Publisert: 27.11.2019
Et av problemene for vill laksefisk er at den får lakselus på seg når den svømmer fra elva og ut i fjorden der lusene lever.
Dersom en fisk har mye lus, kan den få så store skader at den etter hvert dør. Derfor er det viktig å kunne si noe om hvilken elv fisk som blir fanget gjennom den nasjonale luseovervåkingen kommer fra.
– De nye resultatene setter oss i stand til å gi enda bedre råd til forvaltningen når det gjelder hvor hardt villaks blir rammet av lus, sier forsker Vidar Wennevik.
Resultatene brukes blant annet i rådgivingen som Havforskningsinstituttet gjør i forbindelse med trafikklyssystemet som Nærings- og fiskeridepartementet bruker til å forvalte vekst i oppdrettsnæringen.
Som del av overvåkingen av lakselus på vill laksefisk fanges det laksesmolt i fjordene med trål. Forskerne teller hvor mye lus hver enkelt fisk har, og tar også en genprøve som gjør at de kan spore hvilken elv den enkelte fisken er fra. Dermedkan en si noe om hvor mye lus fisk fra de ulike elvene har.
- Fasiten vår er resultater fra tidligere gentester som er gjort på laks i elvene. Når vi sammenligner denne fasiten med prøvene fra fisk i fjorden, kan vi se hvilken elv fisken kommer fra, forklarer Wennevik.
Ved hjelp av denne metoden kan forskerne både se og tallfeste forskjeller i lusepåslag på laks som for eksempel kommer fra elver innerst i fjordene sammenlignet med elver ytterst i fjordene.
– Dette er et stort framskritt, nå kan vi undersøke hvilke laksestammer som er hardest rammet av lakselus, sier forsker Alison Harvey.
– Fisk fra ulike elver har ulikt utvandringsmønster, og siden elvene har ulik avstand til fjordmunningen, vil det også variere mye hvor lenge smolt fra ulike elver oppholder seg i fjordene. Begge deler kan påvirke hvor mye lus de får, forklarer hun.
Harvey, A. C., M. Quintela, K. A. Glover, Ø. Karlsen, R. Nilsen, Ø. Skaala, H. Sægrov, S. Kålås, S. Knutar, and V. Wennevik. "Inferring Atlantic salmon post-smolt migration patterns using genetic assignment." Royal Society Open Science 6, no. 10 (2019): 190426.
LENKE: https://doi.org/10.1098/rsos.190426