Rømt og vill fisk i Etneelva 2024

Fjord- og elvelaboratoriet i Etneelva vart etablert i 2013 på bakgrunn av forvaltings-styresmaktene og havbruksnæringa sine bekymringar for ville anadrome bestandar, utfordringane med rømt oppdrettsfisk og behovet for detaljert kunnskap om vill og rømt laks.

Rømt oppdrettslaks som går opp i vassdraga og gyt, er saman med lakselus rekna som dei største miljøutfordringane ved lakseoppdrett (Taranger, et al., 2015; Forseth, et al., 2017) . Det er godt dokumentert at rømt laks har endra det genetiske materialet i mange laksebestandar i Noreg (Skaala, et al., 2006; Glover, et al., 2012; Glover, et al., 2013; Karlsson, et al., 2011; Karlsson, et al., 2016; Diserud O. H., et al., 2019; Diserud O. H., et al., 2022) og at slik innkryssing gir lågare overleving i naturen, både i elv og muligens i hav, samstundes som lakseungar der ein eller begge foreldre er oppdrettslaks, også konkurrerer om næringsressursane i vassdraga. I praksis tyder dette at når rømt oppdrettslaks gyt i eit vassdrag med villaks, kan produksjonen av både vill laks og totalmengda laks, bli redusert (McGinnity et al., 1997, 2003; Flemming et al., 2000; Skaala et al. 2012; 2019).

Etnevassdraget er det største laksevassdraget i Hardangerfjordbassenget, med ein av dei største laksebestandane i produksjonsområde 3 (Karmsund–Sotra). Vassdraget er eit nasjonalt laksevassdrag der villaksen skal ha særskilt vern mot trusselfaktorar, blant anna rømt oppdrettslaks. Registreringar av rømt fisk ved stongfiske og gytefiskteljingar viste gjennom ei årrekkje høge tal rømt oppdrettslaks i vassdraget fram til 2011, då talet på villaks gjekk kraftig opp og estimat for delen rømt fisk gjekk ned. Etter at det nasjonale pilotprosjektet, leia av Fiskeridirektoratet ( Prioriterte strakstiltak for sikring av anadrome bestandar av laksefisk i Hardangerfjordbassenget i påvente av langsiktige forvaltingstiltak ), vart avslutta hausten 2015, vedtok Havforskingsinstituttet å vidareføra drifta av stasjonen. Føremålet var å etablera ei nasjonal feltplattform for detaljstudiar av rømt oppdrettslaks, korleis bestandar av villaks som er blitt påverka gjennom innkryssing av oppdrettslaks utviklar seg over årsklassar, og i kva grad naturleg seleksjon selekterer vekk innkryssa genmateriale. Gjennom plattforma er det generert fysisk materiale og data både på rømt og vill laks og sjøaure til fleire forskingsprosjekt, overvakingsprogram og nasjonale rapportar. Uttaket av rømt fisk vart også i 2024 støtta av Oppdrettsnæringas samanslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) med NOK 500.000. Føremålet med den nasjonale feltplattforma er å:

a) Framskaffa data på rømt fisk (mengde, oppvandring, vekt, kjønnsmodning, rømingstidspunkt, genetisk samansetjing, helse) og fjerna rømlingar frå gytebestanden.

b) Generera kunnskap om korleis innkryssing av rømt oppdrettslaks påverkar fitness-relaterte eigenskapar, som vandringstidspunkt for smolt og gytefisk, hos villaks.

c) Undersøkja og beskriva i kva grad naturleg seleksjon vil selektera bort innkryssa genmateriale frå rømt oppdrettslaks over tid.

d) Framskaffa sterke dataseriar på smoltproduksjon, gytebestandar, tilvekst og sjøoverleving hos villaks og sjøaure.

e) Analysera og forklara betydninga av naturlege og menneskeskapte faktorar, blant anna lakselus og klimarelaterte endringar i vassføring og temperatur, for mellomårsvariasjonar i gytebestandar, tilvekst og sjøoverleving hos laks og sjøaure.

f) Rapportera observasjonar relatert til fiskehelse, som «vortesjuke», infeksjonar og skader, og eventuelt levera prøvemateriale til Mattilsynet eller Veterinærinstituttet.

g) Overføra og gjera tilgjengeleg datasetta på rømt laks, villaks og sjøaure til databasar ved Norsk Marint Datasenter.

h) Etablering av database med fotodokumentasjon og biologiske data for enkeltfisk (villaks, rømlingar, sjøaure, pukkellaks) for utvikling av maskinsyn for estimering av fiskestorleik og identifisering av rømt og vill laks, sjøaure, pukkellaks.

Den lakse- og sjøaureførande strekninga i Etnevassdraget er 12,2 km og samla produksjonsareal for smolt er estimert til 288 500 m ² ( www.lakseregisteret.no ). Det er to målestasjonar for vassføring, ein ved utløpet av Stordalsvatn og ein nedstraums Litledalsvatn (Sildre.NVE.no). Vassføringa i Etneelva varierer frå låg vintervassføring på rundt 2 m3sek-1 til over 30 m3sek-1 gjennom vår og sommar med toppar over 60 m3sek-1.

Den 40 m lange fella som dekkar heile tverrsnittet av elva er i drift frå april til november og fangar gjennom heile oppvandringsperioden. Prinsipp og metodikk er omtala av (Skaala, et al., 2015) . Dette gir sterke data ikkje berre på delen rømt fisk, men òg på absolutt mengde rømlingar, og grunnlag for å registrera eventuelle reelle endringar i mengda rømt fisk over år.

Kvar fisk blir handtert manuelt og klassifisert til art (laks, aure, regnbogeaure, pukkellaks) og som rømt eller vill fisk. All rømt fisk og pukkellaks blir avliva ved prøvetaking. Stadium for kjønnsmodning blir fastslått i samråd med veterinær. Det blir teke lengde og vekt av all fisk, skjelprøve for kontroll med klassifiseringa og analysar av vekstmønster. Den fenotypiske klassifiseringa av rømt og vill laks, blir kontrollert ved vekstmønster i skjelmateriale. I tillegg blir ytste del av feittfinna kutta som eit merke på at fisken er registrert i fella. Evaluering av fangsteffektivitet for vill og rømt fisk har opp gjennom åra blitt gjennomført ved ulike metodar.

Som utfyllande materiale for detaljanalysar av effektar av innkryssing frå villaks, blir ulike årsklassar og aldersgrupper av juvenil laks samla inn frå stasjonar i Nordelva og Sørelva for genetisk testing. Det er installert tre PIT-antennar i vassdraget, éin antenne i sone 1, éin oppstrøms flyteristfella og éin i fisketrappa i Håfoss, som gir utfyllande informasjon om oppvandring, særleg hos mindre sjøaure, og informasjon om fella sin effektivitet. Eit tal smolt av laks og sjøaure blir fanga inn og merka med PIT-merke for undersøkingar av tilvekst og sjøoverleving. Smolt og gytefisk blir avfotografert i QuadEye-kameratunellen for utvikling av bildebasen og utvikling av maskinsyn.

3.1 - Oppvandringsperiode, mengde og kjønnsmodning

I 2024 vart fella sett i drift 2. april og registreringa pågjekk til 31. oktober. I løpet av sesongen 2024 var det nokre dagar med noko redusert fangsteffektivitet grunna høg vassføring (figur 2), til saman 10 driftsdøgn eller ca. 5 % av driftsperioden april–oktober, mot 9 driftsdøgn (4 %) i 2023. Vi opplever i hovudsak desse episodane utover hausten når oppgangen av laks har begynna å avta. Men i slike periodar med store flaumtoppar og vanskar med reinhald, vil det mest truleg passera noko fisk.

I alt vart 3116 fiskar handsama på fella i 2024 mot 2684 i 2023, 4063 i 2022, 3746 fiskar i 2021 og 5098 fiskar i 2020. Av registreringane i 2024 var 1495 villaks, 31 rømt oppdrettslaks og 1590 sjøaure. Det ble ikkje registrert pukkellaks i Etneelva i 2024. Talet på rømlingar fanga på fella har endra seg slik: 31 (2024), 23 (2023), 53 (2022), 44 (2021), 19 (2020).

Registreringa gjennom 12-årsperioden 2013–2024 har vist stor mellomårsvariasjon i oppvandringsforløpet for villaksen og for oppdrettslaksen. Innafor same år kan det vere stor skilnad mellom vill og rømt laks, der tidspunkt for 50 % oppvandring for rømlingane einskilde år kan vere opptil 59 dagar seinare enn villaksen, medan dei andre år vandrar opp synkront. I 2024 var 50 % av villaksen vandra opp per veke 29 (veke 29 i 2023, veke 28 i 2022, veke 30 i 2021, veke 29 i 2020), medan 50 % av den rømte oppdrettslaksen var registrert etter veke 31 (veke 38 i 2023, veke 32 i 2022, veke 34 i 2021, veke 29 i 2020), to veker seinare enn villaksen (figur 3).

Oppvandringa delt i storleiksklassar, viste som før at fleirsjøvinterlaksen kjem først på plass i elva, og den minste terten sist i perioden (figur 4).

For rømlingane som var registrerte i fella i 2024, varierte storleiken frå 1,19 kg til 7,04 kg, mot 0,59 kg til 6,31 kg i 2023, 0,85–9,2 kg i 2022, 0,7–8,0 kg i 2021 og 1,7–7,2 kg i 2020. Vektfordelinga i 2024 hadde ei overvekt av individ på 3 til 6 kg, men vektfordelinga visar at det var fanga rømt oppdrettslaks i dei fleste vektgruppene (figur 6). Skjelkontrollen viste at to individ var feilbestemt i fella. Begge tilfella var fisk som fell utanom normalt utsjåande på villaks i Etne. Den eine var ein fleirgongsgytar med svært mykje pigmentering, og den andre er truleg ein aure/laks hybrid (figur 5.).

Gjennom Etne elveeigarlag sitt uttaksfiske nedstraums fella på sone 1 og 2 blei det totalt teke ut 11 rømlingar i 2024 mot 15 rømlingar i 2023, 33 i 2022, 23 i 2021 og 19 i 2020. Alle 11 vart verifiserte som rømlingar ved kontroll av skjelprøve. Av rømlingane registrerte nedstraums fella i 2024 var 4 hofisk og 7 hannfisk. Av desse var 2 kjønnsmodne (18 %) og 9 var umodne (82 %).

Dette uttaksfisket omfattar gjerne hovudsakleg umoden rømt fisk som kjem opp heilt i slutten av oppvandringsperioden og stoppar nedst i elva. Det er administrert av Statsforvaltaren og havbruksnæringa og inngår ikkje i drifta av fiskefella. Rømlingane tekne under haustfisket nedstraums fella var noko mindre enn rømlingane tekne i fella (figur 6). Storleiken varierte frå 0,8 kg til 5,6 kg mot 0,5 kg til 6,0 kg i 2023 og 0,4–5,0 kg i 2022. Hovudmengda av rømlingane tekne på haustfiske i 2024 låg på 1–3 kg, same som i 2023, og litt mindre enn i 2022 kor hovudmengda av rømlingane låg på 2,5–3,5 kg.

Av dei 29 bekrefta rømlingane registrert på fella i 2024 var 20 hofisk og 9 hannfisk, og av disse var 31 % (4 hofisk og 5 hannfisk) kjønnsmodne og 69 % (20 stk.) umodne (figur 7). I 2023 var 11 av rømlingane hofisk og 12 var hannfisk, og av disse var 39 % kjønnsmodne og 61 % umodne. (2022; 47 % kjønnsmodne og 49 % umodne, 2021; 77 % kjønnsmodne og 23 % umodne, 2020; 58 % kjønnsmodne og 42 % umodne). Delen modne rømlingar varierer frå år til år, noko som kan ha ulike årsaker. Det kan vere reelle skilnadar i gruppene av rømt fisk som vandrar opp, men det kan òg vere vanskeleg å avgjera sikkert modningsstadium hos fisk som vandrar tidleg opp i sesongen.

3.2 - Absolutt mengde og prosentdel rømt fisk

Mengda og prosentdel av rømt fisk som vandrar opp i ei elv kan variera mykje gjennom oppvandringsperioden (figur 8). I dei fleste vassdrag der ein registrerer rømt fisk i sportsfisket, haustfisket eller i stamfisket, får ein ikkje registrert gjennom heile oppvandringa, men får eit avgrensa uttak som gir eit estimat for prosentvis innslag av rømlingar i bestanden. I drivteljingar får ein betre oversikt over totalt tal fisk, men vanskar med visuell klassifisering, særleg i større vassdrag, ved høg vassføring eller uklart vatn, tilseier at drivteljingane kan underestimera talet på rømt oppdrettsfisk.

I fiskefella i Etne vert storparten av den oppvandrande rømte og ville fisken kontrollert, kvar einskild fisk inspisert og klassifisert utifrå ytre trekk og skilnadar på rømt og vill laks, som til dømes skader på finnar og finnestrålar, kroppsfasong og pigmentering. I tillegg tar ein ut skjelprøvar og prøvar til DNA som vert analysert i ettertid (Madhun, et al., 2017; Quintela, et al., 2016) . Ein styrke med registreringar i heildekkande feller som i Etneelva er at ein får ikkje berre eit estimat for prosentdel rømt fisk, men eit tal for absolutt mengde. Dette medfører at ein får eit betre talgrunnlag for å analysera mellomårsvariasjonar og årsaker til desse. Samtidig kan ein i slike heil dekkande feller fjerna den rømte fisken. I år som 2024 då fleire lakseelvar vart stengde for sportsfiske, blir datainnsamlinga i Etne ekstra viktig og bidreg til ein kontinuerleg overvaking når anna overvaking fell bort.

3.3 - Reduksjon av mengde og prosentdel rømt fisk

Fangsteffektiviteten på fella har over tid blitt evaluert ved fleire ulike metodar, a) kontroll av fisk gjennom det ordinære elvefisket, b) gjennom stamfisket om hausten og c) ved ekstra kontroll utført av dykkarar frå NORCE (Uni-Research). På fella vart det registrert 1526 laks i 2024, av desse var 29 (1,9 %) rømlingar. Etneelva opna for sportsfiske som vanleg den 15. juni, men elveigarlaget valde å stenge for fiske 25. juni ettersom innsiget med laks var lågt. I den digitale rapporteringa frå sportsfiske, Elveguiden, vart det rapportert om éin rømt oppdrettslaks nedstraums fella. Det vart ikkje rapportert fangst av rømt laks oppstraums fella. Den rapporterte rømlingen nedstraums fella vart bekrefta på skjelprøve. Alle innleverte skjelprøvar frå sportsfisket er analyserte, og det vart ikkje funne fleire rømlingar i desse prøvane. Det vart ikkje gjennomført drivtejling i 2024.

Totalt er det rapportert 43 rømlingar i Etneelva i 2024, av desse er 41 bekrefta ved skjelkontroll og to viste seg å være villaks (ein fleirgangsgyter og ein som truleg er ein hybrid mellom aure og laks): 29 i fiskefella, 1 på sportsfiske nedstraums fiskefella og 11 etter utfiske i regi av elveigarlaget. Etter skjelkontroll av dei 1495 individa som vart klassifiserte som villaks i fiskefella, blei det ikkje oppdaga fleire rømlingar.

Basert på registreringane i fiskefella og rapporteringar av sportsfisket i Elveguiden, er delen rømt fisk oppstrøms fiskefella redusert frå 1,9 % til ~ 0 % i 2024.

Gjennom perioden 2013–2024 er det registrert 947 rømte oppdrettslaks i fella, 244 rømt laks ved utfiske (figur 9), 18 871 villaks og 12 960 sjøaure.

Gjennom åra som er gått sidan etableringa, har det stadig dukka opp nye bruksområde for stasjonen. Med aukande utnytting av elv og kyst, mellom anna til havbruk og vasskraft, og endringar i klima, får forvalting og forsking no utfordringar med å analysera den relative betydninga av naturlege og menneskeskapte påverknadsfaktorar.

Difor er lange tidsseriar med god oppløysing, som materialet av laks og sjøaure i Etne, som spenner over førti år (1983 til 2024), svært viktig. Slike dataseriar krev engasjement utover det individuelle, med langsiktig og bevisst satsing og samarbeid mellom forvaltingsetatane. Det er difor etablert ei referansegruppe for Fjord- og elvelaboratoriet samansett av Statsforvaltar Vestland, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Mattilsynet, Etne kommune, Etne elveeigarlag og Havforskingsinstituttet. Referansegruppa har hatt to møter i løpet av 2024 der resultata frå Fjord- og elvelaboratoriet blei diskutera og dei ulike etatane har fått moglegheit til å til å leggja fram sine kunnskapsbehov for vidare forsking.

Hovudfokus for arbeidet ved Fjord- og elvelaboratoriet i Etne er å skapa ein heilskapleg overvaking av dei ville bestandane i elva. Vi ynskjer å blant anna ha fokus på dynamikken i dei ville bestandane og sjå på interaksjonar mellom bestandane. Vi undersøker påverknad frå ulike naturlege og menneskeskapte utfordringar som klimaforandringar, påverknad frå havbruk og liknande. Tidsseriane, den detaljerte oppløysinga i profil og bestandsstatus vi no har for laksen og sjøauren i Etneelva, gir eit unikt utgangspunkt for analysar av korleis og kor raskt naturen eventuelt restituerer bestandane når påverknadsfaktorane blir fjerna, til dømes som følgje av forvaltingstiltak mot røming og lakselus.

Samtidig framstår no Etneelva som følge av dette arbeidet, som antakeleg det mest nøyaktige målepunkt i Europa for villaks og sjøaure. Stasjonen gir data med unik oppløysing for bestandsstatus, oppvandringsforløp for gytefisk, effektar av fiske, elva sin smoltproduksjon, utvandringsforløpet for smolt av villaks og sjøaure, og marin tilvekst og overleving.

Utover dei spesifikke studiane som omhandlar rømt laks og genetisk innkryssing, er det utarbeidd ei rekkje internasjonale arbeid basert heilt eller delvis på materiale frå Fjord- og elvelaboratoriet. Det omhandlar rømingstidspunkt, opphav, spreiing (Quintela, et al., 2016) , effektar av sportsfiske (Harvey et al., 2017), fiskehelse og smitte hos rømt oppdrettslaks (Madhun et al 2017; 2023), postsmoltvandring og effektar av lakselus (Halttuen, et al., 2018) , effektar av lakselus (Bøhn, et al., 2020) , validering av drivtelling laks og sjøaure (Skoglund et al., 2021), tilvekst i havet, endringar gjennom 40 år og forklaringar (Harvey, et al., 2022) , endringar i fenologi (Besnier et al., 2022; 2023), fleirgongsgytarar (Kaland, et al., 2023) , bestandsstatus laks og sjøaure og faktorar som styrer oppvandringsforløp (Skaala et al., in prep.), samt testing av eDNA for kvantivative analyser av biomasse på laks. Fjord- og elvelaboratoriet inngår som viktig ressurs i det nye Forskingsråds-finansierte prosjektet HITLICE der materiale frå Etne vil stå sentralt i analysar av marin overleving og direkte og indirekte effektar av lakselus.