Gå til hovedinnhold

Forskningssamarbeid avgjørende for god fiskeriforvaltning


Geir, Kirkeneskonferansen, lite

Forskningsdirektør Geir Huse sier samarbeidet mellom norske og russiske havforskere er avgjørende for den gode fiskeriforvaltninga i Barentshavet. (Foto: Gunnar Sætra)

– Samarbeidet mellom norske og russiske havforskere er avgjørende for den gode fiskeriforvaltninga vi har fått til i Barentshavet, fortalte forskningsdirektør Geir Huse under Kirkeneskonferansen. Den årlige førstehåndsverdien av fisk fra Barentshavet er på omtrent 20 milliarder kroner.

Kirkeneskonferansen feirer 10-årsjubileum, og er en viktig arena for samarbeidet over grensene i nord. I år deltar tre norske og én finsk minister på konferansen. Deltakerne kommer hovedsakelig fra Norge, Finland og Russland.

Forskningsdirektør Geir Huse hadde fått i oppdrag å fortelle om det langvarige samarbeidet som norske og russiske havforskere har hatt sia slutten av 1950-tallet. Det starta med informasjonsutveksling, og i dag gjennomfører Havforskningsinstituttet årlige kartlegginger av hele økosystemet i Barentshavet sammen med kolleger fra Det polare havforskningsinstituttet i Murmansk (Pinro).

 

Møteleder Siri Lill Mannes (t.v.), kystdirektør Kirsti Slotsvik og forskningsdirektør Geir Huse i samtale om forvaltning av ressursene langs kysten og i havet. (Foto: Gunnar Sætra)

Sparer penger

Huse fortalte at det norsk-russiske havforskningssamarbeidet er viktig fordi man på den måten skaffer til veie kunnskap som er nyttig for myndighetene. Blant annet gjør det av kvotefastsettinga er kunnskapsbasert.

– Barentshavet er delt i én norsk og én russisk økonomisk sone. De kommersielle fiskebestandene vandrer mellom disse sonene og forvaltes av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Havforskerne gir råd om hvor stor kvotene bør være, og det er kostnadseffektivt at norske og russiske havforskere kartlegger området sammen, sier Huse.

Praktisk samarbeid

Huse sier forskningssamarbeidet først og fremst er av praktisk karakter, og at forskerne har stort utbytte av å gjennomføre tokt sammen. I tillegg er det årlige møter hvor man drøfter metodikk og planlegger felles forskningsprosjekter. De norsk-russiske symposiene annethvert er også en viktig del av samarbeidet.

– Der vi belyser vi forskjellige tema og utvikler vitenskapelige artikler og presentasjoner i fellesskap, sier Huse.

Forskningssamarbeidet er en del av den norsk-russiske fiskeriavtalen.

– Dermed bærer det preg av å ha en temmelig formell karakter. Samtidig har vi gode og uformelle faglige diskusjoner når norske og russiske havforskere møtes. Det er en viktig styrke ved dette samarbeidet, avslutter Huse.

 Felles forsking - felles kunnskap. Et grenseoverskridende samarbeid til etterfølgelse