Publisert: 16.10.2018 Oppdatert: 04.07.2019
I september ble 10 knølhvaler merket like ved Svenskeøya i Barentshavet, et kjent beiteområde for arten.
Nå skal de på vandring, og hvem som helst kan følge reisen deres her.
Hvalsporingen er en del av Whaletrack-prosjektet, et samarbeid mellom blant annet Havforskningsinstituttet (HI) og UiT-Norges arktiske universitet.
Forskere vet allerede at disse hvalene om høsten pleier å vandre fra Barentshavet til noen store banker utenfor øya Hispaniola i Karibien.
– Det er noen tusen kilometer. De bruker mellom to og tre måneder hver vei. Og det gjør de uten noen vesentlige beitepauser, sier Nils Øien, hvalforsker ved HI.
Det betyr likevel ikke at de tilbringer lang tid i varmen.
– En av hvalene vi fulgte i lang tid gikk ned til Karibien, snudde samme dag, og gikk opp til Barentshavet igjen, sier Øien.
Men hva er vitsen med det, lurer forskerne på. Hvorfor bruker de så mye tid og krefter på å vandre så langt for så å snu etter kort tid?
– Det vet vi egentlig ikke. Disse bankene har lenge vært et gunstig område å føde og die, men vi tror mange av hvalene tar turen av gammel vane. Vi kan nesten kalle det en evolusjonsmessig vane, sier Øien.
For forskerne har hvalsporingen i hovedsak to mål. De har allerede funnet ut hvor hvalene vandrer: Karibien.
Det andre er å finne ut hvordan knølhvalene bruker Barentshavet. Hvordan beiter de og hva beiter de på? Hvalmerkene kan forhåpentlig også gi svar på det.
– Merkene kan lese av hvilken dybde hvalene er aktive på. Dermed kan vi få et bedre bilde på hvilken mat de spiser, sier Øien.
Forskerne forventer at merkene vil fungere og sende ut signaler i minst to måneder.