Har undersøkt antibiotikaresistente bakterier i skjell

Antibiotikaresistente bakterier er et økende problem både i Norge og internasjonalt. For å få en oversikt over resistente bakterier i havet, har forskere ved Havforskningsinstituttet undersøkt 75 bakterier fra skjell fra 18 ulike steder langs kysten. Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Miljødirektoratet.

 Av de 75 bakteriene som ble undersøkt var 65 prosent resistent mot mindre enn tre forskjellige antibiotika. 33 prosent var resistent mot tre ulike antibiotika fra tre ulike klasser av antibiotika, og ble dermed definert som multiresistente.

Noen bakterier finnes naturlig i miljøet, mens andre har opphav fra mennesker eller dyr, som for eksempel tarmbakterien E.coli. Noen bakterier har egenskaper som gjør dem naturlig resistente mot enkelte antibiotika. Både disse og andre bakterier kan utvikle resistens mot antibiotika de utsettes for.

Menneskelig påvirkning som utslipp av antibiotika, kloakk eller utslipp av tungmetaller kan påvirke utviklingen av antibiotikaresistens.

– Vi undersøkte både bakterier som finnes naturlig i havet og bakterier som er tilført havet. Det er viktig å påpeke at av de 33 prosentene som var multiresistente var det mange som var naturlig forekommende miljøbakterier, og som ikke kommer fra mennesker eller dyr, sier forsker Cecilie Svanevik.

Ikke klar sammenheng med forurensede steder

Marine skjell, som blåskjell, er gjerne første leddet som fanger opp resistente bakterier i havet. Skjellene tar opp næring ved å filtrere vann, og holder samtidig tilbake partikler, inkludert bakterier. Skjellene fungerer dermed som biologiske samlestasjoner som representerer området de lever i.

Forskerne så derfor på skjell fra steder som hadde ulik grad av menneskelig påvirkning, enten høy, lav eller middels. Byfjorden i Bergen ble klassifisert som et sted med høy menneskelig påvirkning, men hadde likevel skjell med lav forekomst av bakterier som var resistent mot antibiotika eller tungmetaller.

– Vi fant ikke en økt forekomst av antibiotikaresistente bakterier på steder med høy grad av menneskelig påvirkning. Men skjellene som hadde høyest andel av multiresistente bakterier hadde også høye nivå av tarmbakterier. Dette kan bety at utslipp av kloakk kan ha betydning for antibiotikaresistens i miljøet, sier Svanevik.

Kvitter seg med tungmetall, og dermed også antibiotika

Forskerne så også på sammenhengen mellom antibiotikaresistens og resistens mot tungmetallene sink, kobber og kadmium.

Noen bakterier har utviklet måter å beskytte seg mot tungmetaller, som gjør at de beskytter seg mot antibiotika i samme slengen. Enkelte bakterier kan ta opp resistensgener fra andre bakterier som er resistente mot enkelte tungmetaller. Disse kan derfor også være resistent mot antibiotika fordi genene sitter tett sammen og deles mellom bakteriene.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet peker også på at tungmetaller som kobber, sink og kadmium har påvirkning på den generelle utviklingen av antibiotikaresistens.

- Mange av bakteriene som var resistent mot kobber, var også resistente mot antibiotika, og sterkest sammenheng ble sett mellom resistens mot kobber og antibiotikumet vancomycin, sier Svanevik.

Trygt å spise skjell

Selv om en kan finne antibiotikaresistente bakterier i skjell, er det ikke grunn til å fraråde konsum av skjellene. Ved varmebehandling forsvinner også bakteriene.

På oppdrag fra Mattilsynet, overvåker Havforskningsinstituttet hvert år norske skjell for bakterier som E. coli, en tarmbakterie som ofte brukes som en indikator for hygienisk status.

– Det er viktig at andre bakterier, som naturlig forekommende miljøbakterier, også inkluderes i en fremtidig overvåkning av antibiotikaresistens for å forstå havet sin rolle i utvikling og spredning av resistens. Kun en liten andel av bakteriene i skjellene var E. coli, sier Svanevik.

Les rapporten: Kartlegging av antibiotikaresistente bakteriar i marine skjel