Kan unngå lus ved å ta hensyn til strøm

- Vi vet at mesteparten av lusene på villfisk i oppdrettsintensive områder kommer fra lus som er på oppdrettsanleggene. Dermed vil mindre lus på oppdrettsfisken føre til at det blir mindre lus også på villaksen, forteller forsker Ørjan Karlsen.

Også for lokaliteter som alt er i drift kan modellen vise om de ligger i et område der strømmene frakter mye lus, eller om det er akkurat dette anlegget som er en av kildene til lus i et område.

- På denne måten kan vi også se om enkelte oppdrettsanlegg bør flyttes slik at andre anlegg som ligger oppstrøms får færre lus, da får også villaksen få færre lus, sier forklarer Ingrid Johnsen.

Årstid påvirker mengde lus

Som alle dyr, blir også lakselus påvirket av temperatur og variasjoner som følge av årstider. Sjøtemperaturen er avgjørende for hvor fort lusa utvikler seg. Det betyr at den har kortere livssyklus når det er høye temperaturer og lenger når temperaturene er lave.

– Vi ser at lakselus blir transportert over større avstander om vinteren sammenlignet med våren. Likevel er grensene mellom produksjonsområdene plassert slik at lusene hovedsakelig transporteres internt i de ulike produksjonsområdene, men i liten grad mellom dem. Dette gjelder både på vinteren og våren, sier Johnsen.

Lakselus spiser på fisken

Lakselus er en parasitt som har lever på og av laksefisk. Den finnes naturlig i våre områder. Etter at oppdrettsnæringen vokste seg stor, har lusen fått mange flere verter.

– Antall oppdrettsfisk er så høyt i forhold til antall villaks at vi med sikkerhet kan si at de fleste lakselusene blir produsert på oppdrettsfisk, forteller Karlsen.
Lakselus fester seg på villaks og sjøørret i tillegg til oppdrettslaks og -ørret. Lusa spiser hud av fisken som etter hvert kan få sår.

- Villfisk kan selvfølgelig ikke avluses på samme måte som oppdrettsfisken, derfor er lakselus et stort problem for villfisken. Både vill og oppdrettet fisk overvåkes for å se hvor mye lus den har, forteller Karlsen.

Om modellen

Modellen som brukes i dette arbeidet er en versjon av modellen som er brukt både til å avgrense produksjonsområdene for oppdrett og i rådgivingsarbeidet i forbindelse med trafikklyssystemet. Analysen av modellresultatene er gjort i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne, UiM (Australia) ved Tim Dempster.

Referanser:

Samsing, F., Johnsen, I., Dempster, T., Oppedal, F. & Treml, E. A. (2017). Network analysis reveals strong seasonality in the dispersal of a marine parasite and identifies areas for coordinated management. Landscape Ecology 32, 1953-1967.

Samsing, F., Johnsen, I., Treml, E. A. & Dempster, T. (2019). Identifying ‘firebreaks’ to fragment dispersal networks of a marine parasite. International Journal for Parasitology 49, 277-286.