Mest lus på Vestlandet og i Midt-Norge

Dette kommer fram sesongens andre framdriftsrapport med resultater fra overvåkingen av lakselus langs kysten.

• Les rapporten: Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren og sommeren 2018

– Vi ser en del lokale endringer innen landsdelene, men generelt ser vi at årets situasjon er mye lik den vi har sett de siste årene. Også i år er det Vestlandet som kommer dårligst ut når det gjelder lakselus på villfisk, sier Rune Nilsen som er prosjektleder for overvåking av lakselus på vill laksefisk ved Havforskningsinstituttet.

Litt verre i Rogaland

Etter å ha sammenlignet resultatene fra i år med 2017-resultatene, kan det ifølge forskerne se ut som det i år har vært mer lakselus i Rogaland og noe mindre i Sognefjorden.

– I Rogaland gjelder dette både for postsmolt av laks fanget med trål i ytre del av Boknafjorden og for sjøørret fanget med ruser og garn på ulike stasjoner i fjordsystemet, sier Nilsen.

…noe bedre i Sogn

I Sognefjorden fant forskerne betydelig mindre lakselus på utvandrende laks i år enn i fjor. Samtidig observerte de mye lakselus på sjøørret fra ytre Sogn.

– Dette kan tolkes som om smittepresset innover i Sognefjorden var lavere i år enn i 2017. I år får dermed laks fra elver som munner ut i Sognefjorden trolig kortere eksponeringstid for lakselus på vandringen fra elv til åpent hav, forklarer Nilsen.

Lite lus i Nord-Norge

På de fleste stasjonene i Nord-Norge ble det funnet lite lakselus i 2018.

– På stasjonene der vi observerte økning, kom denne gjerne etter at hovedtyngden av smolt hadde forlatt elvene. Dermed utgjør lakselusen først og fremst en trussel mot lokale bestander av sjøørret og sjørøye i dette området, sier Nilsen.

Siden det er forventet både høyere sjøtemperaturer og mer havbruksaktivitet i nord, påpeker Nilsen at det er viktig å følge godt med på utviklingen også i denne landsdelen. Har telt lus på mange 1000 fisk For å komme fram til resultatene i årets rapport, er det talt lus på nesten 2000 laks og i underkant av 5000 sjøørret og sjørøye.

– Fisken ble fanget med trål i seks av de store fjordsystemene. I tillegg fanget vi fisk med ruse og garn på 44 stasjoner langs det meste av kysten, sier Nilsen.

Det er viktig å treffe tidspunktet når smolten forlater elvene på næringsvandring ut i fjordene og havet. Det er da laksefisk er mest sårbar for lakselus. Overvåkingen legges derfor til våren og sommeren som er den naturlige utvandringsperioden i norske vassdrag.

• Les mer om «Norges kuleste sommerjobb for friluftsfolk?»

Bruker flere kilder for sikrere resultat

– Selv om datagrunnlaget i overvåkingsprogrammet for lakselus på vill lakselus er stort, ser vi også på annen tilgjengelig informasjon, forteller Nilsen.

Han legger til at HI sin spredningsmodell for lakselus er det beste hjelpemiddelet forskerne har for å kunne gi et troverdig bilde over status på de mange hundre bestandene med vill laksefisk langs kysten.

– Der den fysiske overvåkingen er begrenset til faste stasjoner i kortere perioder har modellen den store fordelen at den er overalt, alltid. Dette gjør det enklere å tolke resultatene fra overvåkingen. Samtidig gir det verdifull informasjon om lusesituasjonen på alle de områder og tidspunkter vi ikke har mulighet til å overvåke fysisk. Spredningsmodellen blir derfor viktig i videre analyser av datamaterialet utover høsten, forklarer Nilsen.

Analysene av alle resultat vil være klare ved årsskiftet, og blir da presentert i en rapport med alle resultatene fra årets overvåking.

• Les mer om lakselus

Nasjonalt overvåkingsprogram

Den nasjonale overvåkingen av lakselus gjøres på oppdrag for Mattilsynet. Arbeidet ledes av Havforskingsinstituttet og utføres i samarbeid med NINA og UNI Research-Miljø.