Publisert: 04.07.2018 Oppdatert: 04.07.2019
Økosystemtoktet i Norskehavet gjennomføres av Norge, EU (Danmark), Færøyene og Island, og gir blant annet bestandsindeks på gytebestanden av nvg-sild.
Bestandsindeksene bygger på antall sild per aldersgruppe, og er med på å danne grunnlaget for neste års kvoteråd for nvg-sild.
Kvoterådet kommer til høsten.
Dataene fra vårens tokt ble sammenstilt på et internasjonalt toktmøte i København 19. – 21. juni.
Årets bestandsindeks er 20 prosent høyere enn fjorårets indeks. Indeksen har vært relativt stabil siden 2012, men med svingninger mellom år.
Under økosystemtoktet er silda på beitevandring i Norskehavet, og den fordeler seg som oftest sentralt i havet.
2004 var lenge den bærende årsklassen, men de to siste årene har 2013-årklassen vært den største både i antall og biomasse. Økningen i bestandsindeksen fra i fjor skyldes i hovedsak at silda i 2013 årsklassen har vokst siden i fjor, i tillegg til at årets tokt gir et høyere estimat på antall fisk i denne årsklassen.
En økning i 2014-årsklassen har også bidratt noe, og denne årsklassen var i år den nest største i antall.
2013-årsklassen var fordelt over et stort område i nordøstlige Norskehavet, men selv om den er større enn foregående årsklasser, er den ikke like stor som 2004-årsklassen var ved samme alder.
Toktet dekker også Barentshavet som er det viktigste oppvekstområdet for nvg-sild. Her er det et russisk fartøy som står for dekningen.
Årets resultat viser en høyere indeks av 2-åringer i Barentshavet enn på mange år, noe som står i samsvar med målinger gjort i fjor - som også antydet at 2016-årsklassen er betydelig.
Målingene av den unge fisken i Barentshavet er spesielt usikre, men det blir spennende å følge 2016-årsklassen fremover.
I tillegg til sild er det også fokus på plankton og kolmule. Resultatene for plankton viser en liten nedgang sammenlignet med i fjor. For kolmule var årsklassene 2014-2016 de dominerende i årets tokt.
Hele rapporten kan du lese her: IESNS_survey_report2018