Villfisk bekrefter lusemodellen

Resultatene er nylig publisert i Plos One, og er ifølge forsker Mari Myksvoll et nytt kvalitetsstempel på lakselusmodellen.

- Vi får stadig flere bekreftelser på at resultatene fra modellen stemmer. Tidligere har vi gjort tilsvarende undersøkelse på fisk som er satt ut i vaktbur, og nå har vi altså testet mot villfisk. Begge studiene viser at modellen stemmer, sier Mari Myksvoll som er forsker og en av forfatterne bak den nye publikasjonen.

Styrker trafikklyssystemet

Havforskningsinstituttet sin lusemodell er en stor og viktig del av trafikklyssystemet. Det er basert på hvordan lus påvirker villfisk, og er myndighetene sitt system for å forvalte oppdrettsnæringen.

- Det er viktig for oss å både øke treffsikkerheten til modellen og få bekreftet at modellresultatene stemmer med observasjoner. Dette er et kontinuerlig arbeid, og de nye resultatene er et viktig skritt, sier Myksvoll.

Villfisken befinner seg ofte langt unna oppdrettsanleggene som er hovedkilden til lakselus i de norske fjordene.

- Nå når vi vet at modellen treffer godt på villfisken der den befinner seg, styrker det hele kunnskapsgrunnlaget til trafikklyssystemet, sier Myksvoll.

Modellen viser både spredning og smittepress

Modellen gir forskerne svar på hvordan lakselus sprer seg. De vet ikke nøyaktig hvor den ville fisken oppholder seg til enhver tid, men modellen gir oversikt over alle områder der det er høy risiko for at villfisk kan få lus.

- I områder med høyt smittepress vet vi nå at fisken har få muligheter til å slippe unna, forklarer Myksvoll.

Det ligger omfattende arbeid bak de nye resultatene. Hvert år fanges villaks og sjøørret gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet slik at forskerne kan undersøke hvor mye lus de har. Dermed vet de hvordan det står til med enkeltfisk i et område, og ved hjelp av modellen får de oversikt over tilstanden langs hele kysten.

- Nå har vi sammenlignet data fra overvåkningsprogrammet med resultatene fra modellen. Disse stemmer veldig godt overens, dermed vet vi at modellen er like god i hele landet og innover i fjordene, forteller Myksvoll.

Modellert lusespredning fra april og ut juli for 2016 og 2017. Legg merke til forskjell i spredning mellom de to årene.

God kunnskap avgjørende for modellen

Hun påpeker at god kunnskap om strømforhold langs kysten og inne i fjordene, samtidig som HI tar i bruk all tilgjengelig kunnskap om adferden til lakselusa, er viktige faktorer for at modellen regner riktig.

- Takket være et godt samarbeid med Meteorologisk institutt får vi oppdatert informasjon om strømforholdene, det er avgjørende for å kunne beregne hvordan lakselusene blir spredt utover, sier Myksvoll.

I tillegg er det viktig å vite hvordan lakselusene oppfører seg.

- Inne i lakselusmodellen lever modell-lusene sitt eget liv. De vandrer opp og ned i vannsøylen avhengig av lys og saltholdighet. De svømmer mot dagslyset på overflaten, men hvis saltholdigheten blir lavere enn 20 så svømmer de nedover, forklarer Myksvoll.

Lakselus er heller ikke smittsomme for fisk i hele livssyklusen, også denne kunnskapen tar modellen hensyn til.

- De tidligste stadiene (nauplier) kan ikke sette seg på fisken, men etter noen dager blir de smittsomme (kopepoditter). Da er de avhengig av å finne seg en fisk å slå seg ned på før de dør av sult, avslutter Myksvoll.

• Les mer om lakselus

Referanse

Evaluation of a national operational salmon lice monitoring system — From physics to fish