Totalkollaps i matfatet til de yngste torskene i sør

På slutten av 1990-tallet begynte forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) å undersøke seks områder utenfor Arendal med en ekstra finmasket strandnot. Den var i stand til å fange de minste organismene, småfisk og reker, som torskeyngel og annen fiskeyngel er helt avhengige av gjennom den første vinteren. Hver 14. dag gjennom det meste av året gjorde forskerne strandnottrekk på disse seks stedene. Dermed kunne de endelig få et innblikk i hvordan det sto til med matforsyningen til de yngste fiskene, nullåringene, som de kalles.

Nullåringene vokste opp før

Denne historien begynner imidlertid ennå tidligere.

Helt siden 1919 har havforskere gjort systematiske målinger av fiskeforekomster langs Skagerrakkysten med vanlig strandnot. Målingene gir forskerne unike muligheter til å studere hvordan marine økosystemer påvirkes over tid, og bildet er tydelig.

Kysttorsken sliter.

Før 2000 var det stor variasjon i årsklassestyrken av torsk. Det vil si at det fra år til år varierte stort hvor mye yngel forskerne fant om høsten. Denne variasjonen er et naturlig fenomen, og selv om årsklassestyrken varierte, så forskerne likevel at nullåringene stort sett overlevde til neste år.

– Hvis vi fikk mye yngel ett år, betød det mange ettåringer året etter og mange toåringer året etter det igjen, sier Tore Johannessen, forsker ved HI.

Men ikke nå lenger

Fortsatt kommer det sterke årsklasser med yngel. Men så skjer det noe.

– Problemet nå er at vi ikke ser dem igjen senere. Året etter får vi nesten ingen ettåringer i strandnoten, selv etter sterke årsklasser av nullåringer, sier Johannessen.

Den viktigste maten for nullåringene gjennom den første vinteren er småfisk og reker som nærmest eksploderer i antall ut over sensommeren og høsten.

Det vil si, sånn var det før. Nye undersøkelser viser at dette har endret seg drastisk.

Maten er nesten helt borte

Tilbake til 90-tallet og den finmaskede noten. Før dette hadde forskerne lite kjennskap til hvordan det sto til med maten til torskeyngelen. Organismene er så små at de kommer seg ut gjennom maskene i den vanlige strandnoten. Men med den nye noten kunne forskerne endelig følge utviklingen til disse småfiskene og rekene som er så viktige for nullåringene.

Mellom 1997 og 1999 gjennomførte Johannessen og kollegaene målinger av byttedyrene til torskeyngelen. I 1997 registrerte de nærmere 40 000 individer per strandnottrekk. Året etter var det en kald sommer og derfor færre av de fleste sommergyterne, så da sank det til 12 000. I 1999 gikk det opp igjen, til 50 000 individer.

Så ventet forskerne noen år før de gjennomførte nye målinger med den finmaskede strandnoten. De så en dramatisk nedgang. I 2016 og 2017 registrerte forskerne omtrent 1700 individer. I 2018 hadde dette tallet sunket til 400-500.

– Det er ikke bare torsken som skal leve av dette. Det er en stor biomasse som veldig mange er avhengige av, også sjøfugl som jakter på grunt vann, sier Johannessen.

Tallene ble publisert i en masteroppgave av Inger Aline Norberg Aanonsen i januar 2019, og Johannessen jobber med flere vitenskapelige artikler om funnene.

Brå endring i planktonsamfunnet i 2002

Fangstene av torskeyngelens yndlingsretter har stupt fra 50 000 til 500 på 19 år, men hva er det som har skjedd? Hva er årsaken til nedgangen?

Johannessen mener det i hovedsak skyldes varmere vann. Den økte temperaturen påvirker dyreplanktonet som torsken lever av de første månedene etter at den er født. I tillegg har endringene i dyreplanktonet ført til kollaps i bestandene av de små fiskene som torsken er avhengig av når den er blitt noe større, altså gjennom første høst og vinter.

I 2002 så forskerne så store og brå forandringer i planktonsamfunnet i området at de kaller det et regimeskifte.  Forandringene omfattet både planktonalger og dyreplankton, og dette har forplantet seg oppover i næringskjeden og blant annet ført til mye dårligere overlevelse av torsk.  

– Vi har også tidligere sett slike regimeskifter lokalt på Skagerrakkysten. Det bekymringsfulle ved slike skifter er at vi aldri har sett at økosystemet har kommet tilbake til slik det var, sier Johannessen.

Totalkollapsen i næringsgrunnlaget til fiskeyngel langs Skagerrakkysten er en ny konsekvens av regimeendringen i planktonsamfunnet i 2002, mener havforskeren.

– Marine økosystemer ser ut til å ha lavere tålegrense enn det enkeltartene i systemene har. Det betyr at det kan oppstå et regimeskifte før de enkelte artene i systemet er vesentlig påvirket av miljøforandringene.  Dette er skremmende fordi det nesten vil være umulig å forutsi når et regimeskifte vil skje, sier han.

1,5 grader varmere i sjøen

Siden 1980-tallet har temperaturen i sjøen langs Skagerrakkysten om sommeren steget med 1,5 grader. I Parisavtalen er målet å begrense den globale oppvarmingen til nettopp 1,5 grader.

– Bare på den økningen ser vi store effekter i fiskesamfunnene. Dette er et forvarsel om klimaendringenes innvirkning på livet i havet, sier Johannessen.

Havforskeren mener at det forskerne har observert på Skagerrakkysten er et scenario på hvordan klimaendringer kan påvirke marine økosystemer og fiskesamfunn.

– De 100 år lange målingene av fiskeforekomster langs Skagerrakkysten gjør dette til et enestående, naturlig laboratorium, sier Johannessen.