Populasjonsgenetikk er studiet av genetisk variasjon innenfor og blant populasjoner. Eller sagt på en annen måte, vi bruker molekylærgenetiske markører for å identifisere og kvantifisere evolusjonære relasjoner mellom individgrupper i tid og rom.
Arbeidet vårt innebærer å knytte de genetiske mønstrene til de fysiske, økologiske, biologiske og funksjonelle genetiske mekanismene som danner det vi observerer. Vi bruker også molekylærgenetiske metoder for å svare på andre relevante spørsmål knyttet til havmiljøet.
Noen av de mest grunnleggende spørsmålene innen populasjonsgenetikk er:
- Kommer fisken/organismene vi høster fra én eller flere populasjoner?
- Hvilken forbindelse er det mellom disse populasjonene i tid og rom?
- Viser disse populasjonene adaptive og/eller funksjonelle genetiske forskjeller?
- Hvilken type underliggende økologiske og evolusjonære mekanismer er der?
- Gir innsamlingsregimene våre et evolusjonært press på disse populasjonene?
- Hvordan er samspillet mellom oppdrettede og ville populasjoner?
Gruppens forskning er tett knyttet til Havforskningsinstituttets overordnede visjon om å gi kunnskap som skal danne grunnlaget for langsiktig og bærekraftig ressursbruk i havmiljøet, herunder samspillet mellom akvakultur og miljø. Hvis du for eksempel ikke vet om fisket er rettet mot én eller flere populasjoner, hvordan kan du da vite om fisket virkelig er bærekraftig? Den svakeste delen av fisket blir kanskje overutnyttet og den sterkeste delen underutnyttet? Bruk av genetikk kan gi oss svar på disse spørsmålene.
Les mer om FG Populasjonsgenetikk her: Population genetics | Institute of Marine Research (hi.no)
