatet for 2023 er 5 153 individ (fig 6.1A, tab 6.1). Det foreligger ingen overvåkningsdata for vassdragene innenfor PO 3 i 2014. Det totale estimatet for 2014 inkluderer ikke rømt oppdrettslaks fra PO 3 og totalantallet er derfor en underestimering sammenlignet med de etterfølgende årene. For perioden 2014-2023 er det høyeste antallet rømte oppdrettslaks i vassdrag innenfor PO 1 med over 21 000 individ, mens PO 4, 6, 7 og 13 alle hadde estimert over 11 000 rømte laks totalt sett for hele tidsperioden.

Når antallet rømt oppdrettslaks aggregeres på PO/år indikerer en lineær modell et redusert antall rømt oppdrettslaks innenfor PO 2, 3, 4, 7, 9, 10, 12, 13 laks for tidsperioden 2014-2023 (fig 6.3). For PO 1, 5, 6, 8 og 11 er det ikke indikasjoner på endring over tid.

6.3.2 - Antall rømte oppdrettslaks estimert fra både høst- og sportsfiske

Basert på overvåkningsdata fra 22-39 vassdrag med sports- og høstfiske blir det årlige antallet rømt oppdrettslaks estimert til 973 – 6 715 individer. Når disse estimatene oppjustertes for laksevassdrag med bestandsestimat, men uten tilsvarende overvåkningsdata blir antallet rømt oppdrettslaks estimert til 2 813 – 14 500 individer pr år (fig 6.2B, tab 6.1). De årlige estimatene blir påvirket av manglende prøvetaking i flere PO for flere av årene. For PO 3, 8, 9 og 13 er det kun prøvetaking i henholdsvis 3, 2, 5 og 7 år, og det foreligger ingen estimater for disse PO-ene i årene uten datagrunnlag. De totale årlige estimatene på antall rømt oppdrettslaks i de 250 vassdragene er derfor ikke direkte sammenlignbare med denne metoden. Av PO med datagrunnlag for alle år (PO 1, 2, 4, 5, 6, 7, 11, 12) hadde PO 6 og 7 det høyeste antallet rømte oppdrettslaks estimert fra både sports- og høstfisket i perioden 2014-2023, og begge PO-ene hadde over 10 000 rømte oppdrettslaks totalt for hele perioden.

Når antallet rømte oppdrettslaks aggregeres på PO/år tyder analysene med en lineær modell på et redusert antall rømt oppdrettslaks i tidsperioden 2014-2023 for PO 1, 2, 4, 7 og 10-12, mens de resterende PO-ene ikke har tilstrekkelig datagrunnlag for å analysere utvikling over tid (PO 3, 8, 9 og 13), eller ikke har indikasjoner på endring over tid (PO 5 og 6) (fig. 6.4).

Antallet vassdrag som har prøver fra høstfiske, men ingen prøver fra sportsfiske, varierer fra 2 til 8 vassdrag per år. Estimert antall rømt oppdrettslaks i vassdrag basert på årsprosenten beregnet kun ut fra høstfisket har derfor i stor grad samme mellomårlig variasjon som estimatet basert på både sports- og høstfisket. Når årsprosenten kun estimeres fra høstfisket (30-42 vassdrag pr år) blir det totale antallet rømte oppdrettslaks 1 854 – 10 157 individer for perioden 2014-2023, som oppjusteres til 4 765 – 22 538 individer pr år når vassdrag med manglende høstfiske inkluderes (tab 6.1).

Når antall rømt oppdrettslaks estimeres for vassdragene basert på årsprosent kun fra enten sportsfiske eller høstfiske, blir estimatene i gjennomsnitt høyere enn når årsprosenten beregnes fra både sport- og høstfiske for akkurat de samme vassdragene/årene. Det årlige totale antallet rømt oppdrettslaks for perioden 2014-2023 blir i gjennomsnitt 119 % og 61 % høyere når årsprosenten kun er beregnet fra henholdsvis sports- og høstfisket enn når årsprosenten er estimert fra både sports- og høstfiske.

6.4 - Totale registreringer av rømt oppdrettslaks

Totalt har det blitt registrert 13 657 rømte oppdrettslaks i vassdrag i perioden 2014-2023. I all hovedsak er dette avlivet fisk som er verifisert som rømt oppdrettslaks basert på skjellprøver, men det inkluderer også antatt rømt oppdrettslaks observert under drivtellingene som ikke nødvendigvis har blitt avlivet i et påfølgende uttaksfiske. Antallet er et minimumsestimat som i stor grad påvirkes av den totale innsatsen knyttet til prøveinnsamling, både antall vassdrag som overvåkes med de ulike metodene og innsatsen i hvert enkelt vassdrag. Modningsstadium samt geografisk og tidsmessig fordeling av disse identifiserte rømte oppdrettslaksene ble beskrevet i Wennevik mfl. (2023). Det generelle bildet er en avtagende trend over tid for antall registrerte rømte oppdrettslaks, med 378 individ i 2023 som det laveste antallet (fig 6.2C). De fleste rømte oppdrettslaksene er observert i PO 3 og PO 4, med henholdsvis 3580 og 2888 individ i løpet av perioden 2014-2023, deretter følger PO 8 og PO 7 med henholdsvis 1228 og 1225 individ. I hvert av de resterende PO-ene har det blitt registret 148 – 776 individ. Analysene med en lineær modell indikerer en avtagende trend for antall registrert rømt oppdrettslaks i løpet av perioden 2014-2023 for PO 1, 2 og 9-13, men ikke for de resterende PO-ene.

6.5 - Diskusjon

Det overordnede bildet basert på utregningene fra de ulike metodene er en nedgang i estimert antall rømte oppdrettslaks i vassdrag i perioden 2014-2023. Det er viktig å presisere at analysene er heftet med betydelig usikkerhet. Antall rømt oppdrettslaks estimert ut fra datasett fra de forskjellige prøvetakingsmetodene gir varierende resultater, men analysene tyder på at antallet rømte oppdrettslaks i vassdragene inkludert i denne analysen gradvis har blitt redusert fra i størrelsesorden 10 000 – 15 000 individ i 2014-2016 til i underkant av 5000 individ i 2023. I tillegg har antallet registrerte rømte oppdrettslaks blitt redusert i den samme tidsperioden. Det har dermed i perioden 2014-2023 vært et redusert antall rømte oppdrettslaks både for registreringer og for estimatene basert på andel rømt oppdrettslaks i sports- og høstfisket. Estimatene av antall rømte oppdrettslaks er heftet med betydelig usikkerhet knyttet til både statistisk usikkerhet og forventningsskjevhet i prøveinnsamlingen (se faktaboks). Det er viktig å være klar over at det de estimerte konfidensintervallene ikke fanger opp usikkerheten knyttet til forventningsskjevhet.

For PO 2, 10 og 12 indikerer en lineær modell en reduksjon i antall rømt oppdrettslaks når estimatene er basert på sportsfisket eller en kombinasjon av sports- og høstfisket, samt for registreringer av rømt oppdrettslaks. For PO 4 og 7 indikerer en lineær modell et redusert antall rømt oppdrettslaks i perioden når estimatene er basert på sportsfisket eller en kombinasjon av sports- og høstfisket, men disse PO-ene har ikke hatt et redusert antall registrerte rømt oppdrettslaks i løpet av perioden 2014-2023. For PO 1 og 11 indikerer en lineær modell en reduksjon i antall rømt oppdrettslaks basert på sports- og høstfiske og registreringer, mens det for PO 13 har vært indikasjoner på en reduksjon basert på sportsfiske og registreringer. Ingen av PO-ene har i perioden 2014-2023 hatt indikasjoner på en økning over tid for verken registreringer eller estimert antall rømt oppdrettslaks basert på sports- eller høstfiske.

Hvilket PO som har det høyeste estimerte antallet rømt oppdrettslaks varierer mellom år og med datagrunnlaget som brukes i utregningene, men det overordnede bildet er mindre variasjon enn man kan forvente hvis den rømte oppdrettslaksen i hovedsak kommer fra større enkeltrømminger. Det kan tyde på at den rømte fisken sprer seg ut over et stort geografisk område og/eller har varierende oppholdstid i sjøen med oppvandring til vassdrag fordelt over to eller flere år, eller at den rømte fisken i stor grad kommer fra en rekke mindre rømmingshendelser spredt utover i tid og rom. Genetikk kjørt på oppdrettslaks fanget i fellen i Etneelven over flere år tyder på at den rømte oppdrettslaks stammer fra en rekke ulike oppdrettsanlegg og rømmingsepisoder (Madhun mfl. 2023).

Analysene basert på andel rømt oppdrettslaks gitt ved årsprosenten beregnet fra sportsfisket inkluderer en rekke vassdrag spredt over hele landet. Estimert antall rømt oppdrettslaks i vassdrag med denne metoden kan gi innsikt i mellomårlig variasjon og utvikling over lengre tidsperioder for et spesifikt vassdrag eller PO. Siden datagrunnlaget har medfølgende forventningsskjevhet, kan derimot det estimerte antallet rømt oppdrettslaks og de tilhørende konfidensintervallene være en over- eller underestimering i forhold til det reelle antallet rømt oppdrettslaks. Analysene basert på både sports- og høstfisket har med et større datagrunnlag bedre forutsetninger for å gi presise estimat, men antallet vassdrag som også har høstfiske er betydelig lavere enn antall vassdrag med kun sportsfiske. I de fleste av årene 2014-2023 var det minst ett PO uten et eneste vassdrag med prøvetaking fra både sports- og høstfisket. Overordnet sett gir analyser basert på både sports- og høstfisket et lavere estimert antall rømt oppdrettslaks enn analyser kun baser på sportsfisket. En viktig årsak til at PO 1 og 13 har høye estimater av antall rømt oppdrettslaks basert på sportsfisket, selv om både oppdrettsintensiteten og antallet registrerte rømte oppdrettslaks er lav i disse regionene, er de store vassdragene med et høyt antall villfisk innenfor disse PO-ene. Årsprosenten beregnet fra kun sportsfisket blir aldri lavere enn 1.34 % selv når det ikke er rømt oppdrettslaks i sportsfiskeprøvene (se kap 2.8), og dermed vil et høyt antall villaks i vassdraget nødvendigvis føre til et relativt høyt estimat av antall rømte oppdrettslaks selv når prøvetakingen ikke har påvist rømt oppdrettslaks. Man må derfor være særskilt forsiktig med å sammenligne antall rømt oppdrettslaks mellom PO kun fra sportsfisket. Utvikling over tid innenfor PO estimert fra sportsfisket er mer troverdig, men også her vil endringer i estimert innsig av villaks over tid kunne øke usikkerheten. En annen potensielt viktig feilkilde knyttet til sportsfisket som kan ha økt andelen rømt oppdrettslaks i PO 1 og 13, er sannsynligheten for innsending av skjellmateriale for henholdsvis rømt og vill laks (se kap. 6.2).

Totalt estimert antall rømt oppdrettslaks i 250 vassdrag i perioden 2014-2013 basert på sportsfisket (95 210 individ) er ~ 7 ganger høyere enn antallet registrert i databasen til overvåkningsprogrammet (13 657 individ). Antallet registrerte rømte oppdrettslaks er til en viss grad knyttet til hvilke metoder som har blitt benyttet og den totale innsatsen som ligger bak innsamlingen, eksempelvis det totale fisketrykket, antallet vassdrag med stamfiske, og vilje og mulighet til å gjennomføre drivtellinger og uttaksfiske, og det vil derfor være geografisk og temporær variasjon i innsatsen knyttet til antallet registrerte laks. Man skal derfor være forsiktig med å trekke sterke konklusjoner basert på antallet registrerte rømte oppdrettslaks. Men overordnet sett er det ikke grunn til å anta at innsatsen har blitt betraktelig redusert i perioden 2014 – 2023. Resultatene for antall registrerte rømt oppdrettslaks underbygger derfor det overordnede bildet av et redusert antall rømt oppdrettslaks i vassdragene i flere av PO-ene i løpet av perioden 2014-2023. Det høyeste antallet registreringer var i PO 3 og 4, som er produksjonsområder med høy oppdrettsintensitet, mens antallet estimert rømt oppdrettslaks utregnet fra sportsfisket og fra kombinert sports- og høstfisket i PO 3 og 4 var lavere enn for flere andre PO-er. Antallet rømte oppdrettslaks estimert fra sportsfisket er sensitivt for datagrunnlaget, og PO 3 og 4 har flere vassdrag som enten er stengt for sportsfiske eller har strenge fangstreguleringer. Estimatene kan ha blitt påvirket av et varierende datagrunnlag for de ulike PO-ene, noe som i dette tilfellet kan ha underestimert antallet rømte oppdrettslaks i PO med sterke begrensninger i sportsfisket. Det høye antallet rømt oppdrettslaks observert i PO 3 og 4 kan også være relatert til høy overvåkninginnsats, som mange drivtellinger og tilfeller av uttaksfiske. I tillegg vil fellen i Etneelva, som er et vassdrag med en stor andel av den rømte oppdrettslaksen i PO 3, fjerne rømt oppdrettslaks før den kan bli fanget i sportsfisket. Videre har PO 3 og 4 mange relativt små vassdrag og lavt innsig av villaks, med henholdsvis ~1 og 5 % av det totale norske innsiget i grunnlagsdataene, noe som kan gjøre tiltak for å ta ut rømt oppdrettslaks enklere å gjennomføre og dermed mer effektive.

Antallet oppdrettslaks som ble rapportert rømt fra anlegg i 2023 var lavere (1 573 individ) enn det nedre konfidensintervallet for estimert antall rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2023 basert på årsprosenten utregnet fra sportsfisket, og så vidt høyere enn nedre konfidensintervall (1495 individ) for antall rømt oppdrettslaks estimert fra både sports- og høstfisket. En andel av den rømte laksen i vassdrag kan ha vært ett eller flere år i sjøen, og dermed stamme fra rømminger tidligere år, men gitt at kun en mindre andel av den rømte oppdrettslaksen vandrer opp i vassdrag, kan resultatene tyde på at rømmingstallene for 2023 er en underrapportering av det reelle antallet oppdrettslaks som rømte fra anlegg dette året. Som omtalt i kapittel 1 så er det stor usikkerhet omkring hvorvidt de rapporterte rømmingstallene gir et godt bilde av den reelle situasjonen, noe forvaltningsmyndighetene anerkjenner og er bekymret for (Fiskeridirektoratet 2023). Fiskeridirektoratet påpeker også at det hvert år er forekomster av rømt fisk som ikke kan knyttes til en rapportert hendelse. I denne rapporten har vi gjort estimater av antallet rømte oppdrettslaks som kommer til vassdragene med bestandsestimat, men det er viktig å ta med i betraktning at de aller fleste oppdrettslaks som rømmer ikke overlever frem til de går opp i et vassdrag, men dør mens de fremdeles er i sjøen (Skilbrei mfl. 2015), samt at mange mindre laks- og sjøørretvassdrag er ikke inkludert i analysene presentert i dette kapittelet.

6.6 - Anbefalinger for mer presise estimater på antall rømt oppdrettslaks

Det presenterte estimatene er en første tilnærming på totalt antall rømte oppdrettslaks i 250 norske vassdrag. En bedre forståelse av usikkerheten knyttet til disse estimatene, samt mer presise estimater forutsetter utvidete analyser som for eksempel korrigerer andelen rømt oppdrettslaks i prøvematerialet fra sportsfisket for gjenutsetting eller korrigerer for geografiske forskjeller i oppvandringstidspunkt eller fangbarhet for rømt oppdrettslaks.

En bedre forståelse av datagrunnlaget i hvert enkelt vassdrag, med bruk av direkte registreringer fra feller og gode drivtellinger i vassdrag der disse gir presise anslag på antall vill og rømt oppdrettslaks, kan også være et viktig supplement for å fremskaffe mer presise estimater på antall rømte oppdrettslaks i vassdrag. Ved å sammenligne det registrerte antallet rømt oppdrettslaks i godt overvåkede vassdrag med estimert antall basert på andel rømt oppdrettslaks og antall villaks fra de samme vassdragene, kan det avdekkes og potensielt kvantifiseres hvorvidt ulike kilder til forventningsskjevhet påvirker estimatene. Økt innsikt fra et utvalg godt overvåkede elver kan dermed være nyttig for å «kalibrere» de ulike metodene, noe som vil høyst sannsynlig vil gi mer presise totalestimater av antall rømt oppdrettslaks.

Registreringer av rømt oppdrettslaks i gytebestandene i vassdrag gjennom mange år, og konsekvenser i form av genetiske endringer i villaksbestandene i mange vassdrag, har gjort det nødvendig fiske ut rømt oppdrettslaks for å redusere påvirkning på de ville bestandene. Ofte utføres slike utfiskingsaktiviteter på høsten etter at det ordinære fisket er avsluttet, og tiltakene krever at det foreligger løyve fra Statsforvalteren. Utfisking blir utført av ulike aktører og med ulike metoder, og finansieres både av forvaltning og næringsaktører. I noen tilfeller blir utfisking organisert lokalt av fiskerlag eller elveeierlag i vassdrag hvor det erfaringsmessig forekommer mye rømt fisk, eller dersom det foreligger informasjon om høye forekomster for eksempel som følge av rømmingsepisoder i nærheten av vassdragene. I de senere årene har Fiskeridirektoratet ved flere anledninger pålagt oppdrettere å finansiere utfisking i vassdrag som del av gjenfangstfiske etter rømminger.

Fra og med høsten 2016 har det også blitt utført utfisking i vassdrag i regi av oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettslaks (OURO). Hensikten med OURO er å utføre oppgaver pålagt i Forskrift 5. februar 2015 nr. 89 om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettslaks. Ifølge forskriften skal OURO planlegge og finansiere utfisking i elver der innslaget av rømt fisk er høyt, med mål om å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander. Utfisking i regi av OURO baseres i hovedsak på utfisking året etter at det er registrert høye andeler/antall rømt oppdrettslaks i vassdraget. En oversikt over antall elver hvor det har blitt planlagt og gjennomført utfisking i regi av OURO, samt antall som har blitt tatt ut, er vist i tabell 7.1. For nærmere informasjon om utfiskingstiltakene og gjennomføring i de ulike vassdragene, se rapporter fra aktører som har deltatt i fisket på OURO sine nettsider (www.utfisking.no).

Uttaksfiske kan utføres ved en rekke metoder, og en oppsummering av aktuelle metoder er gitt i Næsje mfl. (2013). De fleste uttaksaktiviteter i OURO og en rekke andre uttaksprosjekter er basert på at rømt oppdrettslaks først identifiseres ved drivtelling/snorkling, og deretter tas ut med harpun, not eller garn. I tillegg organiseres det i flere vassdrag utfisking med stang i samarbeid med lokale grunneierlag/fiskerlag, samt enkelte steder uttak i fisketrapper eller bruk av kilenøter i estuarieområdene utenfor elvene. OURO bidrar også til å finansiere drift av fellen i Etneelva hvor all rømt oppdrettslaks sorteres ut gjennom hele sesongen. Uttaksfiske med stang utføres i hovedsak i områder hvor det lokalt er kjent at oppdrettslaks samles, ofte i nedre del av elvene, ved vandringshindre og ved utløp i sjø.

En rekke av de aktuelle utfiskingsprosjektene har blitt utført av deltakere eller samarbeidspartnere i overvåkingsprogrammet, og datamateriale fra disse er gjort tilgjengelig for denne rapporten. Informasjon om uttaksfiske i de ulike vassdragene er vist den web-baserte innsynsløsningen.. Det er bare inkludert datamateriale fra uttak hvor det foreligger kontrollerte skjellprøver av fisken, og disse er klassifisert som sikker rømt oppdrettslaks. I noen tilfeller er det ikke mulig å gjøre en sikker klassifisering ut fra skjellprøven, eller analysen viser at fisken ikke var en oppdrettslaks. Våre tall for uttak kan derfor avvike noe fra det som rapporteres i andre sammenhenger, og andre rapporter viser i noen tilfeller høyere tall for uttak enn det vi har dokumentert som tatt ut av rømt oppdrettslaks i de samme vassdragene. Det samme prinsippet anvendes på prøver fra høstfisket, stamfisket og sportsfisket. Dersom det ikke foreligger en skjellprøve (f.eks. tom skjellkonvolutt), eller skjellprøven ikke kan klassifiseres som rømt oppdrettslaks, vil disse individene ikke inkluderes som rømt oppdrettslaks i beregningsgrunnlaget for estimering av andel rømt laks. I perioden 2016-2023 utgjør skjellprøver fra uttaksfiske 48 % av skjellprøvene fra rømt oppdrettsfisk som har blitt registret i overvåkingsprogrammet (figur 7.1). Fisk som er kategorisert under «uttaksfiske» i figur 7.1 inneholder også fisk fra andre uttaksprosjekter i tillegg til OURO, men illustrerer at uttaksaktivteter har stått for en betydelig andel av den rømte oppdrettslaksen som årlig fanges og rapporteres til overvåkingsprogrammet.

Skoglund mfl. (2024) oppsummerte nylig erfaringene med uttaksfiske over en 12-årsperiode fra 63 vassdrag på Vestlandet. De fant at stangfiske hovedsakelig fanget nyrømt, umoden oppdrettslaks, mens snorkling og harpunjakt i større grad fanget større og kjønnsmodne fisk på gyteplassene. I vassdrag hvor det forelå tall på antall rømt oppdrettslaks fra drivtellinger i forkant av uttak med harpun, ble i gjennomsnitt 53 % av den observerte oppdrettslaksen tatt (Skoglund mfl. 2024). Gode data fra drivtellinger forutsetter imidlertid gode siktforhold og foreligger i hovedsak fra små og mellomstore vassdrag. Effekten av utfisking er vanskeligere å evaluere i større vassdrag hvor sikten er begrenset eller hvor fisken kan oppholde seg i innsjøer eller dype kulper i elva. I tillegg baserer drivtellinger seg på antall fisk som er i vassdraget på et gitt tidspunkt. Dersom drivtellingen gjennomføres nært gytetidspunkt vil dette gi et godt bilde på hvor mange rømte oppdrettslaks som potensielt kan bidra i gytingen. Men en slik telling er et øyeblikksbilde og fanger dermed ikke opp fisk som eventuelt har forlatt vassdraget eller som kommer opp i vassdraget etter at tellingene/uttaket er utført. Dersom tellingene er foretatt på et annet tidspunkt enn når gytingen faktisk skjer, kan det være vanskelig å vurdere hvor stor effekt uttakstiltakene totalt sett har med tanke på å redusere risikoen for innkryssing av rømt oppdrettslaks i villaksbestandene.